Norge i pop-union med Sverige
Espen Lind. Briskeby. Lene Marlin. M2M. Ta godt vare på følelsen, for det kan bli lenge til neste gang norske låtskrivere får stor økonomisk frihet i Norge til å være kreative. Nå er det nemlig i Sverige, England og USA man må legge inn sjarmoffensiven. De store musikkforlagene legger nemlig ned sine norske avdelinger og flagger ut de kreative oppgavene til Sverige. Ikke nok med det: Nå skal selv den skandinaviske A&R-virksomheten til Warner Music i større grad samordnes med musikkforlagsdelen Warner/Chappell, som nå i prinsippet styres fra Stockholm.

Det er de Stockholm-baserte sjefene for de skandinaviske avdelingene av multiforlagene som også styrer skjebnen til sine norske avdelinger. Og de er i tur prisgitt sine detaljstyrende sjefer i London, New York og Los Angeles. Siden de få satsingene som de multinasjonale forlagene har gjort i Norge hittil ikke har gitt nok resultater, daler aktivitetsnivået nærmere mot nullpunktet og fokuset dreier seg naturlig nok nærmere svenske låtskrivere. Forlagene vil gjerne ri på suksessbølgen med Röyksopp, M2M og Lene Marlin, men ikke til hvilken som helst pris.

Ingen bryr seg nemlig om hvor en låt kommer fra så lenge den kan markedstilpasses for jordens platemarkeder. En hit er en hit er en hit. Kommer låtskriveren fra Norge, sa du? Big deal.

Warner/Chappell la ned sitt Oslo-kontor tidligere i år, men skal ifølge selskapets tidligere kreative sjef Jon Johannessen gjenoppstå i en annen form, sammen med Steinar Fjeld. Johannessen har siden nedleggelsen jobbet 50% med Warner/Chappell-katalogen gjennom sitt eget firma, Storyteller. Han sier at hans funksjon ennå ikke er klarlagt. Men Ballade har grunn til å tro at mye av premissene for Warner/Chappells drift i Norge vil bli lagt i Stockholm. Selv er han strålende fornøyd på vegne av Warner/Chappell-assosierte låtskrivere som Svein Dag Hauge, Rolf Graf, Åge Aleksandersen og Ole Paus. - For opphavsmennene er det bra at Warner/Chappell trapper opp sin virksomhet istedet for å legge den helt ned, mener han.

I dag, fredag (28. juni), er siste arbeidsdag for Warner-direktørene Sanji Tandan i Sverige, Mats Nilsson i Norge og Finn Work i Danmark. Nå skal Warner Music Europas nestsjef Gero Caccia tilbringe mye tid i Skandinavia sammen med de respektive markedssjefene og økonomisjefene i landene for å stake ut retningen for selskapet. I en pressemelding i går uttalte han at man nå ønsker å utvikle synergieffekter mellom plateselskapsdelen og forlagsdelen.

Johannessen ønsker ikke å kommentere dette. (Ballade vil ta opp dette omdiskuterte og kontroversielle temaet i en separat artikkel.)

Av de mer betydningsfulle popforlagene er det dermed bare Kenneth Lewis og Kai Robøles Waterfall og Air Chrysalis, drevet av Terje Engen ved siden av sitt eget selskap S2 Records, som er igjen i landet. Og så David Eriksen da, som har ansvaret for den Oslo-baserte satelittavdelingen av svenske Murlyn.

BMG Music Publishing har lagt ned sin norske avdeling og har et samarbeid med Oslo Recordings, som drives av deres tidligere heltidsansatte Ken Ingwersen. På EMI Music Publishings side har Stein Gimnes Johnsen allerede forlatt selskapet, og den videre fremdriften for den norske avdelingen er usikker. Henvendelser til EMI Music Publishings kontornummer blir henvist til den Stockholm-baserte avdelingen, som nylig fikk Stefan Gullberg som ny sjef etter forlagsveteranen Stefan Egmar. Johnsen kunne dessverre ikke nåes på andre måter, så Ballade kjenner ikke til hva hans eller EMIs planer er. (Men kilder sier at de ville bli sjokkert om ingen etterfølger ham). Sony/ATV Music Publishing har aldri hatt noe nærvær i Norge, mens Universal Music Publishings Helge Barra dermed er den eneste heltidsansatte personen som jobber for et multinasjonalt forlag.

Selv om forlagsbransjen er flere bunker med tusenlapper mer profitable enn plateselskapene har den blitt ridd som en mare av krav fra opphavsmenn om stadig høyere forskudd. Ihvertfall i Sverige, med låtskrivere og produsenter som Martin "Max Martin" Sandberg, Andreas Carlsson, Kristian Lundin, Per Magnusson, Anders Bagge, Arnthor Birgisson og Bloodshy. Når økonomien blir presset av svenske låtskrivere har det også konsekvenser for de øvrige skandinaviske landene, fordi Norge, Danmark og Finland sorterer under Sverige og ikke direkte til London som de fleste plateselskapene.

Ikke minst har Sveriges suksess som eksporterende popnasjon også satt en ny standard for skandinavisk forlagsdrift. Skal en norsk, dansk eller finsk låtskriver hevde seg må man i stor grad leve med å konkurrere og bli sammenlignet med de beste i Sverige. Samtidig har mange av de mest interessante og ambisiøse låtskriverne i Norge fått store kontrakter i utlandet. Det har nesten vært slik at låtskrivere ikke ønsker å ha kontrakter med norske forlagsavdelinger, sier bransjekilder som Ballade har vært i kontakt med.

Universals Barra mener at denne strømlinjeformingen ikke er et utslag av mindre tillit til norske låtskrivere og produsenter. - Det er et levende forlagsmiljø i Norge, sier han. På spørsmål om de øvrige forlagenes utflagging svarer han: - Det sier meg noe om hvor vanskelig det på mange måter er å drive forlag. Det er ikke bare for låtskrivere å komme å forlange store forskudd og tro at et forlag kan gjøre en jobb selv med verdens beste låt. Det har med timing, dyktighet og den alltid tilstedeværende flaksen å gjøre.