Norges Kunstnerråd nedlegges
Norges Kunstnerråd ble i går formiddag besluttet nedlagt - etter drøyt seksti års drift. Forslaget om nedleggelse ble fremmet av Norsk Musikerforbund, Norsk Ballettforbund og Norsk Skuespillerforbund, og ble vedtatt med fjorten stemmer mot fire under det ekstraordinære årsmøtet.

Det er en gammel og tradisjonsrik historie som nå avsluttes, når Norges Kunstnerråd er vedtatt nedlagt. Organisasjonen oppsto opprinnelig som en kulturell motstandsbevegelse under okkupasjonen av Norge, da tyske myndigheter ønsket å opprette et såkalt kulturkammer. Norges Kunstnerråd ble da en dekkorganisasjon mot okkupasjonsmakten, slik at kunstnerorganisasjonene fikk tid til å gå under jorden. Kunstnerrådet ble forbudt alt i 1941, men fikk nytt liv etter frigjøringen, da man bl.a. hjalp til med vurderinger i forbindelse med landssvikeroppgjøret.

Norges Kunstnerråd har siden den gang vært yrkeskunstnernes paraplyorganisasjon. Blant de fire faggruppene ord, bilde, tone og scene var hele 18 av Norges 21 kunstnerorganisasjoner medlemmer av Kunstnerrådet.

- Norges Kunstnerråd har utrettet mye gjennom årene, forteller generalsekretær Fredrik Glans. – Rådet har bl.a. jobbet med vederlagsordninger, opphavsrettslige spørsmål og revideringen av åndsverksloven.

Norges Kunstnerråd har fokusert på kunstnernes ideelle og materielle stilling, og har forsøkt å skape bedre arbeidsmuligheter for kunstnerne, samt større respekt og åpenhet overfor samtidens kunstuttrrykk. Norges Kunstnerråd har også vært viktig som rådgivende organ i kunstnerpolitiske spørsmål, både overfor medlemsorganisasjonene og overfor myndighetene - som i spørsmålene rundt de statlige ordningene for stipend og garantiinntekter for kunstnere.

- Samtidig kan man vel si at de forskjellige organisasjonene som til sammen utgjorde Norges Kunstnerråd, er blitt stadig mer profesjonelle, slik at de i større grad kan føre sin sak på egenhånd, mener Glans. – Mange av kampsakene til Norges Kunstnerråd er da også blitt gjennomført gjennom årene, der man bl.a. har fått til langt bedre stipendordninger enn tidligere.

Det har lenge vært misnøye blant flere av medlemsorganisasjonene rundt det som man har oppfattet som et svakere kunstnerråd – blant annet i forbindelse med svekket økonomi og påvirkningskraft i kjølvannet av at håndteringen av stipendordningen ble lagt annetsteds. For et år siden meldte flere av organisasjoner seg ut av rådet, der noe av bakgrunnen var en debatt omkring kontingentavgiften. Samtidig har flere aktører - deriblant Norsk Komponistforening - også etterlyst et klarere skille mellom skapende og utøvende kunstnere.

– Det ble etter hvert ofte vanskelig for de forskjellige medlemmene å enes om felles strategier, mener Glans. – Dette skapte igjen en økt frustrasjon, noe som toppet seg under gårsdagens ekstraordinære landsmøte.

Følgende organisasjoner har i år 2000 vært tilsluttet Norges kunstnerråd: Dramatikerforbundet, Forbundet Frie Fotografer , NOPA - Forening for norske komponister og tekstforfattere, Norsk Ballettforbund , Norsk Filmforbund , Norsk Komponistforening, Norsk Musikerforbund, Norsk Oversetterforening, Norsk Revyforfatterforening, Norsk Sceneinstruktørforening, Norsk Skuespillerforbund, Norsk Tonekunstnersamfund, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norske Billedkunstnere, Norske Interiørarkitekter og Møbeldesigneres Landsforening, Norske Kunsthåndverkere, Norske Scenografer og Ny Musikks Komponistgruppe.

Rådet har i inneværende år vært ledet av generalsekretær Fredrik Glans og formann Bjørn Sverre Kristensen, mens arbeidsutvalget har bestått av Oskar Stein Bjørlykke, Kjetil Hervik, Finn Arne Johannessen og Eigil Berg, med Birgitte Svendsen og Siri Senje som vararepresentanter.

Norges kunstnerråd har nylig fått dokumentert hele sin historie i en bok som tar for seg perioden 1940 til 2000.