Djangofestivalen 2001
Den norske Djangofestivalen er verdens eldste i sitt slag, og arrangeres i år for 22. gang. Jon Larsen i Hot Club Records forteller at det hele startet for moro skyld - og at det er like moro den dag i dag. Årets internasjonale program byr blant annet på innslag med Bireli Lagrene, Niels Henning Ørsted Pedersen, Toots Thielemans, Hisa Fukushima, Florin Niculescu og det norske fiolinfantomet Ola Kvernberg.

Djangofestivalen 20001 arrangeres på Cosmopolite i Oslo førstkommende helg, fredag 19. og lørdag 20. januar. Det er 22. år på rad at Django Reinhardts fødselsdag blir feiret med festkonsert i Norge - en skikk som etterhvert har blitt etterfulgt i et tyvetalls land. Jean Baptiste ”Django” Reinhardt var den franske, analfabete sigøyneren som overvant sitt handicap (han manglet to fingre på venstre hånd), og ble tidenes største gitarist. Han er blitt kalt den første betydningsfulle jazzmusikeren fra Europa, og er nesten femti år etter sin død mer populær enn noensinne.

En internasjonal fest
- Det hele begynte bare for moro, forteller Django-fantast og gitarist Jon Larsen. – Vi ville markere at det i 1980 var 70 år siden Djangos fødsel, og fant ut at en konsert ville være en naturlig måte å gjøre det på. Så viste det seg at vi traff noe i tiden, og at det faktisk fantes mange interesserte der ute. Etter hvert kom det jo også med internasjonale gjester. I dag er Djangofestivalen en stiftelse, med en egen administrasjon som trår til når det trengs. Det er en liten, men rendyrket festival, der string swing-musikken får råde grunnen alene.

En hyggelig bieffekt av Django-festivalen er at de internasjonale stjernene som kommer på besøk gjerne blir med Jon Larsen & co. i Rainbow Studio i Oslo – opg sånt blir det gjerne plater av.

- Vi får besøk av store stjerner i en liten sjanger, for å si det slik. String swing-musikken rommer både glade amatører som er fornøyd med å kopiere gamle ting og virkelig innovative komponister og improvisatører innen jazzen.

En kunstnerisk frisone
Men hva er det med Django Reinhardt som gjør at mannen fortsetter å fascinere så lenge etter sin død?

- Jeg tror folk blir grepet av musikken hans, fordi den fungerer på så mange plan. Ved første møte blir man kanskje slått av den sorgmuntre tonen og de enkle rytmene, men samtidig byr Django på så mye mer enn bare det lettfattelige.

Jon Larsen forteller at det på 70-tallet inntraff en fornyelse innen sigøynermusikken, der man igjen ble stolt av opphavet sitt. I dag er de fleste ledende musikerne sigøynere, noe som for mange kanskje er med på å gi string swing-musikken et litt romantisk skjær.

- Dagens samfunn er så gjennomregulert at man fort kan få en romantisk oppfatning av folk som ikke har noen fast adresse, og som går sine egne veier. Som kontorrotte og administrator merker jeg det samme – det er utrolig deilig å oppsøke en slik motvekt til dagens krav. Jeg legger jevnlig feriene mine til sigøynerleire rundt om i Europa, og har utrolig stor glede av det.

Tilfellet Ola Kvernberg
Årets festival på Cosmopolite byr på navn som Bireli Lagrene (gitar), Niles Henning Ørsted Pedersen (bass), Toots Thielemans (munnspill), Florin Niculescu (fiolin), Hisao Fukushima (gitar), Hot Club de Norvege og andre. Men også den nitten år gamle fiolinsten Ola Kvernberg, som nylig vant Talentprisen 2001 i regi av Norsk Kultiurskoleråd. I forbindelse med helgens arrangement slipper han også sin første plate på Hot Club Records.

- Som nevnt kommer de beste musikerne fra sigøynermiljøene, spesielt i Nederland og Frankrike. Men her har vi plutselig en unggutt fra en liten bygd utenfor Molde som snakker samme språk. Ola har den norske musikken i blodet, er klassisk utdannet, og oppdaget jazzen helt på egenhånd i tenårene. Etter min mening er han alt i verdensklasse, og blir stadig bedre. Jeg har sett mange store musikere på nært hold i studio, og Ola kastet seg ut på ti tusen favner fra første stund. Han har vokst enormt bare siden Django-festivalen i fjor.

Jon Larsen understreker til sist at Django-festvalen er en ren hobby for de involverte, og slett ikke arrangeres for pengenes skyld.

- Jeg reiser jo mye rundt med denne musikken, og fra Vest-Finmark og nedover kysten er det alltid to-tre sjeler på hvert sted som virkelig elsker denne musikken. Folk som først faller for string swing-genren får gjerne noe litt fanatisk over seg, og dette er den gangen i året da vi alle kan møtes. Så det er en gyllen anledning til å ta oss en real grisefrest.

Av Arvid Skancke-Knutsen Foto/illustrasjon: