Punkonoklastene inntar Blaker: - Vi er fetere enn fisk!
DP Arts & Music Festival er også gjerne kjent som Disippel-punk Festivalen. Årets installasjon avholdes på Motangen i Blaker, Akershus mellom 24. og 28. juli. Nærmere 40 norske, europeiske og amerikanske artister, inkludert Maria Solheim, Frosthardr, Furia, Silver og Dreamland, står på spillelista som er satt sammen av den Oslo-baserte arrangøren Sub Church.

In the words of Johnny Rotten, Sex Pistols: - Punk var ikke ment å skulle være en bestemt musikkstil, måte å kle seg eller oppføre seg på. Alt vi ville var at folk skulle være seg selv, og glede seg i det.

Punkens røtter har fått nye vekstvilkår, og den har fått god grobunn i en festival vel de færreste har hørt om, men hvis navn er å finne på stadig fleres lepper og i mange hjerter. Dp-festivalen feirer sine syv somre 2002. Årets utgave fremstår som en unikt karaktersterk festival. Kunstnerisk integritet kommer ikke flaksende i en sekk penger. Vi har bestemt oss for å gi et aldri så lite historisk resymé og derved gi uinnvidde muligheten til å kvitte seg med prefiksene.

Festivalen ble unnfanget av en liten gruppe kristne som i sin tid kalte seg Disciple Punks. Uten egentlig å utnevne seg selv til punkere i ordets tradisjonelle forstand, men med Johnny Rottens og Guds ord som inspirasjon gikk de frimodig til verket. Enhver krim trenger et åsted, og hva var da mer naturlig enn å legge handlingen til smørøyet av Sørum kommune, Blaker, 45 minutter utenfor allfarvei.

Dp-festivalens avspark, sommeren 1996, ble tatt i en gymsal, bare noen få sekstenmetere fra det som allerede det kommende året skulle vise seg å bli festivalens fremtidige ankerfeste, Motangen festivalområde. Høy spirit og liten erfaring og kontroll satt sitt preg på tidenes første Dp. Knappe 200 deltakere, inklusive band sørget for en avsindig stemning. Senere samme år ble Disciple Punks som gruppe historie, men festivalen var kommet for å bli. Visjonen ble båret videre av noen få utvalgte førsteårs festivalgjengere, og tradisjonen tatt vare på under navnet Dp.

Utendørs arena med scene og campingområde bidrog til at konseptet for alvor begynte å ta form. Vanvittig innsats fra mange hold gjorde sitt til at Motangen ble et fett sted å tilbringe ei mini- uke som avlutning på juli hvert år. Her var det ingen som holdt seg for stor til å plukke søppel, vaske dassen eller lage mat. På den måten la man til rette for en festival de aller fleste skulle kunne pante flasker for å få med seg. Et lunefult spark til en musikalsk og åndelig intravenøs- kultur: Vi vil noe MER!

Å fastholde en integrert musikalsk profil, men samtidig ikke gå på kompromiss med evangeliet om Jesus, skulle vise seg å være vanskeligere enn hva man i utgangs- punktet hadde håpet på. Man ville kommunisere åpent om hva man trodde på, uten å legge skjul på at drivkraften og hovedtanken bak engasjementet var kjærligheten til Jesus - ønsket om å lovprise Gud. For best mulig å komme alle ønsker i møte, opprettet man en egen arena for forkynnelse og møter.

Dp har fra sin spede begynnelse trukket til seg slabedasker fra langt utover de norske småbåthavner. Fra fjerne strender som Tyskland, Nederland, England, Sverige, Danmark, Finland og USA venter man seg årlig rødhuder, hvithuder og brunhuder. Musikalsk har Dp alltid handlet om rock, men fangarmene har veivet i alle retninger. Et intenst ønske om å utfordre både seg selv og publikum har begrenset det rutinemessige og fristelsen til å tilfredstille massene.

Vårt kjære punkbegrep innebefatter selvfølgelig også kunst. Kunstgalleriet har siden fødselen i `97 vokst seg stadig større og bedre. Kombinert med en stadig økende tilstrømning fra kontinentene, ble Dp- festivalen 2001 døpt Dp Arts & Music Festival.
Bikerklubben Pilgrims har i flere år stilt villig opp som vakter, og blant dem fant festivalen også sin egen tatovør. Tyskerne fra Jesus Freaks har i to år satt sitt preg på arrangementet med sitt sagnomsuste te- telt, hvor mang en sliten sjel har kunnet kose seg med myke puter og rykende varm yogi- te.

Dp er og vil forbli en arena for uortodokse utrykksformer. Hensikten har aldri vært å musikalsk konvertere folk, men la dem møte det nye og uvante. Visjonen, identiteten og profilen ligger i blodet til arrangøren Sub Church. Det er ingen større markedskrefter som står bak og drar i trådene. Slik beholder man en kunstnerisk uavhengighet og handlefrihet som er få festivaler forunt.

Kast deg uti eller gå på vannet: Dp Arts & Music-festival 2002 blir fetere enn fisk!