Promillekulturen i NRK
- Når kringkastingssjef Bernander med innlegget «NRK tar kultur på alvor» i Aftenposten 18. august svarer på berettiget kritikk av svakt kulturtilbud i sendeflatene, skjer det samtidig med NRKs bombastisk selvforherligende lansering av «en stor og etterlengtet affære» som «på en bred måte klarer å speile det som rører seg på kulturarenaen». Hjemlig kulturnytt skal suppleres med «byrånyheter fra den store verden» iblandet «en dæsj Hollywood». Forventningene spennes til det ytterste, men stor blir forundringen når det viser seg at denne enorme kultursatsing blir to ganger fem minutter i uken, skriver Arne Plassen og Tore Brantenberg i Lytteforeningen for klassisk musikk, som i dette innlegget også stiller spørsmålstegn ved de store avisenes prioritering av kulturstoff.

Av Arne Plassen og Tore Brantenberg, tidligere og nåværende leder i Lytteforeningen for klassisk musikk

Når kringkastingssjef Bernander med innlegget «NRK tar kultur på alvor» i Aftenposten 18. august svarer på berettiget kritikk av svakt kulturtilbud i sendeflatene, skjer det samtidig (pussig sammentreff?) med NRKs bombastisk selvforherligende lansering av «en stor og etterlengtet affære» som «på en bred måte klarer å speile det som rører seg på kulturarenaen». Hjemlig kulturnytt skal suppleres med «byrånyheter fra den store verden» iblandet «en dæsj Hollywood». Forventningene spennes til det ytterste, men stor blir forundringen når det viser seg at denne enorme kultursatsing blir to ganger fem minutter i uken! Tror virkelig programsjefene at en slik kulturell spikersuppe oppveier nedbyggingen av seriøse kulturtilbud i allmennkringkasteren? Totalt vil denne tabloidisering av kulturstoff (som egentlig hører hjemme i Dagsrevyen) utgjøre 8,7 timer pr år, eller 1,3 promille av samlet sendetid i NRK1!

Kringkastingssjefen hevder at programmer som «Kjempesjansen» og «Godt nytt musikkår» bidrar til å presentere klassisk musikk for store deler av befolkningen som ellers ikke oppsøker denne kulturformen. Hvor mye sendetid har NRK ofret på dette formålet? «Kjempesjansen» gikk over 8 kvelder, hver med 35 minutter, tilsammen 4 1/2 time. Dette utgjør 0,7 promille av samlet sendetid i NRK1! Behendig unnlater kringkastingssjefen å opplyse at klassisk musikk bare utgjorde en del av programmet. «Godt nytt musikkår» var et enkeltprogram 1. januar, med reprise dagen etter. Tilsammen 140 minutter, dvs. 0,3 promille av samlet sendetid i NRK1! Lite å rope hurra for.

Alle musikkelskere savner «Hovedscenen», som var et meget populært program lørdag kveld i NRK2, først snedig flyttet til fredag i konkurranse med andre programmer, deretter nedlagt pga. svak rating. Hvorfor en allmennkringkaster skal konkurrere med kommersielle kanaler er fortsatt en gåte, må lisensavgiften påplusses et frivillig tillegg? Kringkastingssjefen hevder at «Hovedscenen» er fordelt på andre sendeflater, bl.a. søndag ettermiddag, med tre ganger så mange seere. Ikke så merkelig når seerne er sulteforet på kulturprogrammer og oppgitte over pueril chatting i det som skulle være kulturkanalen. «Hovedscenen« ble sendt på et gunstig og forutsigelig tidspunkt, mens «Musikk på søndag» opptrer sporadisk, i sommer var det kun repriser, og når så vi sist opera i NRK?

Kringkastingssjefen påstår at NRK er glad for engasjement i forhold til hva NRK gjør. «Vi trenger, kanskje mer enn andre, å bli utsatt for kritikk og å få reaksjoner.» Hvorfor tas ikke denne kritikken på alvor? Og hva er hensikten med å avstedkomme slike reaksjoner, når NRK aldri innrømmer at kritikerne kan ha rett? I løpet av de siste to år er det kommet mange kritiske kommentarer med faglig tyngde til programtilbudet i NRK, særlig i nettavisen Ballade, også i Aftenposten, men de programsvarlige i NRK har aldri erkjent at allmennkringkasteren bør justere sin praksis.

Derimot hører vi til stadighet at kritikerne ikke er representative for kanalbrukerne. Joda, det er vi faktisk. NRK’s egen referansegruppe (brukt som alibi for kutt i kulturprogrammene, særlig klassisk musikk), består av 200 personer, mens Lytterforeningen for klassisk musikk er i sterk vekst og teller nærmere 1000 medlemmer. Dette er sterkt engasjerte mennesker som støtter NRK, men som også forbeholder seg retten til å kritisere uheldig programpolitikk og selvrettferdige bortforklaringer. Lytterforeningen har studert Norsk Gallups målinger, som viser at bortimot halvparten av norske kvinner og menn er interessert i klassisk musikk! Lytterforeningen har skrevet kronikker om disse oppsiktsvekkende målingene, men ingen av storavisene, heller ikke Aftenposten, har funnet materialet egnet til offentliggjøring (kanskje fordi det ikke samsvarer med avisenes prioriteringer av kulturstoff?). Morgenbladet bringer nå en forkortet utgave, og kronikken i sin helhet kan oppsøkes på foreningens egne nettsider http://www.lytterforeningen.org/ - med link til nettavisen Ballade for 10. August.

Lytterforeningen har fremsatt fem krav overfor NRK: «Hovedscenen» og «Kontrapunkt» tilbake i NRK 2, riksdekkende «Alltid klassisk», eget forum for unge utøvere, klassisk musikk i barneprogrammene og opplysningsprogrammer om klassisk musikk. Fra nyttår 2005 forventes at den nye kringkastingsloven blir gjort gjeldende. Denne gir myndighetene anledning til å pålegge NRK mulkt hvis ikke NRK tilfredsstiller de krav som må stilles til en viktig institusjon som vår allmennkringkasting. Da kan ikke lenger kulturen tilgodeses med promiller!