Sentralisering og sammenslåinger
I denne andre delen av Dag Grønnstads artikkel "Fonogrammer", går han inn på distribusjons-sammenslåingen, og faghandlernes makt over hvilken musikk som kjøpes inn til butikkene. Grønnstad påpeker at så lenge musikk selges som en fysisk vare, så vil distributørene måtte tenke på lagerkonstnader, hvilket ofte medfører sentralisering, dårligere tilgjengelighet og lengre bestillingstid for detaljister og kunder.

Av Dag Grønnestad, forlagsredaktør i Fagbokforlaget

DEL 2: Distribusjonen flyttes til Sverige (Del 1 av artikkelen kan du lese her)

Musikk selges fremdeles på plastikk. Dette krever et omfattende transportarbeid for å få platene ut til platekjøperne. Platene distribueres direkte til musikkfaghandler gjennom plateselskapenes egen distribusjon, eller via grossistledd. Det er i hovedsak plateselskapenes egen distribusjon som har vært rasjonalisert de siste årene.

Music Service Oslo (MSO) var lenge dominerende som distributør på det norske markedet. Fra sommeren 1998 distribuerte selskapet også for distribusjonsselskapet Musikkoperatørene, som selv representerer 70 små og mellomstore plateselskaper innenfor de smale sjangrene. Men høsten 1999 trakk de fire største kundene, Universal, EMI, Arcade og BMG, seg ut, og MSO mistet dermed eksistensgrunnlaget. Universal, EMI og Sony etablerte ENS, et hypermoderne distribusjonsanlegg for Norge og Sverige i Borås i Sverige. Det nye anlegget innebærer ikke bare en sentralisering av den skandinaviske distribusjonen, men også dårligere tilgjengelighet og lang bestillingstid for deler av plateselskapenes portefølje. Mens MSO til enhver tid lagerførte 20 000 titler, fører det nye anlegget kun 3000-4000 titler (DN 9. september 1999).

MSO Logistikk oppsto et år seinere fra ruinene av MSO. Selskapet ble opprettet av MSO-eieren Norsk underholdningsindustri og det svenske selskapet Bonver, dels for å ta seg av distribusjonen av Bonvers underholdningsprodukter i Norge, dels for å distribuere for plateselskapet Arcade (DN 4. oktober 2000).

I kjølvannet av oppløsningen av MSO høsten 1999 sto de to viktigste norske plateselskapene, Grappa og Kirkelig Kulturverksted, i januar 2000 i spissen for etableringen av selskapet Diskos Distribusjon (DN 27. januar 2000). Diskos distribuerer i dag for Kirkelig Kulturverksted, Grappa, Tylden, Majorstudio og Naxos/Master Music, samt for Musikkoperatørene.

Ikke alle plater distribueres direkte til utsalgsstedet eller faghandelkjedenes sentraldistribusjon. Om lag 40 prosent av omsetningen går via grossistene, som hovedsakelig betjener mindre utsalgssteder og salgsstativer (racks) i dagligvareforretninger, storkiosker, bensinstasjoner, brunevareforretninger og lignende. Enkelte grossister, som Musikk Engros, leverer nesten utelukkende til faghandler. De største grossistene lagerfører mellom 5000 og 10000 fonogramtitler. Flere av dem driver også egenimport av fonogrammer.

Antallet grossister ligger stabilt omkring tretti i Norge. Musikk Engros, som selskapet heter etter at Bergen Musikk Engros kjøpte One Stop Entertainment i Kristiansand, er den største grossisten.


Faghandelkjedene tar over

Det tydeligste uttrykket for konsolideringen av platebransjen finner vi i detaljistleddet. Her har det vært en rekke kjededannelser de siste ti årene, og i dag er de fleste faghandlene organisert i kjeder.

Faghandlene teller trolig 150-200 av totalt 8 000 utsalgssteder for plater. Det er dermed 2 prosent av utsalgsstedene som genererer 60 prosent av totalomset-ningen av plater i Norge. Så mange som 107 av faghandlene er organisert i de fire største butikkjedene.

Kjededannelsene i detaljistleddet sprang opprinnelig ut av et forsøk ved begynnelsen av 1990-årene på å danne en forening for musikkfaghandler, etter modell av den britiske faghandelforeningen British Association of Record Dealers (BARD). Initiativet kom dels fra plateselskap som nok ønsket å forenkle forholdet til faghandlene. Faghandelforeningen (FHF) hadde umiddelbart kjempesuksess med et "plateskred" etter modell av mammutsalget i bokhandlene, men snart brøt flere av de største faghandlene i foreningen ut for å etablere Hysj! Hysj!-kjeden. Dette underminerte eksis-tensgrunn-laget for Faghandelforeningen, som i dag er uvirksom (Grønnestad 1999a: 30-32).

Hysj! Hysj! var lenge den største kjeden, med 37 butikker samt Internett-handel, men gikk konkurs i juni 2002. I alt 24 av butikkene drives videre av selskapet Jotunfjell Partners som kjøpte konkursboet. De siste årene har flere kjeder etablert seg på landsbasis: den Nederland-baserte kjeden Free Record Shop (22 butikker pluss nett), Oslo-selskapet Platekompaniet (9 butikker pluss nett) og den Moss-baserte Musikkverket (30 butikker). I tillegg finnes det en ren vestlandskjede, Platon (9 butikker). Platekompaniet har på kort tid bygget seg opp til å kontrollere en fjerdedel av det norske platemarkedet (Ballade 29.05.2002). Akers Mic, som etablerte en av de første butikkjedene, måtte gå til skifteretten i desember 1999, og har i dag kun fem butikker i og omkring Oslo, i tillegg til netthandel.

Kjededannelsene oppleves å true bredden i fonogramtilbudet. Kjedene kjøper gjerne inn et basisutvalg sentralt, mens de enkelte butikkene selv sørger for lokale tilpasninger i utvalget. Det er derfor grunnleggende for salget av en tittel om den blir tatt inn av kjedene eller ikke. I bransjen regner man med at kun ti faghandler har et bredt utvalg av klassisk musikk og andre smale sjangere.

Artikkelen er trykket i sin helhet i boken MedieNorge 2002 som kom ut på IJ-forlaget i høst. Boken inneholder også en mengde statistikk om fonogramområdet. Fonogramstatistikk kan du også finne på http://www.medienorge.uib.no/