Nedlasting blir kriminelt
Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland vil nå gjøre det forbudt å laste ned musikk fra "åpenbart ulovlige kilder på internett", opplyser Dagens Næringsliv. Når loven trer i kraft vil hver enkelt som laster ned ulovlig kopiert musikk, kunne straffes. Retten til å kopiere egne plater til eget bruk består, men for dette krever IFPIs Sæmund Fiskvik avgifter på PC-er, brennere, tomme CDer, harddisker og annet utstyr som kan brukes til lovlig privatkopiering. - IFPIs økonomiske argumentasjon ville medført stryk i den videregående skole, sier EFNs nestleder, Bjørn Remseth.

Tidligere har det bare vært straffbart å gjøre ulovlig kopiert musikk tilgjengelig for andre, men nå skjerpes reglene. Et høringsnotat om gjennomføringen av INFOSOC-direktivet, som omhandler opphavsrett, vil slå fast at det blir ulovlig å laste ned musikk som åpenbart er lagt ut på nettet ulovlig. Høringsfristen blir trolig lagt til sensommeren, opplyser Kulturdepartementet.

Omfanget av musikknedlasting i Norge øker stadig, og selv om det er vanskelig å bevise effekten av det, har platebransjen hele tiden påstått at de taper salg. En undersøkelse som MMI nylig utførte for rettighetsorganisasjonen Norwaco konkluderte med at rundt 900 000 nordmenn over 15 år har lastet ned mp3-filer.

Markeds- og Mediainistituttet leverte 16. januar 2003 fra seg rapporten "Kopiering av opphavsbeskyttet innhold", som var utarbeidet for Norwaco . Dette er en organisasjon for rettighetshavere til audiovisuelle verk, der bl.a. TONO, NOPA, IFPI og Fono er medlemmer, i tillegg til en rekke andre sentrale organisasjoner i norsk kulturliv. Rapporten, som er basert på telefonintervjuer, konluderte bl.a. med at et flertall av norske hjem hadde plater med brent musikk. Mens antall CDR-plater med musikk for to år siden ble beregnet til ca. 4, 6 millioner eksemplarer, anslår MMI-rapporten at man nå snakker om i overkant av 20 millioner slike plater. Rapporten hevder videre at ca. 900 000 nordmenn over 15 år har lastet ned mp3-filer fra Internett, hvorav antall regelmessige, aktive brukere anslås til rundt 570 000 personer. Disse vil, etter innføringen av den nye loven, kunne straffeforfølges.

IFPIs Sæmund Fiskvik har tidligere uttalt til Ballade at han mener "den utstrakte kopieringen til harddisk, som ofte medfører at musikken havner på Internett, har løpt løpsk". Platebransjens fremste verktøy i så måte er de ofte utskjelte kopisperrene, som ikke hindrer brenning av fra CD til CD, men gjør det vanskeligere å overføre musikken til andre lagringsmedier.

- Jeg liker for så vidt ikke at folk kopierer musikk i det hele tatt, men den genuint private kopieringen ser vi på som lite problematisk, selv om det er opplagt at vi taper omsetning på den også, sa Fiskvik til Ballade i januar.

For å kompensere for dette, krever nå Fiskvik ifølge DN at Kulturministeren innfører vederlagsavgift på PCer brennere, tomme CDer, harddisker og annet utstyr som kan brukes til lovlig privatkopiering.

- Dette viser igjen at platebransjen ser kundene som sine fremste fiender. At de gjør alt de kan for å kjempe mot dem, er ikke noe nytt, sier Bjørn Remseth, nestleder i Elektronisk Forpost Norge (EFN), som er en rettighetsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet.

- Platebransjen forsøker nå å sette premissene i denne saken ved å hevde at artistene blir skadelidende av den nedlasting fra nett og privat kopiering, noe som på ingen måte er bevist. Inntil noen kommer med særdeles gode grunner for at vi skal tro på at dette er tilfellet, er det all grunn til å tvile på at denne hypotesen stemmer, sier Remseth.
At IFPI søker få avgiftsbelagt datautstyr og lagringsmedier, mener Remseth at er urimelig

- Kulturministeren skal huske at hvis hun går inn for at alle lagringsmedier skal avgiftsbelegges på grunn av potensiell musikkopiering, straffer det også alle som bruker utstyret til andre ting. Den eneste grunnen til at musikkindustrien får til dette, er at de er flinke til å føre seg politisk, og gjerne vil etablere et sugerør ned i en avgiftspott. De sier selv at de er i ferd med å miste kontrollen over distribusjonen, dermed er det fint å få etablert at de vil ta pengene fra avgift på generell IT-infrastruktur - fordi dette er en inntekt de kan påberope seg retten til uten å bevise noe som helst.

Men de enorme nedlastingstallene, økningen av antall brente CDer med musikk på per hjem, og et enormt oppsving i salget av tomme CD-plater beviser vel noe?

- Det eneste det beviser er at mange har nedlastet musikk på brente CDer - og hva så? Det er langt derfra til å komme i nærheten av å underbygge at man taper penger - hvilket er påstanden platebransjen ikke klarer å bevise riktigheten av. Platebransjen tar "en spansk en" i denne saken, og alle biter på.

- La meg illustrere det slik, fortsetter Remseth:

Det finnes noe som heter priselastisitet, som er pensum i 1. gyms bedriftsøkonomi. Dette begrepet betyr at en vare som koster mindre, vil selge mer enn en tilsvarende vare som koster mer. Det platebransjen gjør, er å late som et nedlastet eksemplar, som er gratis, gjør at de har tapt det de krever for det dyreste eksemplaret av en tilsvarende vare. Hadde de påstått dette på en prøve da de var 17 og gikk på skolen, ville de ha strøket. Derfor er det skremmende at politikerne som skal lede dette landet ikke vet bedre enn at de biter på. Fiskvik kan påstå at platebransjen taper penger til han blir grønn i trynet, men han har fremdeles ikke bevist noe.

På spørsmål om hva han synes om Mikal Telles nedlastingsutspill, trekker Remseth frem Eminem:

- Eminem solgte mest i fjor, og ble samtidig kopiert mest. Telle har neppe de mulighetene de store selskapene har, som bestemmer hvem som skal selge mye via reklame- og kampanjepenger. Kanskje Telle må satse mer på geniale artister, og gjøre alt som trengs for å få ut musikken, eller kanskje han bryr seg mer om artistene enn om distribusjonssystemer. I så fall har han et annet fokus enn for eksempel EMI, sier Remseth, som også advarer mot følgene av å avgiftskompensere plateselskapene på denne måten:

- Det er guffent at selskaper som sitter på godt etablerte pengestrømmer skal begynne å kreve avgifter på generell infrastruktur. For det første kaller man i utgangspunktet alle brukere av informasjonsteknologi for tyver, og ber dem betale forhåndsavlat sammen med produktet. For det andre kommer slike avgifter til å fungere som gift for innovasjon - fordi det kommer til å gå utover alle som ikke sitter på disse jevne pengestrømmen som plateselskapene nå søker å sementere. Dette kommer til å forsterkes ytterligere av at programvareindustrien, trykte medier og filmindustrien også vil komme med sine sugerør, advarer Remseth.

Sæmund Fiskvik var på ferie og ikke tilgjengelig for kommentar.