Økt bruk av norsk musikk
Kulturminister Ellen Horn svarer her på innlegg av Arve Løberg som ble publisert i Ballade.no sist torsdag. Her skriver hun bl.a. at hun er villig til å vurdere en kvoteordning for norsk musikk - på linje med Frankrike og Canada.

Av kulturminister Ellen Horn

Jeg viser til Arve Løbergs kronikk i Norsk Musikkinformasjons nettavis, Ballade.no, og aller først: La gå at jeg ikke er spesielt bevandret i innen pop og rock, hverken fra Norge eller fra utlandet, men jeg vil på det sterkeste avvise at jeg er mindre interessert i musikk enn noe annet felt i kulturpolitikken. La det være sagt med en gang: Musikkfeltet opptar meg som statsråd, og ikke minst spørsmålet om hvordan distribusjonen av norsk musikk kan bli bedre.

Radioene må vise større ansvar
Det er etter mitt syn påfallende at ikke våre riksdekkende almenkringkastings radiokanaler viser større ansvar for å prioritere norsk populærmusikk. Etter mitt syn burde norske låter med norske tekster i langt større grad komme det norske publikum til gode. Dette ga jeg også uttrykk for i tilknytning til min medvirkning i ”Sommeråpent”, da jeg snakket om disse spørsmålene med både D.D.E, Lage Fossheim og Lars Lillo Stenberg. Siden Arve Løberg i sin kronikk også beskylder meg for å være finkulturell i musikksmaken, må det vel selv for en statsråd være tillatt å nevne i en bisetning at i floraen av norske artister har De Lillos vært blant mine favoritter gjennom mange år.

Det norske språk er nå i det nye årtusenet utsatt for større press enn noen gang tidligere, og i likhet med Norsk Språkråd, mener jeg det er stor grunn til bekymring for den angloamerikanske dominansen i de fleste av mediene. Dette er særlig uheldig for barn og unge. Utviklingen av ny teknologi og globalisering stiller oss overfor utfordringer av svimlende dimensjoner, men vi må ikke bare stille oss blinde på faresignalene. Vi må også se hvordan vi kan utnytte de spennende mulighetene for økt distribusjon av norske verdier og musikk som ligger i den teknologiske utvikling, bl.a. Internett.

Tiden er så absolutt inne for å bringe spørsmålet om norsk musikkdistribusjon og formidling av norsk musikk opp på ny. Med glede tar jeg derfor opp hansken fra Arve Løberg, og ser dette som en kjærkommen anledning til å redegjøre for hvordan jeg mener satsingen på norsk musikk med norsk tekst kan styrkes.

Ny lovendring vil gagne norsk musikk
Vi har flere støtteordninger for norsk musikk. Innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer som i år er på ca. 6 mill. kroner, skal støtte og stimulere til produksjon og spredning av fonogrammer av høy kvalitet til beste for produsenter, komponister, og utøvere. I tillegg kommer Norsk Kulturråds og Kassettavgiftsfondets ordninger for innspillinger og produksjon. Tilskuddet til rytmisk musikk – både folkemusikk, jazz og rock beløper seg i inneværende år til vel 50 mill. kroner – til produksjoner, formidling, konserter og festivaler.

Til nå har det vært billigere å sende amerikansk musikk enn norsk og europeisk. En lovendring som Stortinget har vedtatt, vil gjøre slutt på dette. Endringen trer i kraft neste år, og jeg er overbevist om at dette vil bidra til mer norsk musikk i radio.

Jeg nøler ikke med å si at jeg er svært fornøyd med det foreliggende utkastet til partiprogram for Arbeiderpartiet, bl.a. fordi jeg aldri har sett en så klar vektlegging av kulturens betydning i noe annet partiprogram før. Men jeg må gi Løberg rett i at musikken vel ikke er det mest omtalte området, og med hell kunne ha vært løftet noe tydeligere frem. Til min glede har jeg fått erfare at det er en betydelig interesse for kultursakene blant partiets medlemmer. Kanskje vil denne debatten inspirere noen til å fremme forslag til endringer i forbindelse med sluttbehandlingen på Arbeiderpartiets landsmøte i november. Momsfritak er imidlertid ikke noe aktuelt tiltak slik jeg ser det, og jeg stiller meg skeptisk til Løbergs forslag om å gjøre endringer for platebransjens vedkommende.

Kvoteordning for norsk musikk på radio?
Det jeg gjerne diskuterer videre, er en kvoteordning for norsk musikk på linje med Frankrike og Canada. Slik ordninger heller ikke uproblematisk, bl.a. i forhold til internasjonale avtaler og EØS – avtalen, men det er all grunn til å undersøke hva det innebærer, og vurdere nøye om dette virkemiddelet er det mest hensiktsmessige for å sikre økt bruk av norsk musikk. Jeg vil ta problemkomplekset opp med ledelsen av de mest aktuelle kanalene, i første rekke NRK og P4.

La meg understreke at gjennom hele nittitallet har AP i Stortinget bidratt til forslag til lovreguleringer og beskyttende lovverk som tjener norsk musikk. Senest nå den nevnte loven om likestilt avgiftsinnkreving for sending av norsk og internasjonal musikk. Jeg kan forsikre om at vi i Regjeringen Stoltenberg vil følge opp den tradisjon AP har for å fremme en endringsorientert og offensiv politikk på musikkfeltet, og at også populær-musikken i denne forbindelse vil bli viet den oppmerksomheten den fortjener.

Har du innspill i denne saken, send det til ballade@mic.no.