Bendik Hofseth: - NRKs vekst går på bekostning av mangfoldet
I denne svarartikkelen tar NOPA-styreleder Bendik Hofseth opp hansken radiosjefen i NRK, Nils Heldal, kastet i forrige ukes Ballade. - Forklar fra deres ståsted hva vi gjør feil, hvorledes det vi gjør ikke harmonerer med vårt oppdrag og våre vedtekter og publiser statistikken på Ballade - så kjører vi debatt. I dette åpne brevet til radiosjefen viser Hofseth til Tonos statistikker, og kommer med følgende påstand: - Det kan virke som om NRKs enorme størrelse og stadige vekst går på bekostning av det å reflektere mangfoldet i særlig norsk, men også utenlandsk musikkliv. NOPA-styrelederen kommer også med et spørsmål til radiosjef Heldal: - Hvor store har dere egentlig tenkt å bli, Nils? Og med hvilke musikalske midler har dere tenkt å nå det målet?

Av Bendik Hofseth, styreleder i Norsk Forening for norske komponister og tekstforfattere (NOPA)

Hei Nils.

Takk for henvendelsen. La meg begynne med å si at jeg synes du er en veldig god radiosjef, og at jeg synes dere i NRK gjør en kjempejobb. P1 er nå definitivt Norges største radiostasjon med 40% av lytterskaren og NRK kan i sin helhet som almennkringkaster vise til en markedsandel som er imponerende sammenlignet med andre land. Det finnes vel knapt noe demokrati som kan vise til en slik suksess for en allmennkringkaster.

Videre: Dette er gjort i en tid hvor endringene og utfordringene for dere er fenomenale: teknologisk, politisk, markedsmessig og bedriftsøkonomisk. Dessuten synes jeg du og dere har gjort godt rede for dere i forhold til vinterens og vårens diskusjoner rundt norskandeler.

Og ikke minst: Dere må leve med at vanlige folk som meg (som tross alt ikke er mer enn én 4.800.000-del av den norske befolkningen) kan mene hva de vil om dere og gjør det rett som det er. For noen ”eiere”!

Flinke er dere. Det at dere står oppreist i all denne vinden og løser problemene ett etter ett burde også være et veldig godt utgangspunkt for en eventuell diskusjon rundt dette lille ”forskningsarbeid” som jeg her presenterer.

TONO har databaser over alle verk som framføres i NRK for å kunne avregne sine rettighetshavere i inn- og utland. Som styreleder i NOPA (Forening for norske komponister og tekstforfattere) har jeg fått tilgang til databasen for å gjøre en undersøkelse. TONO som bedrift og som vederlagsbyrå mener således ingenting om disse tallene og skal ikke ses på som annet enn en database-tilvirker.

La meg få presisere med en gang: Det er som styreleder I NOPA og som radiolytter og radioelsker jeg her kommer med ytringer, ikke som medlem av TONOs styre.

Det som er gjort her er å se på utviklingen av NRKs bruk av musikk over tid, med henblikk på hvordan mangfoldet utvikler seg i de ulike kanalene. Jeg har gjort en enkel øvelse, jeg skiller mellom verk som er gjentatt 10 ganger eller oftere i løpet av ett år, og verk som er framført mellom 1 og 10 ganger i løpet av ett år. Man kan godt stille spørsmålstegn ved etterretteligheten i en slik enkel distinksjon, men slik ble det nå en gang.

TONOs database er basert på nasjonaliteten til opphavsmenn/forlag og er således ikke 100% kompatibel med NRKs norskprosent som jo reflekterer artistens nasjonalitet. Men ved å sammenligne tall fra GRAMOs database (som reflekterer nasjonalitet til både artist og produsent) med TONOs , kan jeg se at de prosentvis følger hverandre ganske godt.

Illustrasjon 1:

Den røde linja her er altså verk som gjentas flere ganger enn 10, den blå en slags ”mangfoldparameter”. Den horisontale linja linja utgjør de ulike år fra 1997 til 2003. (Dette ser kanksje ikke så bra ut sånn rent estetisk, jeg er smertelig klar over at jeg nok kunne trenge et kurs i Excel og Microsofts fantastiske verden.)

Det vi kan se her er at fra 1999 til 2001 har ”mangfoldet” i NRKs samlede radioflate gått ned fra 43% til 17-18% for så å bli der. Dette er en markant endring som leder en til å anta at dette er bevisst.

Illustrasjon 2:


Her er utviklingen brutt ned i norsk og utenlandsk repertoar. Og det er den røde grafen som viser utviklingen av gjentatt norsk repertoar jeg finner særlig interessant; mellom 2000 og 2001 stiger dette repertoarets andel fra 14% til 37% I løpet av ett år. Og samtidig ser vi at det norske mangfoldet er i jevn nedgang i hele perioden mellom 1997 og 2003. Det utenlandske mangfoldet får enda hardere medfart under denne perioden.

Illustrasjon 3:


Her ser vi P1 i sammenhengen og det er denne oversikten som overrasket meg og som var utgangspunkt for min kommentar om at P1 går fra mangfold til ensretting. Det norske repertoaret (rød linje) som repeteres går fra 18% i 2000 og fortsetter til over 33% I 2003. Det kan altså se ut som om det er i dette segmentet NRK møter det skjerpede fokuset rundt det å spille mer norsk. Det norske mangfoldet er ihvertfall i jevnt fall, og det samme gjelder for det utenlandske mangfoldet.

Illustrasjon 4:


Sammenlagt ser P1 slik ut (vakker grafe I alle fall). 2001 er igjen det magiske året hvor det snur - rett før du kom på banen, Nils.

Illustrasjon 5:


Her er P2. Samme utvikling her.


Illustrasjon 6:


Utenlandsk og norsk lagt sammen. Igjen den samme tendensen.

Til sist, for moro skyld, et eksempel på en klassisk ”kommersiell” radiostasjon P4:



Her er situasjonen fullstendig statisk, det er tydelig av programtilbudet at noen har tenkt på forhånd og gitt sine musikkmedarbeidere et svært begrenset mandat. Musikkprofilen er forutsigbar og av en gjentagende karakter, noe jeg antar er en nødvendighet for å opprettholde ett jevnt tilsig av reklameinntekter.

Poenget mitt er at tallene viser at NRK og særlig P1 ser ut til å gå i retning av den klare og statiske musikkprofil som reflekteres i kommersielle radiostasjoner a la P4. Og dette er alvorlig, fordi NRK først og fremst har et offentlig oppdrag som allmennkringkaster. Dette er nedfelt i vedtekter og i konsesjonsvilkår. Mangfoldet i samfunnet og i musikklivet skal gjenspeiles i programpolitikken. Dersom lytterne synes det er likegyldig om de hører P1 eller P4, fordi de ikke oppfatter at det er noen forskjell på programmene eller musikkprofilen, da er NRK ille ute.

De privateide selskapene skal selge reklametid, og må legge programmene opp etter det hensynet. NRK skal først og fremst ta hensyn til sitt oppdrag, og lede an i utviklingen av gode programmer, ikke ha et sideblikk til hva som "selger" for de private kanalene. Da blir det uklart hvem som konkurrer med hvem og dermed svært vanskelig å forsvare alle de offentlige midler vi bruker på almennkringkastingen.

Publikum og interessenter i musikklivet kan og bør reagere på en "utvanning" av NRKs oppdrag. Det bør også i høy grad de bevilgende myndighetene, de som både eier NRK og fastsetter de økonomiske rammene. En åpenbar mangel på mangfold kan og bør føre til reaksjoner. Ikke direkte, ved forsøk på inngrep i programpolitikken, men indirekte, ved å endre rammene og avtalene som gjelder for NRK.

Jeg forstår at dere i NRK kan føle at dere er mellom barken og veden, mellom politikernes schizofrene betingelser: Føringer om mangfold på den ene side (særlig skjerpet nå med KrF i departementet) og politiske føringer om å være størst på den andre. ((Tidligere føringer lagt for å forsvare lisens, støttet av styret og Førde(?) sin tid som direktør)).

Som jeg begynte med å si: Jeg er først og fremst imponert over det dere får til, men likevel.

Vi trenger ingen diskusjon rundt betydningen av å være hørbar i NRK for norske musikere og opphavsmenn. Jo større dere blir, desto viktigere blir det jo for musikere/artister, produsenter og opphavsmenn å bli spillt. Jeg er opptatt av dette fordi jeg i det daglige sitter som representant for ca. 600 opphavsmenn i Norge. Alle disse er medeiere i en bred palett av ulike musikalske produkt. Antall nye verk som registreres i TONO per år er uforandret eller voksende, hvert år kommer det flere og flere fonogrammer ut i Norge.

Det er stor interesse i norsk presse for norsk musikk om dagen, konsertområdet er i stadig vekst. Mange musikere og opphavsmenn hevder ovenfor meg at deres bidrag til norsk offentlighet ikke lenger reflekteres i NRK, at deres skaperverk ikke får den ”spalteplass” de fortjener. Vi er kanskje selvopptatte og sneversynte ”kunstnere” til tider, men svært få av de av våre medlemmer jeg kjenner lager direkte dårlig musikk eller tekst.

Det er ikke sikkert at dette tallgrunnlaget skal tillegges altfor mye vekt. Kanskje er det litt naivt og enda for tilfeldig. Personlig tror jeg at dette kan være et lite skritt i retning av å kunne legge tilrette for en kvalifisert diskusjon rundt mangfold I NRK. Men her er det enda mange parametre som gjenstår og som vi ikke får øye på I denne omgang: Er det enkelte genre som taper mer enn andre?

Dessuten, et veldig interessant spørsmål er jo hva som egentlig skjuler seg i tallene rundt det utenlandske repertoaret. Jeg vil hevde at jeg vet at det er fantastisk mye god musikk i verden, selv om utsagn om kvalitet alltid vil ha et skjær av subjektivitet i seg. Får vi norske lyttere tilgang til ett bredt og kvalitetssikret tilbud om utenlandske impulser? Denne lille tallansamlingen svarer jo ikke på disse spørsmålene men forbereder kanskje grunnen for å ta fatt på akkurat dette.

Med norske komponister og tekstforfattere i ryggen og som publikum, som nysgjerrig lytter med sansen for det å bli overrasket er det at jeg her hevder:

Det kan virke som om NRKs enorme størrelse og stadige vekst går på bekostning av det å reflektere mangfoldet i særlig norsk, men også utenlandsk musikkliv.

Kanskje er det planer om å kompensere og belønne ”sære” men dessverre også representative lyttere som meg på annen måte? DAB? Internett? Annet? Jeg hører gjerne om dette. Men i mellomtiden på det store tradisjonelle nettet:

Hvor store har dere egentlig tenkt å bli, Nils? Og med hvilke musikalske midler har dere tenkt å nå det målet?