Ingen ekstraløfter fra Giske
Aktørene bak Den Nye Opera i Bergen fikk honnør fra kulturminister Trond Giske for at man endelig har fått et operasamarbeid opp og stå, og det på kort tid. Dette til tross blir det ingen ekstra opera-kroner til lempe for det høye tempoet. - Skal tempoet holdes oppe i år, er man avhengig av administrativ kapital. En operasatsing er og blir en tilleggsaktivitet. Derfor må det satses i tillegg, sa styreformann i Den Nye Opera, Pål W. Lorenzen under et møte mellom kulturminister Trond Giske og deler av kulturlivet i Bergen på onsdag.

Av Grethe Melby

Ettermiddagen onsdag 9.mai formidlet Ruth Grung, Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Bergen, kontakt mellom kulturminister Trond Giske og deler av byens kulturliv. Ministeren ble introdusert for virksomheten ved Kunsthøgskolen i Bergen og arbeidet med Den Nye Opera. Han fikk også høre de umiddelbare reaksjonene på filmmeldingen fra Bergens filmmiljø.

Pål W. Lorentzen, styreformann både i Den Nye Opera (DNO) og Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) åpnet møtet om opera i Bergen. Bak initiativet finner vi BFO, Den Nationale Scene (DNS), Opera Vest og Festspillene i Bergen.

Lorentzen la vekt på at målet med den bergenske operasatsingen er å bygge et sterkt operamiljø som komplementerer og beriker Oslo-satsingen.

- I Bergen er dette mulig, gjerne med prosjekter som kan spilles i Oslo. Vi håper at staten deler vår oppfatning, hele vårt arbeid står og faller på det, argumenterte Lorentzen.

Lorentzen minnet så om hvor vellykket operasatsingen hadde vært så langt. For eksempel trakk 2006-oppsetningen Tosca 6300 publikummere og fikk strålende kritikker i media. Deretter gikk Lorentzen løs på forutsetningene som må på plass dersom suksesshistorien skal forsette:

- Operaen må ha en slank prosjektorganisasjon i samspill med et nettverk av Bergens kulturliv. Det er den rette organisasjonsmodell.

Behov for administrasjonskapital

Deretter understreket han at hver av de berørte organisasjoner er bundet til sin kjernevirksomhet og at opera-arbeidet tapper krefter.

- Skal tempoet holdes oppe i år, er man avhengig av administrativ kapital. En operasatsing er og blir en tilleggsaktivitet. Derfor må det satses i tillegg, sa Lorenzen.

Sten Cranner, direktør for BFO, kom illustrerende til:

- Når orkesteret øver inn en opera må våre ordinære abonnenter ha et tilbud. Skal vi ha to til tre produksjoner hvert år, må vi tenke oss at hver produksjon krever minium to uker av orkesterets tid, der den ene uken går til prøver mens den andre går med til selve spillingen. Cranner korrigerte seg raskt overfor en smilende Per Boye Hansen, direktør for Festspillene i Bergen:

- Å gjøre Wagner er naturligvis mer omfattende. Her kan vi jo gjerne tenke oss en ukes øvingstid for hver forestillingstime, forklarte Cranner, til lett humring fra resten av møtedeltakerne.

Behov for bedre bygg

I tillegg til behovet for administrative ressurser, fikk ministeren fremlagt behovet for en utbedret infrastruktur. Stein Olav Henrichsen, konstituert operasjef ved Den Nye Opera, pekte på at Grieghallens grav ikke er stor nok til alle musikerne om man skal sette opp stykker laget etter 1910. Dette ga Egil Herman Sjursen, styreleder i Grieghallen AS, en god anledning til å presentere det store Griegalmenning-prosjektet:

- Arbeidet med en ny opera aktualiserer behovet for et nytt flerbruksbygg. Vi har allerede frigjort plassen foran Grieghallen ved å flytte parkeringen under jorden. Dermed har vi fått et flott myldreområdet ute, mens vi under jorden også har anlagt et en blackbox som allerede har vært i bruk under Bergenfest. Her er det også er mulig å rulle ut til gallamiddag, og så langt har vi fått gode tilbakemeldinger på rommet.

Lokal motstand

- Men det skal jo ikke legges skjul på at vi har støtt på enkelte problemer, fortsatte Sjursen. Han viste til motstanden mot byggingen av Nystemten, som er prosjektert over to kvartaler på oversiden av Nygårdsgaten.

- Hva er i kvartalene nå, ville kulturministeren vite.

- Hovedsaklig gamle boliger, fortalte Sjursen, som understreket at han ikke var i slekt med Riksantikvaren, men at han selv vurderte deler av området som så forfallent at man kan snakke om rønneliknende tilstander. Han svarte at det utelukkende er snakk om velforeningenes motstand.

- Vi skal ikke legge skjul på at vi avventer kommunevalget i denne saken, sa Sjursen med adresse til APs ordførerkandidat. Grung kunne supplere at forslaget til Grighallen AS hadde blitt nedstemt i Bergen bystyre:

- Venstres Anders Skoglund kom med benkeforslag under den generelle behandlingen av kulturarenaplanen. Mot AP og Høyres stemmer fikk han inn et forslag mot bruken av disse kvartalene.

Dermed ble det tydelig at Den Nye Opera ikke bare står overfor statlige utfordringer, men også har å gjøre med en lokal bremsekloss.

Ikke bare statlige kulturbygg i Oslo

Senere utdyper Grung dette forholdet overfor ballade.no:

- Det er ikke sikkert at vi trenger begge de to kvartalene Grieghallen AS ønsker seg. Men både Arbeiderpartiet og Høyre ønsket å se hele planen før bystyret tok stilling til prosjektet. I stedet fikk vi Venstres populistiske tilnærming, som stoppet planene før de var lagt frem.

Generelt er Grung opptatt av at staten nå må investere i kulturbygg også utenfor Oslo. I Bergen er behovet stort:

- I fjor hadde jeg en gjennomgang av Grieghallen-prosjektet. Først da ble jeg klar over at Grieghallen først og fremst er finansiert gjennom private midler, pluss et lite statlig beløp. Når vi i Bergen i det siste har hatt en økt kulturaktivitet, for eksempel på festivalfronten, har vi sett at Bergen mangler både innendørs og utendørsarealer som er i stand til å matche de utfordringene som kommer, enten vi snakker om konsertlokaler eller den nye Kunsthøgskolen i Bergen.

For store budsjettforventninger

Etter å også ha fått høre om behovet for et profesjonalisert operakor, var det kulturminister Trond Giskes tur. Han understreket at han først og fremst er opptatt av at folk får et godt kulturtilbud. Selve opprustningen og kompetansehevingen av bransjen er derfor en tilleggsdimensjon, ikke selve målet. Deretter ga han DNO skryt for samarbeidet og tempoet:

- Etter at departementet stilte krav til samarbeid, ser man at her er godt arbeid utført på kort tid. Jeg er innstilt på at arbeidet skal belønnes i 2008, sa Giske, som deretter ga respons på de umiddelbare behov:

- Men jeg lager altså ikke budsjett mer enn en gang i året, og budsjettet for 2007 er lagt. Som dere sikkert vet er jeg ikke særlig begeistret for folk som satser for høyt og gambler på tilgivelse i stedet for tillatelse, fortsatte Giske, og mente det kom tydelig frem av institusjonenes søknader til kulturdepartementet at de har lagt merke til at regjeringen gjennomfører et kulturløft:

- Sammen har flere av dere søkt om en tredjedel av det vi har tenkt å bruke i hele Norge. Bare Festspillene i Bergen fremstår som edruelige. Ellers er forventningspresset veldig stort, sa Giske, som understreket at en offentlig helfinansiert opera i Norge skal ligge i Oslo.

Kvalitet bør avgjøre, ikke adresse

Ordførerkandidat i Bergen, Ruth Grung mener likevel at møtet var vellykket. Hun mener at det burde være tydelig overfor ministeren at Den Nye Opera har innfridd departementets krav, og at det nå er departementets tur til å innfri:

- Mitt inntrykk er at kulturdepartementet, både under denne regjeringen og under Svarstad Haugland, har brukt samarbeidsproblemene i Bergen som en unnskyldning for ikke å bidra med statlige midler som står i forhold til den operasatsingen som har vært i Bergen. Men nå har man svart direkte på statens krav, og greid å vise at man kan levere på et høyt internasjonalt nivå.

- Det er rimelig å forvente at man får midler som svarer til kvaliteten på det kunstneriske nivået, og ikke til hvor nærme man befinner seg i Oslo, sier Grung som etterpå hadde samtaler med Giske som gjør at hun tror ministeren har tenkt å holde sin del av avtalen.