Alarm uten larm i Bergen
Det ble få overraskelser under årets Alarmprisutdeling i Bergens Teatergarasjen 14. februar. Turboneger stakk ikke uventet av med to priser, mens Dimmu Borgir, Equicez og Ralph Myerz & The Jack Herren Band vant Alarm-statuetter i hver sin kategori. Felles for mange av vinnerne er en evne til å appellere til pop/rock- publikummet på tvers av sin egen genre, mener Ballades Alarm-utsending.
Av Knut Steen
Både Lydverkets pris og Petreprisen gikk til bergensboere, henholdsvis Karin Park og Ephemera. Selveste Alarmprisen, som i år var på 100.000 kroner og en reklamepakke verdt 600.000 fra Westerdals reklameskole, var det Oslobandet Silver som fikk ta imot - til stor jubel fra publikum. Pengene skal etter sigende brukes til å nedbetale det hardt turnerende bandets nye bil, som ble kjøpt på bankens nåde kort tid før prisutdelingen.
Hvem som skulle stikke av med pop-prisen var på ingen måte opplagt, men da Even Johansens Magnet ble ropt opp som vinner i konkurranse med Karen Jo Fields, Ephemera, Julian Berntzen og Thomas Dybdahl, sto jubelen i taket. Magnets "On Your Side" har i likhet med konkurrentene høstet svært gode kritikker i norsk presse. Denne kategorien var, sammen med "årets låt", kanskje den mest "åpne" av de ti.
At Turboneger skulle vinne prisene for beste rock-album og beste live-band var uunngåelig -med et comeback svært mange ventet på, men ingen forventet, har bandet lagt Norge og Europa for sine føtter med knallsterke liveshow og en plate som faktisk kunne måle seg med "Apocalypse Dudes". Hadde ikke dette vært Turbonegers år, ville nok stemmetallene for begge disse kategoriene blitt betraktelig mer spredte.
Denim-demonene, som har satt glam på moten igjen, og fått heterofile gutter over hele Europa til å kle seg som homse-matroser, kunne også ha stukket av med Petre-prisen, som deles ut for beste låt. Equicez' "Barnslig" var også en sterk konkurrent, men denne gangen var det Ephemera, og deres landeplage "Girls Keep Secrets In The Strangest Ways", som vant. Vel fortjent, skal man dømme etter publikums respons.
Supersilents seier i jazz-klassen var heller ingen stor overraskelse - dette fora tatt i betraktning. Med en meget sterk utgivelse og independent deluxe-image fra sine tidligere fem utgivelser, har Supersilent kredibilitet en masse og en stil som slår an selv hos de som ikke liker jazz. Med mange sterke konkurrenter til prisen spilte det nok også en rolle at Supersilent er den gruppen som er best kjent i pop/rock-miljøet, der Alarmprisens øvrige fokus - og kanskje publikum - helt klart ligger.
En overraskelse for mange ble nok Paperboys' seier med "Hey Man" i videokategorien. Vinni & Co. har markert seg som den melodiske hip hopens fanebærere her til lands, men uansett hvor kompetent og glattpolert videoen til "Hey Man" fremstår, er det vanskelig å kalle den noe annet. Paperboys' seier i denne kategorien viser at penger og internasjonal form belønnes mer enn oppfinnsomhet - alle har sett videoene med raske biler/båter/damer/livsstil hundre ganger før, og mange setter tydeligvis fremdeles pris på slikt. At man kan klare brasene uten store budsjetter så lenge man tenker nytt, var konkurrentene Cato Salsa Experience et bevis på - men denne gangen var det altså ikke nok til å overbevise publikum.
I elektronika-genren var det utvilsomt Ralph Myerz & The Jack Herren Band som stilte med de høyeste kortene. Med stort mediafokus, meget gode konserter og en musikkform som appellerer langt utenfor genren hadde det vært rart om denne Bergensgruppen ikke hadde vunnet. Hadde det ikke vært for Turbonegers massive comeback, hadde de sannsynligvis kunnet ta med seg live-prisen også.
Like selvfølgelig var Equicez' seier i hip hop-kategorien. Med "State Of Emergency - Generation Equiz" har Pass It- gruppen høstet rekordgode anmeldelser og et i aller høyeste grad fortjent stempel som norsk hip hops store nye håp. Gode videoer som "Live From Pass It" og ikke minst "Barnslig" har nok også hjulpet - og samtidig bevist at det går an å lage en annerledes video innefor rap-genren.
At årets metal-pris gikk til Dimmu Borgir var kanskje heller ikke så rart. Om det skyldes internettstemmer fra bandets horder av fans i utlandet, eller at både El Caco og Thulsa Doom strengt tatt heller hører hjemme i rock-kategorien skal være usagt - Dimmu Borgir har uansett gitt ut sin beste plate noensinne med "Death Cult Armageddon". Lik flere av de andre prisvinnerne har bandet apell og tilhengere langt utover sin egen genre - noe som helt sikkert kan lønne seg for et svartmetallband i en publikumsavstemning.
Hvorfor Alarm-styret har valgt å bruke både Rune Nilson og Kristin Winsents som konferansierer en gang til er ikke så lett å forstå. Begge gjør en helt grei jobb- men en musikkpris som bestreber seg på å være nyvinnende og spennende bør kanskje ikke gjenta seg selv på denne måten.
Når det er sagt - Alarmprisen beviste tross lavere stemmetall på nett at den er, og trolig kommer til å fortsette å være en viktig og voksende faktor i norsk musikkliv. Med flere viktige samarbeidspartnere og TV-sending i den tidligere Spellemann-kanalen NRK, har Alarm-prisen blitt "nesten voksen", og mer enn stor nok til å stå på egne ben. Om det dermed også er på tide å bryte samlokaliseringen med de langt mer sårbare by:Larm- konsertene, er et annet spørsmål å komme tilbake til.
Her er Alarm-vinnerene 2004: