Panorama trenger krisehjelp
- Hvis vi ikke klarer å stable nye driftsavtaler på beina innen kort tid, står Panorama i fare for å bli lagt ned, skriver Panorama-redaktør Paul A. Nordal i dette nødropet. Panorama er landets eldste musikkmagasin på nett, men sliter i dag på grunn av de store dagsavisenes økte satsing på musikkstoff, noe som har ført til at et stramt annonsemarked er blitt enda strammere. - Vi har behov for at et nettselskap tilbyr oss gratis eller svært rimelig nettleie, og at noen kan ivareta drifting av e-posttjenester. Ellers er faren overhengende stor for at Panorama forsvinner fra nettet. Kanskje for alltid.
Av Paul A. Nordal, redaktør, panorama.no
For syv år og snart ni måneder siden. Eller for nøyaktig 402 uker siden om du vil. Nærmere bestemt den 1. mars i det herrens år 1995. Da ble Norges aller første nettbaserte musikkmagasin stablet på beina av en liten, men viljesterk gjeng bestående av idealistiske studenter i Bergen. Forrige måned hadde Panorama 1,2 millioner unike sidevisninger. Nå kan alt være slutt!
Dette var før VG og Dagbladet ble etablert på nett. Det var faktisk før noen av dagsavisene så sitt snitt til å satse på internett for å spre sine nyhetssaker. I 1995 eksisterte fremdeles et av landets største musikkmagasiner på papir. Vi snakker naturligvis om Beat, som på den tiden kom på glanset Se og Hør-papir og med mye godt og ikke minst kritisk innhold.
De idealistiske studentene i Bergen, ildsjelene bak Panorama, følte på den tiden at det etter lang tid uten andre reelle alternativer var på høy tid med en mediekanal som kunne spre plateanmeldelser og annet musikkstoff med hyppigere oppdateringer enn hva Beat var i stand til gjennom sine ti papirutgaver i året. Musikkfans landet rundt fortjente det. Mente vi.
I løpet av de to første årene gikk jungeltelegrafen om dette nye, men fremdeles hobbybaserte musikkmagasinet. En i utgangspunktet skeptisk platebransje, med selskapene i spissen, begynte så smått å se muligheter i stedet for hindringer på det store, farlige nettet, og begynte å fôre oss med plater. Og to år senere, nærmere bestemt våren 1997, ble Panorama kontaktet av et reklamebyrå som hadde en kunde som så potensialet som lå på dette store, skumle og farlige nettet. Navnet var Hansa Bryggeri. Plutselig ble vi presentert for en betraktelig lysere fremtid, hvor alt fra drift til et skikkelig apparat i ryggen var sikret i hele fem år fremover.
De fattige studentene i Bergen fikk med ett anledning til å satse for alvor på det nye musikkmagasinet i det nye, store cyberspace. Vi hoppet gladelig av en heller grå studiehverdag for å heller satse hundre prosent på utvikle konseptet videre. Men eventyret med Hansa skulle ikke vare. Allerede etter to år hoppet nemlig bryggeriet av karusellen, mens vi ble forlatt til oss selv. Panoramas ildsjeler sto tilbake ensomme, uten sikring til videre drift som det berømte bryggeriet i utgangspunktet skulle være med å bygge opp.
Men vi nektet å legge oss ned for å dø, fordi vi tross dette fremdeles anså nettet som et område med et stort potensial. Hvilket vi merket spesielt god gjennom våren og sommeren 2000. På denne tiden bladde en rekke nettselskaper tilsynelatende opp millioner av kroner (som det senere viste seg at de riktignok ikke hadde)., og de overbød hverandre for å sikre seg våre underskrifter for at nettopp Panorama skulle bli deres portal sin innholdsleverandør av musikk. Men dot.com-boblen sprakk før en avtale ble signert av alle parter, og i motsetning til alle de villige oppkjøperne har Panorama overlevd på nettet. Ihvertfall til nå.
Panorama har helt siden sommeren 1999 derfor utelukkende vært basert på frivillig arbeidsinnsats fra totalt sett mer enn femti medarbeidere. De fleste av dem har fungert som journalister. Ting som design og layout har siden ikke vært regulert, fordi det er vanskeligere å finne gratis arbeidskraft med samme innstilling på disse feltene. For halvannet år siden hadde vi riktignok noe på gang også her, men fant aldri frem til ressursene som måtte til for å følge opp. Journalistene har derimot strømmet til oss i stadig større grad, hvilket medfører at vi i dag kan skilte med rundt tredve faste medarbeidere på dette området. De har gitt en stadig økende lesergruppe daglige oppdateringer på musikkfronten. I en så stor grad at Panorama med stor sannsynlighet i dag er landets mest omfattende og største publikasjon på feltet, og som det tidsskfiftet som totalt står bak flest publiserte plateanmeldelser.
Men markedet har i samme periode tettet seg kraftig til. Dagsavisene, ledet an av de store tabloidene i Akersgata, har alle etter hvert innsett at musikk er et felt det er verdt å satse på. Så nå ser vi en samlet avisbransje slåss om oppmerksomheten hver eneste tirsdag, som hos dem alle har blitt fast musikkdag. Dette er selvsagt en positiv utvikling generelt sett, men samtidig en utvikling det blir vanskeligere og vanskeligere å henge med på rent konkurransemessig. Sammen med våre nettkonkurrenter har Panorama nemlig måttet kjempe om de samme annonsekronene. Og på nett har dette betydd stadig mindre inntekter til oss, til tross for at vi samtidig har sett og fremdeles opplever en massiv økning i antall lesere. Da hjelper det lite at statistikken viser mer enn 1,2 millioner sidevisninger hver måned. Hvilket igjen betyr at vi i stadig større grad har måttet grave dypt i egne lommer for å opprettholde driften. I tillegg til at vi nedlegger flere årsverk på dugnad i ren arbeidsinnsats for å kunne presentere musikknyheter i en jevnlig og nødvendig strøm. Men nå, etter tre år i kraftig motbakke, ser altså eventyret ut til å nærme seg slutten.
I hvertfall for en periode. Panorama har betraktelig større utgiftsposter enn hva vi får igjen på inntektssiden gjennom plagsomme og forstyrrende bannerannonser. Men samtidig har dette vært eneste mulighet for at vi i hvert fall har fått inn noe på konto, selv om det på langt nær har vært nok til å så mye som å dekke våre telefonkostnader. Det er derfor med tungt hjerte vi nå ikke ser andre muligheter enn å legge ned videre drift av avisen vår - som vi i alle år har hatt en klokketro på skal kunne lønne seg. Om ikke umiddelbart, så i alle fall på sikt.
Det nasjonale og nå privatiserte Telenor er vår aller største hindring for å kunne opprettholde en videre drift. Etter som vi er en betydelig innholdsleverandør som genererer stor trafikk på internett, gir vi store inntekter til Telenor, mens vi selv ikke ser igjen en eneste krone. Dette er et av de aller største hindrene for at idealistiske publikasjoner som vår skal kunne overleve. Panorama kan per i dag ikke betjene kostnadene ved å i det hele tatt være på nett, og har heller ingen mulighet til å gjøre opp for oss når det gjelder leie av webserver eller drifting av e-postkontoer og annet som følger med det å produsere en nettavis. Det står altså verken på innsatsvilje fra oss i redaksjonen eller ønske om å få det hele til å gå rundt. Vi kan imidlertid ikke fortsette å jobbe oss halvt i hjel for å opprettholde en virksomhet som attpåtil tar knekken på involvertes privatøkonomi.
Hvis vi ikke klarer å stable nye driftsavtaler på beina innen kort tid, står Panorama i fare for å bli lagt ned. Vi har behov for åpne telelinjer, slik at vi kommer oss på nett igjen. Vi har behov for at et nettselskap tilbyr oss gratis eller svært rimelig nettleie, og vi har behov for at noen kan ivareta drifting av e-posttjenester. Dersom disse tingene ikke er på plass i løpet av en ukes tid, er faren overhengende stor for at Panorama forsvinner fra nettet. Kanskje for alltid.
Hvis så skjer, vet dere, kjære lesere herved årsaken. Vi vil imidlertid inntil fortsette samarbeidet med gratisavisen SKUM, hvor vi leverer et fast musikkbilag. Det vil naturligvis ikke kunne bli som før med daglige oppdateringer, men er i det minste mer enn ingenting. Vi krysser våre fingre og håper på et mirakel - at hjelp vil dukke opp for å redde vår fremtid på ett eller annet vis. Inntil da vil vi benytte anledningen til å takke for all støtte og oppfølging vi har fått fra lesere og alle samarbeidspartnere i musikkbransjen.
Panorama har imidlertid ikke lagt inn årene helt ennå, og vi kommer til å publisere nye saker. Fremdeles litt fremover på nett, og senere som SKUM sitt faste musikkbilag. Hva som skjer siden vet ingen, men vi slipper ikke helt grepet. Vi har slitt i motbakke før, og mener at vi ved å samle interne krefter er i stand til å reise oss igjen. Når og hvordan vi skal få dette til er foreløpig usikkert, men håpet følger oss helt til det siste. Derfor velger jeg å avslutte med et forhåpningsfullt "på gjensyn"...