Stygg slakt for "Circus Terra"
"Circus Terra" av Trygve Madsen og Jon Bing spilles 10. oktober for siste gang under Ultima-festivalen. Norske kritikere var ikke nådige mot forestillingen. "Den Norske Opera må ha nådd sitt kunstneriske lavmål med "Circus Terra", mente VG, mens Dagbladet kalte verket en "overbefolket klisjéverden".

Det er ikke ofte nye, norske operaer settes opp på scenene her hjemme. Og det er heller ikke ofte at et samlet kritikerkorps så til de grader kvesser knivene som etter fredagens norske premiere på "Circus Terra".

Vi starter med landets største avis, VG, der Astrid Kvalbein endelig fikk slippe til med nesten en helside om Ultima 2002 søndag. Hun tar for seg åpningskonserten fredag kveld, og vier også plass til "The Electrification Of The Soviet Union" av Nigel Osborne og Craig Raine, som hun mener ikke helt finner formen. De verste penne-svingslagene er derimot forbeholdt Madsens opera, der hun alt i ingressen skriver at "Den Norske Opera må ha nådd sitt kunstneriske lavmål med "Circus Terra". Man kan nesten bli fornærmet av å ha bli utsatt over noe så dumt."

Kvalbein fortsetter: "Operaen, som bare med nød og neppe fikk innpass i Ultimas program, er riktignok pakket inn i effekter: gjøglere og dansere, morsomme kostymer, fargerike scenebilder. Men historien er så tynn og musikken så plump at det egentlig ikke bærer noe sted hen." Hun skriver at Madsens sitater fra opera og jazz tidvis er "uhøytidelig morsome", og mener avslutningsvis at "sangerne gjør en hederlig jobb med det de har fått tildelt, men hverken hos dem eller i orkesteret er inspirasjonen særlig påtrengende. Det kan man dessverre forstå."

Like krass er dommen hos Schibsted-kollega Aftenposten, som mener at forestillingen "ramler mellom hele møblementet, ikke bare de to vanlige stolene." Anmelder Fredrik Rütter gir særlig ros til Knut Skram i rollen som sirkusdirektøren, men mener ellers at hoverolleinnehaver Trond Halstein Moe og de andre i ensemblet har fått svært lite å spille på. Dette "grenser ofte til det pinlige", mener Rütter, som ellers har vondt for å se hva som er Madsen og Bings "mening og ønske" med operaen. Han synes at "Circus Terra" spriker i alle veier, kaller regien en tidvis "parodi på parodien av Grand Prix", og mener at man har prøvd å presse inn altfor mye inn på superkort tid. "Hvorfor denne forestillingen absolutt skal presenteres under Ultima-paraplyen er virkelig en gåte", avslutter han.

I Dagbladet vanker det enda mer ris og - som i VG - terningkast to. Ståle Wikshåland mener at librettoen "er så platt at det er vanskelig å skjønne hvordan Jon Bing har kunnet sende den fra seg", og fortsetter: "Til gjengjeld blir fallhøyden lavere for musikken, som forløper i stødig glideflukt ned mot sluttscenens absolutte lavmål, der operaen ender i reklameklisjeer på seg selv." Wikshåland føler sympati med sangerne, som gjør det han kaller en "lojal innsats fra begynnelse til slutt", noe som etter hans mening hjelper lite når aktørene albuer seg frem på en ovebefolket scene, "til musikk som undertiden får teksten til å klinge som en dårlig oversettelse, eller som konfirmasjonslyrikk - uten enderim". Han kaller musikken "et korsett av 4/4-takt, i et permanent mellomleie dynamisk og uten et eneste ekte høydepunkt".

Terningkast to ble det også i Dagsavisen søndag, som kaller verket for "fargerikt, men flatt". En ellers nokså mild Håkon Heggstad mener at Jon Bings libretto er "litt for spekket av aforismer og metaforer" til at den kan gå hjem hos de minste, men tror til gjengjeld at Madsens musikk "med sin enkle tonale stil" kan slå an hos både hos gamle og unge. "For det voksne publikum blir dette likevel for naivt", mener Heggstad, og synes i likhet med Rütter at Operaens sangere bare får spille på en liten del av sitt register. Han gir ros for fargerike kostymer, opptrinn og scenografi, men synes at forestillingen generelt "surrer av gårde i en kabaretaktig stil, uten at musikken får lov til å bygge seg skikkelig opp", og etterlyser både villskap og større troverdighet i handlingen.

Den eneste andre anmelderen komponist Madsen muligens kan finne en smule trøst hos, er NRKs Torkil Baden, som likevel mener at operaen "er vellykket bare når den slår seg løs i parodi." Han kaller oppsettingen et alibi for Ultima-festivalen i forhold til den mer tradisjonsbevisste siden av samtidsmusikken, men gir i det minste Madsen ros for "noen vittige sitater fra Chopin og hans klassiske kolleger. På sitt beste skaper Madsen lange, spenningsfylte melodilinjer med fengende orkesterbruk. Og klangene er forankret i tonalitetens trygge verden." Men så kommer filleristingen også hos Baden: "Filosoferingen om frihet blir en dårlig operatekst", og "direkte masete når den kommer i stedet for en mer utarbeidet handling: Oppsetningen fra Praha er transportert til Oslo, og det er overraskende at hjemlandet til Laterna Magica og så mye artistisk visuell kunst har produsert et så dumt resultat." Han mener at regien pendler mellom patos og parodi, kaller koreografien rotete og latterlig, og avslutter med føgende kraftsalve: "Hvis det er sirkus du vil se, så gå heller på Arnardo".

"Circus Terra" spilles også i kveld, tirsdag 8. oktober, og for siste gang under Ultima-festivalen 10. oktober. Forestillingen starter klokken 19.