Bill.Merk: 314 millioner i økning
Mandag 1. mars presenterte organisasjonene Fono, Gramart, Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk Jazzforum og Norsk Rockforbund sine krav til de bevilgende myndigheter via en samstemt tiltakspakke. Målet er å stå samlet i forhold til den kommende behandlingen av kulturmeldingen i Stortinget og tiltakspakken legger blant annet opp til en bevilgningsøkning på 272,1 milllioner frem til 2007 og 392 millioner frem til 2014 fra Kultur - og Kirkedepartementet. Ballade bringer her den første av tre artikler som gjengir tiltakspakken i sin helhet.

1) Innledning og sammendrag

Norsk musikkliv har hatt en flott utvikling de siste årene. Rock, pop, jazz og folkemusikk har alle gode resultater å vise til, så vel nasjonalt som internasjonalt. For å sikre en videre positiv utvikling må man bruke mange forskjellige virkemidler. Det er nødvendig med gode vilkår både for kunstnere og formidlere, og næringspotensialer må ikke forspilles. I denne tiltaks-pakken fra 7 musikkorganisasjoner på rock, pop, jazz og folkemusikkområdet har vi gransket hvert ledd i verdikjeden for å finne de mest nødvendige og målrettede tiltak. Vi oppfatter dette som en nødvendig konkretisering av den fremlagte Kulturmeldingen. Vi har også blitt opp-fordret av politikerne til å samordne krav. Dette er vårt svar på utfordringen!

Avsendere er 7 sentrale organisasjoner innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk; FONO, Gramart, Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk jazzforum og Norsk Rockforbund.

Innholdet er basert på organisasjonenes gjensidige respekt for de enkelte sjangernes behov og prioriteringer.

Våre hovedbudskap er:
o Ta vare på og dyrke talentene!
o Levende musikk til alle!
o Større tilgjengelighet av norsk musikk!
o Økt kompetanse gir mer kultur for pengene!
o Musikken har et enormt næringspotensial!
o Stor synergieffekt i sjangersamarbeid!

Tiltakspakkens krav for Kulturmelding-perioden frem til 2014 lyder totalt på:
(Tall i mill. kroner)

Departement 2007 2014
Kultur- og Kirkedepartementet 272,1 392,0
Næringsdepartementet 29,2 47,5
Utdanningsdepartementet 5,5 6,5
Utenriksdepartementet 2,0 3,0


For Kultur- og Kirkedepartementet vil det bety økning på ca. 194 millioner i 2007, og 314 millioner i 2014.

2) Ta vare på og dyrke talentene!

Hovedmål 1: Etablere system for å ta vare på og videreutvikle talenter, og skape bedre utvik-lingsmuligheter og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn.

De myke kulturbaserte verdiene er fundamentet for tiltakspakken vår. Vi mener at en nasjon skal ha råd til å holde seg med kunstnere, og en nasjon skal ha råd til å ta vare på sin egen kulturarv. Derfor må vi gi artister levelige kår, som gir rom for skaping og turnevirksomhet.
Ser vi på hva det betyr for et land å ha kunstnere som klarer å leve både av og for kunsten sin, så snakker vi om så sentrale begreper som identitetsbygging og profileringsmuligheter.

At det er gode muligheter for lokal aktivitet, med tilhørende regional kompetanse, ser vi like mye som et mål i seg selv, som et virkemiddel for å utvikle topper.

3) Levende musikk til alle!

Hovedmål 2: Utvikle flere spillesteder og arrangører, og gi de eksisterende trygge
rammevilkår.

En tilnærmet samlet norsk befolkning skal få tilbud om levende musikk. Det er etter vårt syn en demokratisk rettighet. Det trengs støtteordninger både for transportstøtte, for programut-vikling og driftsstøtte til spillesteder / lokale arrangører / festivaler. Vi ønsker en kulturpoli-tikk som setter publikum i større fokus, fordi et krevende publikum skaper levende musikk-miljøer. Slik vil tradisjonsmusikken også bli krevd holdt i hevd!

Det er en forutsetning at den pågående globaliseringen fanges opp innen våre sjangere og mil-jøer, at også denne musikken formidles til inspirasjon for utøvere og publikum i Norge.

Ringvirkningene av en bred satsning på formidling er stor. Hvis vi ser på de anslag som gis på hva festivaler og arrangører tilfører av meromsetning, skjønner vi at en offensiv satsning er klokt investerte penger!

Turneer som i dag organiseres av Rikskonsertene, må tilrettelegges slik at de dekker frilanse-res reelle behov. Når ordningen er tilrettelagt, må de økonomiske rammene for aktiviteten innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk styrkes vesentlig. Midler til dette er ikke medregnet i vår tiltakspakke.

4) Større tilgjengelighet av norsk musikk!

Hovedmål 3: Forbedre mulighet til å nå publikum gjennom styrking og kvalitetsheving av distribusjons- og produksjonsmiljøer.

Å bidra til større tilgjengelighet av innspilt norsk musikk er en vesentlig kulturpolitisk oppga-ve. En solid oppgradering av innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer er det beste virkemidlet i denne sammenheng. En robust og tidsmessig innkjøpsordning sikrer også at det samlede norske musikalske kulturuttrykket tas vare på for ettertiden.

Den vil dessuten være en stimulans til det norske produksjonsmiljøet og øke synliggjøringen av, interessen for og forbruket av norsk musikk, både innenlands og utenlands. Dette målet kan realiseres ved at en "ny" innkjøpsordning kjøper inn alle norske kvalitetsfonogrammer (mot ca. 20 % i dag), i et langt større antall enn i dag (1000 eksemplarer mot dagens 4-500), og distribueres i større antall både til eksisterende mottakere og nye mottakergrupper.

Norsk digitalisert musikk bør gjøres tilgjengelig i flere sammenhenger, og bør for eksempel være gratis tilgjengelig i biblioteker og i skoleverket. Staten bør være med som partner i et slikt arbeid ved å dekke lovbestemte vederlagskostnader til slike tiltak.

5) Økt kompetanse gir mer kultur for pengene!

Hovedmål 4: Utvikle kompetanse, dokumentasjon og felles standarder innenfor
og på tvers av sjangrene.

På kompetanseområdet får beskjeden innsats noen ganger fatale følger. Det er kritisk at norsk managementkompetanse er så svak at de langt fleste større artister flagger ut idet verden lig-ger foran dem. Tenk bare på de tapte skatteinntektene på en suksess som Røyksopp! Vi mener at økt kompetanse innenfor juss, formidling og distribusjon vil være med å øke effektiviteten på disse områdene betraktelig.

Det må legges til rette for at alle sjangre får like muligheter i kulturskolene, på høyskoler og universiteter, og påpeker at forskningen og dokumenteringen må komme seg opp på et aksep-tabelt nivå.

6) Musikken har et enormt næringspotensial!

Hovedmål 5: Øke eksportmulighetene for musikksektoren.

Vårt mål er å få til en offensiv, konkret og helhetlig politikk på området. Det vil for eksempel si at norsk musikkeksport må bli en fremtidig topp-prioritering!

Musikklivet er fullt av dyktige entreprenører, som kan utvikle nye arbeidsplasser. Underhold-ningsindustrien er den raskest utviklede næringssektoren, og dette må tas på alvor! Vi er på den ene siden godt fornøyd med de positive signaler som kommer fra politikere og Innovasjon Norge om satsning på Kulturbasert næringsutvikling, men denne satsningen må målrettes. Det er nødvendig å gi aksept for musikk som satsningsområde, og i tillegg må virkemiddelappara-tet innretter seg tydeligere mot feltet. Videre må forskning, utdanning og næringslivsaktører finne flere møteplasser med musikklivet.

Vedrørende den stadig akselererende utviklingen knyttet til ny musikkteknologi, ønsker vi å påpeke at norske entreprenører må tilbys et virkemiddelapparat som kan gi dem mulighet til å satse og vinne!

7) Stor synergieffekt i sjangersamarbeid!

Foruten at det er hyggelig og lærerikt å samarbeide på tvers av sjangrene, så vil det også gi flere positive effekter. Alle organisasjonene har prioritert oppgavene om å flytte kompetanse ut i regionene og nærmere virkeligheten. Dette ser vi fram til å samarbeide om! På formid-lingssiden er det også helt naturlig å koordinere arbeidet for å sikre stabil infrastruktur, med høy standard på spillesteder og arrangører, og dertil spennende programmering.

Tiltakspakken bygger dessuten opp under konklusjonene i den tidligere fremlagte "Ensemble-utredningen", som påpekte mulighet for økt funksjonsdeling innenfor musikklivet. Gjennom dette samarbeidet legger vi grunnlag for kompetanseutvikling på tvers av sjangrene, for unngå parallelle strukturer. En slik organisering vil også bidra til økt tverrsjangerlig aksept og nys-gjerrighet, på linje med det vi ser av stadig økt kunstnerisk sammensmeltning.

8) Samstemt om taktskifte!

Jazz- og folkemusikktiltakene er i stor grad oppfølging av tidligere utredninger, mens rock- og popkravene er nye og konkretiserte, og utformet av organisasjonene i felleskap.

Vi vil også påpeke at en styrkning av dette musikkfeltet vil gi flere selvforsterkende effekter ved at aktivitet vil generere ny aktivitet.

En forutsetning for en økt statlig satsning på disse områdene er at forvaltningen av disse opp-gavene gjøres i henhold til fornuftig innflytelse fra sjanger- og kompetansemiljøene selv.

Denne tiltakspakken inngår som en del av nesten hele kulturlivets krav om 1% av statsbud-sjettet til Kirke - og Kulturdepartementet!