- Nordisk Råds Musikkpris har snart mistet sin verdi
- Nordisk Råds Musikkpris svekker sin egen stilling, mente NRK-medarbeider Bodil Johanne Jensen i Midt I Musikken forrige uke. Hun kritiserer at NOMUS-komitéen har valgt å stole på egen kompetanse, i steden for å trekke inn en egen nominasjonskomité som rådgivere i jury-arbeidet. Hun stiller seg også skeptisk til det utvidede genre-begrepet som man i år introduserte, og antyder at det kan ha vært noe av årsaken til at det ikke ble noen enighet i 1. juryrunde.
Av Bodil Johanne Jensen, Midt I Musikken, NRK
Nordisk Råds Musikkpris får altfor lite oppmerksomhet, klager man i musikklivet. Da er det synd å måtte si, at Nomus-komitéen selv bidrar til å svekke den. Ikke med vitende og vilje, selvfølgelig. Men ved å ta feil grep.
I år valgte komitéen å ta med verker fra flere genre, ikke bare fra den tradisjonelt seriøse leiren. Det vil gi prisen større blest i mediene, tenkte de kanskje. Storband, rock, folkemusikkinspirert, opera, kammer- og orkestermusikk. Fullt mulig for en fagjury å håndtere, ifølge den norske Nomus-representanten Bjørn Kruse, komponist og professor i komposisjon. Kvalitet er gjenkjenbart, uansett i hvilken musikk den opptrer. Kvalitet transcenderer genre, som han sier.
Om dette er mer enn et ideelt syn, er en stor diskusjon. Men det man hvertfall kan si, utifra praktisk erfaring, er at det som ikke trascenderer genre, er kvalitetskriterer. Aller minst i en fag-jury. De forskjellige genre-miljøene har sine kvalitets-kriterier, og sin priotiteringer blant dem - og dermed sitt å forsvare.
I Nomus-komitéen i år, ble det ingen enighet i 1. runde. Det ble heller ingen enighet ved at noen støttet andres 1.valgs-kandidat. For å få et resultat, måtte alle gå nedover prioriteringslisten.
- Det förutsättes att verket uppfyller höga konstneriske krav och att verket kan betraktas som nyskapande, heter det i statuttene.
Begrepet nyskapende er det gått inflasjon i. Det er et honnør-ord man alltid kan finne en viss dekning for, hvis man blir spurt. Men det er ikke tvil om at det var betydeligere verker enn vinnerverket, blant årets nominerte. Man klarte bare ikke å enes om et av disse. Kvalitet transcenderer genre-ideologien ødela for det - denne gang.
Og det er synd. For prisens prestisje er avhengig av vinnernes anerkjennelse og anseelse.
Komitéen har nærmest søkt seg ut av offentlighetens interesse, også ved et annet grep, gjennom flere år. Ifølge statuttene skal Nomus-komitéen hvert år tilsette en nominasjonskomité, som skal være rådgivere i jury-arbeidet. Men det har Nomus-komitéen suverent sett bort fra. Vi har kompetanse nok til ta det hele selv, sier de.
Som om det er et kompetanse-spørsmål!
Det er først og fremst et regelbrudd - som det ikke ser ut som andre heller har brydd seg om. Og det er å se bort fra intensjonen i regelen; å få den dynamikken som ligger i det å ha to instanser, inn i bildet, og å få så stor bredde i diskusjonen, som mulig.
Hvis man ikke tar seg selv alvorlig, er det ikke uvanlig at heller ikke omgivelsene gjør det.
Dirigenten Esa-Pekka Salonen ledet festkonserten ved prisoverrekkelsen 29. oktober. Og komponisten Esa-Pekka Salonen er faktisk blant de nominerte til årets musikkpris. Men selv han, den mest kjente av alle de nominerte, har opplevet at forlaget ikke har løftet en finger for å utnytte situasjonen. Det sier sitt om musikkprisens markedsverdi. Cappelen Forlag har reist rundt med Saabye Christensen i lange tider - og ikveld står han på scenen i Helsinkioperaen og mottar prisen, ved siden av halvbroren, i musikk.
Enten må musikkprisens renommé bygges opp, bl.a. gjennom mer profesjonelt komité-arbeid.
Ellers har den snart mistet sin verdi - for andre enn vinneren. 350.000 er jo stadig gode penger!!!
--------------------
Redaksjonell note:
Nordisk Råds Musikkpris for 2002 gikk til den færøiske komponisten Sunleif Rasmussen for hans første symfoni "Oceanic Days", og ble delt ut under en Nordisk Råds møte i Helsingfors 29 oktober.
I juryens begrunelse het det som følger: "Som en tonkonstens William Heinesen har Sunleif Rasmussen satt Färöarna på den musikaliska kartan. Hans Symfoni nr. 1 - 'Oceanic Days' - den första färöiska symfonin, hämtar sin inspiration ur den färöiska naturen men också ur färöiska uråldriga koraler. Av detta har Sunleif Rasmussen skapat ett verk med omfattande dimensioner, som utstrålar en självklar konstnärlig integritet och kombinerar stramhet och struktur med lyrisk känsla."
De norske komponistene Nils Henrik Asheim og John Persen var nominerte til Nordisk Råds musikkpris 2002 for verkene "Turba" og "Over Kors Og Krone".