Den store nedlastningsfesten: - Tankeløs og konkurransevridende Microsoft-reklame
- Vi setter stor pris på at TONO denne gangen tar seg tid til å svare når Kommando inviterer til debatt om forvaltning av opphavspersoners rettigheter i en ny medievirkelighet, skriver Jørgen Larsson i Kommando. Nå inviterer Kommando TONOs styreleder til debatt under by:Larm i Bergen i februar neste år. I dette innlegget utdyper Larsson hvorfor dagens TONO etter hans mening står for en tilsynelatende manglende forståelse av dagens virkelighet - og hvorfor TONOs jubileumsgave til norske musikelskere også innebar "et tankeløst PR-stunt for Microsoft".
Deledagen 2003, Bergen (Foto: Kommando.no) (300x405)

Av Jørgen Larssom, Kommando, Bergen

Vi setter stor pris på at TONO denne gangen tar seg tid til å svare når Kommando inviterer til debatt om forvaltning av opphavspersoners rettigheter i en ny medievirkelighet. Da Kommando arrangerte Deledagen 7. april, var ønsket nettopp å diskutere dette. TONO ble invitert, men ville ikke komme for å ta debatten. Tilbake satt flere skuffede og frustrerte TONO-medlemmer, både blant debattdeltagerne og publikum, som ikke fikk høre om TONOs løsninger. TONO valgte med andre ord å lukke ørene for viktige problemstillinger og heller la bruker-representanter,
plateselskaper og jourrnalister føre diskusjonen. Det var synd.

Når vi nå endelig får respons fra TONO, vil vi benytte anledningen til å invitere styreleder Morten Halle til Landmark i Bergen i februar, til debatt om disse problemstillingene under by:Larm. Fortsatt mener Kommando at det er behov for en organisasjon eller struktur til å ivareta opphavspersoners rettigheter. Spørsmålet er hva vi kan forvente av en slik organisasjonen i dag og om TONO er i stand til å leve opp til dette. At TONO er "stivbeinte", som Halle skriver, ovenfor distributører og formidlere er bra. Det er jo jobben deres. Det er ikke dette saken handler om. Den handler derimot om tre langt viktigere ting: Tilsynelatende manglende forståelse for dagens virkelighet, tankeløshet og et foreldet avtaleverk.

De siste årene har vi sett store endringer i produksjon, distribusjon og formidling av musikk. Det har dukket opp mange små, spesialiserte plateselskaper og kundene har endret adferd og blitt mer spesialisert, mer internasjonalisert og mindre lojale til de store plateselskapene. Samtidig som de store plateselskapene taper salgstall, øker de små og mellomstore nisje-selskapene. Disse små selskapene springer ofte ut fra produksjonsmiljøer. Opphavsperson og plateselskap kan derfor ha veldig nære forbindelser. Det gamle konfliktbildet mellom plateselskap og opphavsperson viskes ut og helt andre problemstillinger oppstår. Distribusjon, formidling, produksjon og promotering veves tettere sammen, og bildet er mer komplekst og mindre entydig enn før.

Økende bruk av internettet har også ført til at distribusjon og avspilling knyttes mye tettere. Den samme maskinen som laster ned musikken, kan også spille den av. Store datamaskinprodusenter tar dette til etterretning og
lager sine egne totalløsninger, hvor det samme firmaet både distribuerer musikk og selger avspillingsutstyr. For å begrense produsentenes muligheter for å låse kunden til en slik totalløsning har man utviklet internasjonale standarder. I musikkverdenen var CDen en slik internasjonal standard, utviklet av Philips, men åpen, slik at alle kunne produsere utstyr for å lage og spille av CD-plater.

Det er i TONOs interesse å se til at standarder for avspilling av "deres" musikk er åpne og ikke knyttes til et bestemt firma. Som et ledd i feiringen av TONOs 75-årsjubileum lot man 2,5 millioner nedlastinger fordelt på over 47 000 kunder, være låst til en spesifikk plattform. Ingen andre enn Microsoft kan lage avspillingsutstyr for disse musikkfilene, fordi standarden er en industrihemmelighet. Som vi skrev i artikkelen, mener vi at det må være fritt frem for hvem som helst å forsøke å selge et dårlig produkt, slik Phonofile har gjort de siste 14 månedene. Publikumsresponsen har vært deretter. Problemet oppstår når man går fra dårlig produkt til gratis reklame. Deleuken var selvsagt en verdifull reklame for Phonofile (som de sårt trengte) og norsk musikk. Men det var i tillegg en tankeløst gjennomført reklame for Microsoft. Denne "gaven til det norske folk" utelukker nemlig alle som ikke har Microsofts produkter installert. De tvinges da, for å ta del i denne folkefesten, til å installere disse. Og deri ligger reklamen: "Hvis du bare bruker vårt produkt, skal du få alt dette gratis!"

TONO kan selvfølgelig, med dagens avtaler, gi vederlagsfritak til Microsoft. Men det er veldig umusikalsk og gir inntrykk av at TONO har manglende kompetanse på lyd i det digitale domenet. Ved 2,5 millioner nedlastinger kommer vederlagsfritaket opp i 2 millioner kroner, hvis vi tar utgangspunkt i TONOs satser. Det er en betydelig sum og kommer altså Microsoft tilgode. I parentes bemerket er det forunderlig at gaven var utilgjengelig for Macintosh, som er den mest brukte plattformen blant musikere i Norge.

Dette inntrykket av inkompetanse bekreftes av at underdirektør Berit Kolstad tydeligvis tror at det er mulig å forhindre ulovlig kopiering av en lydfil. For å gjøre det helt klart: uansett hvor mange krypteringsalgoritmer og kopisperrer man legger på en lydfil, vil den alltid kunne kopieres med de rette verktøy, og slike verktøy vil alltid bli laget. Så lenge filen kan avspilles, vil den kunne kopieres. Den eneste måten man kan sikre at en lydfil ikke kan kopieres, er å gjøre den uspillelig. Krypteringen Apple har utviklet for deres internettbutikk iTunes er allerede cracket flere ganger, senest av normannen Jon Johansen. Phonofiles teknologi er etter hva vi forstår, den samme som Napster benytter og var cracket før TONOs deleuke begynte.

Måten Halle og Kolstad forholder seg til internettet lover ikke godt, men denne saken må ikke forsvinne i en teknologi-diskusjon. Dette handler aller mest om hvordan TONOs avtaler med opphavspersoner skal utformes og
forvaltes. Blant små aktører, hvor det ofte er svært tette bånd mellom opphavsperson, utøver, plateselskap og distributør er det viktig at avtalene som settes opp er bygget over en fleksibel mal. Mange ønsker i dag langt større kontroll over hvordan hvert enkelt verk skal forvaltes enn TONOs standardavtale. Denne avtalen er etter vår mening foreldet.

TONO må finne løsninger for forvaltning av differensierte avtaler for opphavspersoner. Det må kunne forventes at opphavspersonen selv kan spesifisere nøyaktig hvem som skal avkreves vederlag for hvilke verk og hvor mye som skal kreves inn. Avtalene må kunne reforhandles og justeres. Hadde dette vært mulig, kunne artistene i Tellés stall hatt avtaler som f.eks. kunne gi Tellé Records rett til å formidle musikken deres vederlagsfritt over internettet en ukes tid. Men vent! Er det ikke nettopp slike differensierte avtaler TONO har vist at de har den foregående uken? Da fikk jo Phonofile og Microsoft et vederlagsfritak på to millioner!

At TONO ikke forstår at dette er problematisk er svært skuffende. De aller fleste vil oppleve det som forskjellsbehandling. Og det er dobbelt skuffende når Halle prøver å bagatellisere sitt eget krav til Tellé. Regnestykket er enkelt og kunne fått alvorlige konsekvenser for et lite plateselskap. Omtalefrekvens og høy kredibilitet er ikke alltid ensbetydende med sterk økonomi. Å anse nedlasting av en musikkfil for en offentlig fremførelse er i seg selv diskutabelt. Uten å ta denne diskusjonen her, kan vi bare konstatere at TONOs forståelse av virkeligheten for små plateselskaper er mangelfull. Man kan også spørre om en slik gratiskampanje er konkurransevridende og viser et uheldig samrøre mellom TONO og Phonofile/Microsoft. Det kan se ut som om TONOs eierskap i et distribusjons-selskap kan virke hemmende på en sunn utvikling av dette markedet.

Kommando ser utfordringene de nye teknologiene medfører og har forståelse for at TONO må prøve og feile på veien. Men vi har ikke forståelse for at TONO nærmest må tvinges inn i en diskusjon med ulike aktører når løsninger
skal finnes. Derfor håper vi at TONO denne gang møter til debatt på Landmark i februar.

Jørgen Larsson, for Kommando.

Mer informasjon og bakfgrunnstoff finner du på Kommandos hjemmesider:http://www.kunsthall.no/kommando/, samt på artikellenkene nedenfor.

Av Jørgen Larsson Foto/illustrasjon:
Music Industry, Internet, Copyright, Organizations, Politics