Studentradioene: - P5 bør være ikke-kommersiell
Et utvannet radiotilbud og en utmagret lokalradiosektor vil bli resultatet av en avgift på 90 millioner og nok en kommersiell aktør på P5-frekvensen, mener redaktørene for studentradioene i Oslo, Bergen og Trondheim. De mener studentradioene har "kompetanse og mot nok til å lage knivskarp kvalitetsradio uten reklamekroner", og krever at Kultur- og kirkedepartementet må åpne for at også ikke-kommersielle aktører kan søke på P5-konsesjonen. I utgangspunktet vil departmentet ha en inngangsbillett på 160 millioner kroner.

Av Christine Viland, Esten Inge Hilmarsen og Ann Beate Tangen


Kanal 4 blir like dvask som P4
I etterkant av tildeling av P4-konsesjonen til Kanal4 har det versert en debatt rundt Kanal4s reelle muligheter til å nå sine mål om programproduksjon og til økonomisk lønnsomhet. De 160 millionene som er knyttet til P4-konsesjonen er en avgift for å kompensere for penger en tjener på salg av reklame. Kulturdepartementet har forespeilet en lignende, dog noe lavere, avgift for P5-konsesjonen. Men det er knyttet stor usikkerhet om reklamemarkedet er stort nok til å tappe ut 250 millioner, henholdsvis 160 millioner fra P4 og 90 millioner fra P5. Lars Nyres påstand om at reklamemarkedet vil øke er basert på en sammenligning med New York, og selv om ikke alle er like glade i å innrømme det, er det faktisk relativt stor forskjell på Norge og New York. Medieanalytiker Tore Østby og mediedirektør Helle Thorkildsen i Carat Intermediahar derimot begge uttalt at Kanal4 vil få det tøft økonomisk.Med en budsjettert omsetning på 200 millioner og et overskudd på 50 millioner i 2004, må Kanal 4 ha 1 million lyttere daglig.

"Det er helt urealistisk. Kanal4 kan ikke gå inn i markedet til P4 og ta over annonsørene uten dokumenterte lyttertall. Jeg tror Kanal4 er heldige om de klarer å gå i null det første driftsåret", uttalte Tore Østby til Aftenposten 7. januar i år.Programtilbudet Kanal4 har lagt opp til vil være dyrt å produsere,og dersom man ikke oppnår budsjetterte reklameinntekter kan dette i konsekvens bety at Kanal4 gradvis blir like dvask som det P4 har vært.

Feil ressursbruk
Et annet viktig aspekt ved denne debatten, som har fått lite oppmerksomhet, er konsekvensene to landsdekkende, kommersielle kanaler vil få for landets lokalradioer. I følge Norsk lokalradioforbund er det lokalradioene som øker mest i forhold til lyttertall.Siste kvartal hadde lokalradioene en lytteroppslutning på omkring 17 %, en økning på 3 % fra året før. Ved innføringen av P4 og NRK Petre i 1993 tapte lokalradioer lyttere, men siden den gang har tallene stadig klatret oppover. Snart har lokalradio samme oppslutning som før P4 og Petre gikk på lufta.

Med to landsdekkende, kommersielle kanaler gjør man tilværelsen langt vanskeligere for lokalradioer som også er avhengig av reklamekroner å overleve økonomisk. Resultatet kan bli tapte arbeidsplasser i distriktene, mangelfull lokaldekning og i konsekvens et svekket lokaldemokrati. I et verste-fall-scenario, kan konsekvensene av nok en landsdekkende kommersiell radiokanal altså bli et sterkt svekket radiotilbud, både på riksdekkende og lokalradionivå. Studentradioene utfordrer derfor Kulturdepartementet til å forhindre en slik utvikling, ved å åpne for en ikke-kommersiell søker til P5 konsesjonen.

Gi ikke-kommersielle sjansen til å bli vurdert!
Da P4-konsesjonen ble utlyst første gang for ti år siden var det ikke knyttet noen avgift til den. P4 ble en seddelpresse, og overskuddet ble tappet ut til eierne, og ikke investert i programproduksjonen. Det er for å hindre dette det nå er knyttet avgifter til konsesjonene.

Men det finnes en alternativ løsning. I stedet for å knytte en millionavgift til konsesjonen, bør Kulturdepartementet åpne for at også ikke-kommersiell aktører kan søke på P5.Studentradioene vil derfor, av de tidligere nevnte grunner, be Kulturdepartementet lage en alternativ utlysningstekst for ikke-kommersielle aktører.

Grunnen til at Studentradioene ønsker å søkeer, ikke for å tjene penger, men å formidle kulturelt mangfold i eteren. Ved å åpne for Studentradioene, eller en annen ikke-kommersiell aktør, sikrer en seg med andre ord mot en utvikling lik den P4 hadde. I stedet vil man få en aktørsom bruker alle ressurser på konseptutvikling, programproduksjon og opplæring av nye, unge journalister. Slik kan man få en smart, annerledes, kreativ og vesentlig kanal på P5-frekvensen!

Vitenskapen må fram!
"Ledere i akademia og kulturliv opptrer så sjelden i norske medier at det går på bekostning av samfunnsdebatten." Det mener professor Hege Skjeie, medforfatter av boka "Norske makteliter", som kom rett før nyttår. "Det er synd for samfunnsdebatten, og det er synd for akademia", sier hun. Vi trenger en kanal som kan gi oss mer og bedre bakgrunnsstoff. Ingen er bedre kvalifisert til dette enn Studentradioene.

Studentradioene i Oslo, Bergen og Trondheim har til sammen over 50 års erfaring, over 200 medarbeidere, og sender pr i dag ca 24 timer i døgnet, program spekka med reportasjer, intervjuer, feature, debatter og ny, norsk musikk.Vi har kompetansen, nærheten og lang erfaring i å vurdere og presentere vitenskap i en interessant innpakning. Norge kan ikke tillate seg at de viktigste diskusjonene om framtida som foregår ved universitetene ikke blir formidlet. Studentradioene er på dette grunnlag en verdig kandidat til P5-konsesjonen. Gi oss derfor sjansen til å bli vurdert.


Christine Viland, ansvarlig redaktør, Raio Nova
Esten Inge Hilmarsen, ansvarlig redaktør, Studentradioen i Trondheim
Ann Beate Tangen, ansvarlig redaktør, Studentradioen i Bergen