Bakgrunn for Kopinor-kravet
Kopinor varslet i desember en storaksjon mot ulovlig bruk av sangtekster på Internett. Bak aksjonen stilte også NOPA, Norsk Musikkforleggerforening og Norsk Komponistforening seg. Her er den opprinnelige pressemeldingen som forklarer bakgrunnen for aksjonen.
Kopinor sender nå ut brev til 50 norske nettsteder som har lagt ut sangtekster, besifring og noter ulovlig på Internett. Eierne av nettstedene blir pålagt å fjerne ulovlig innhold umiddelbart, ellers vil de bli rettslig forfulgt, varsler Kopinor.
Det er Norsk Musikkforleggerforening som har bedt Kopinor ta affære i forhold til den ulovlige aktiviteten til nettstedene, og både NOPA (Forening for norske komponister og tekstforfattere) og Norsk Komponistforening stiller seg bak arbeidet.
Alvorlig anslag mot rettighetshavernes inntektsmuligheter
Leif A. Dramstad, leder i Norsk Musikkforleggerforening, mener at utleggingen av sangtekster og lignende på Internett er i ferd med å bli et stort problem for både opphavsmenn og musikkforlag. Han viser til at musikkverk er spesielt sårbare fordi de er lette å kopiere. Internett er i tillegg et meget kraftfullt spredningsverktøy. - Det har hele verden som nedslagsfelt, og i teorien kan alle som har tilgang hente ut musikkverk til utskrift. Piratkopieringen representerer derfor en trussel mot inntektsmulighetene som ligger i salg av sangtekster og noter. Dette er alvorlig fordi det også truer fremtidig skapende virksomhet, sier Dramstad.
Mer enn 800 verk på ett nettsted
Kopinor har i løpet av høsten utarbeidet en liste på over 50 norske nettsteder som gjengir sangtekster med bl.a. besifring ulovlig. Rundt ti nettsteder representerer alvorlige brudd på opphavsretten. De fremstår enten som profesjonelle og store "sangbøker", de har et kommersielt preg, eller tilfellene er grove fordi det er kjente institusjoner som står bak. På nettstedet Nålga har Kopinor for eksempel kunnet telle mer enn 800 verk. - Svært mange av verkene på dette nettstedet vet vi er gjengitt ulovlig, forteller Kopinor.
Grove brudd på ideelle rettigheter
På tross av at mange av nettstedene fremstår som profesjonelle ved sin størrelse og systematikk, finner vi gjennomgående grove brudd også på opphavspersonens ideelle rettigheter. Mange nettsteder unnlater å oppgi navn på den eller de som har skapt verkene, eller de krediterer feil person. Opphavspersonens navn skal alltid oppgis uansett hvor gammelt verket er.
Kunnskap viktig
Etter åndsverkloven har skaperen av et musikkverk en enerett til å fremstille eksemplar av eget verk og å gjøre det tilgjengelig for andre, for eksempel ved å legge det ut på Internett. – Retten til å råde over eget verk er selve bærebjelken i åndsverkloven. Vern av opphavsretten er sågar nedfelt i FNs menneskerettighetskonvensjon, forteller Kopinor.
Kopinor er klar over at mange nett- og musikkentusiaster ikke er kjent med reglene, og at de tror de gjør kunstnere og sangskrivere en tjeneste ved å legge ut sangene deres. – Men hvis de ikke har innhentet tillatelse til å gjøre det, underkjenner de opphavpersonens rettigheter, og undergraver inntektsmulighetene til den kunstneren de setter så høyt, advarer Kopinor.
Kopinor er opptatt av å formidle kunnskap om opphavsrett og bruk av åndsverk på Internett, og har ett viktig budskap: Spør først.
Samtykke nødvendig
For å kunne legge ut sangtekster og annet opphavsrettslig beskyttet materiale på Internett, må det innhentes samtykke fra opphavspersonen eller dennes arvinger. Er retten til å utgi verkene i form av sangbøker eller noter overdratt til et musikkforlag, må også dette kontaktes for godkjenning. – Kopinor kan være behjelpelig med å innhente tillatelse, men vi gjør oppmerksom på at rettighetshaverne står fritt til å avslå bruk, eller til å kreve vederlag, opplyser Kopinor. Er det gått 70 år fra opphavsmannens død, kan verket normalt benyttes fritt.