Det rødgrønne kulturbudsjettet: Et løfte om noe mer
Ballade var til stede på Filmens Hus sist torsdag, der kulturminister Trond Giske nærmest holdt hoff for et begeistret kulturfelt. – Den kollektive begeistringen i musikkfeltet skyldes naturligvis at deler av musikklivet har vært nokså sulteforet i mange år, skriver Ballade-redaktør Arvid Skancke-Knutsen, som samtidig mener at Stoltenberg-regjeringen synes å ta Kulturløftet på gledelig alvor. - På Filmens Hus i november 2005 ble det lagt grunnlag for en optimisme som de kommende årene får følge opp – og realitetssjekke, skriver han.

Av Arvid Skancke-Knutsen

Det var en avslappet, ofte spøkefull og åpenbart fornøyd kulturminister Trond Giske som torsdag kunne legge frem de rødgrønnes kulturbudsjett i Filmens Hus i Oslo. Så ble da også kulturen en av budsjettets klareste vinnere, helt i tråd med Senterpartiets, SVs og Aps kulturløfter før valget.

Seansen startet med en underholdende opptreden av Klovner i kamp, som gjorde en versjon av ”Juleevangeliet” fra Terje Fröhlichs ”Pitbull-Terje”. Og dermed fikk Giske vel også demonstrert at han også er kirkeminister – om enn med rimelig friske virkemidler.

Trond Giske unnlot i hvert fall ikke å påpeke at både film og musikk er viktige satsingsområder i den kommende tiden. Den samlede økningen til norsk film i 2006 er fra Stoltenberg-regjeringens side på 14 millioner, mens musikkfeltet på sin side ble økt med i alt 22,2 millioner kroner i forhold til Bondevik-regjeringens budsjettforslag.

Mange av påplussingene var dessuten svært viktige bergingsaksjoner fra Stoltenberg-regjeringens side: Både TEKS, PNEK og Tou Scene fikk forlenget liv i de rødgrønnes reviderte budsjett, samtidig som også Norsk Rockforbund fikk en velfortjent i siste liten-anerkjennelse for sitt viktige arbeid på arrangørsiden.

Undertegnede har vært redaktør av Ballade gjennom fem statsbudsjetter, og har aldri registret en så stor, kollektiv begeistring som denne gangen. Det skyldes naturligvis at deler av musikklivet har vært nokså sulteforet i mange år: Når et løft som dette inntrer, er det lett å glemme at den samlede påplussingen til musikkfeltet ikke er så mye større enn Kulturdepartementets ekstraordinære bevilgning til prøve-VM i rally, som spiser 17 millioner kroner for et to dagers arrangement i februar neste år.

Kulturlivet er i det store og hele vant til småpenger, og jubler naturligvis i forhold til det. Det er stadig langt frem til kulturen vil utgjøre en prosent av statsbudsjettet, men revidert statsbudsjett 2006 fremsto som et overbevisende første skritt på veien, der de rødgrønne viste at de synes å mene alvor med kulturløftet.

Vi er ganske mange som har vært kritiske til Trond Giskes håndtering av eksempelvis rockmuseumssaken, men budsjettforslaget 2006 syntes i det store og hele å antyde at Giske har gode og offensive ambisjoner på vegne av hele det norske kulturlivet, og dessuten møter forståelse for kulturens betydning både hos statsminister og finansminister. Når det dessuten ble lagt på bordet 1,5 millioner til videre utredning av Schouskvartalet og en etterlengtet riksscene for folkemusikk- og folkedans, var det vel egentlig bare den manglende støtten til kulturskolene og opplæringstiltakene for kor, korps og orkestre som hindret jubelen i å nå helt opp til taket.

Ballade har allerede synliggjort mange av detaljene ved kulturbudsjettet – og bragt videre de berørte partenes reaksjoner på det. Et viktig virkemiddel i tiden fremover blir antagelig den store levekårsundersøkelsen som skal gjennomføres blant landets kunstnere. Den vil nok avdekke en annen og mer grå hverdag enn det folk flest oppfatter – og understreke behovet for en kulturpolitikk som støtter opp under kunstnerne og deres organisasjoner, men samtidig respekterer prinsippet om en armlengdes avstand.

- Sosialdemokratiet, som finansierer mye av kulturlivet, klarer ikke å holde tritt med hva som skjer innenfor musikk og kunst. Det tar så lang tid før nye uttrykksformer blir ansett som ”støtteverdige” - og dermed allment akseptert som verdifulle - at hele kulturbildet blir hengende igjen i fortiden, uttalte Martyn Reed i et intervju her i Ballade i høst.

Med ekstra-løftene til bl.a. Innkjøpsordningen for fonogrammer og Fond for lyd og bilde, samt den økte støtten til bl.a. fri scenekunst, musikkensemblefeltet og turné- og arrangørstøtten til rock og pop, er det å håpe at de forskjellige kulturuttrykkenes egenverdi vil bli vel ivaretatt i årene fremover.

Kultur kan og bør ikke utelukkende ha instrumentell verdi i forhold til den øvrige samfunnsbyggingen. Det synes kultur-kameratene, med Giske i spissen, å ha innsett. Det er ennå lenge igjen til 2014, men på Filmens Hus i november 2005 ble det lagt grunnlag for en optimisme som man i de kommende årene får følge opp – og realitetssjekke.