Vel blåst livedel på by:Larm
By:Larms styreformann Paal Ritter Schjerven er meget fornøyd med avviklingen av by:Larm-arrangementet i Kristiansand, men tar selvkritikk for visse punkter. Samtidig understreker han at folk må være oppmerksomme på at dette fremdeles er en ny og relativt dristig festival.

- Det har vært et høyt nivå på mange av konsertene, men det kan selvfølgelig bli færre og bedre opptredener, mener Schjerven. - En annen ting er at vi blåser liv i en lokal scene, og skaper forhåpentligvis positive ringvirkninger i form av større lokal aktivitet i etterkant av Bylarm. Vi har fått tilbakemeldinger fra tidligere arrangementsteder om at det er et heldig faktum at by:Larm-bølgen har virket i lang tid etter arrangementet.

By:Larm er et dynamisk og omskiftelig arrangement som finner nye former når festivalen beveger seg til nye steder. Underveis oppdager også arrangørene og bakmennene nye måter å gjøre ting på, og svakheter i forføyningen:

- Når det gjelder live-delen, så er dette første året hvor vi tydeligere ser at størrelsen på by:Larm-maskinen krever en viss mengde steder og publikum. Dette er noe som Kristiansand sliter litt med. Nå er vel også litt av hensikten at vi skal gå inn å stimulere steder som trenger litt drahjelp, men likevel ser vi denne gangen tydelig at vi blåser opp antall steder litt større enn publikumsinteressen faktisk er på det stedet hvor vi arrangerer. Dette får vi ta til etterretning og gjøre noe med, sier Schjerven.

En rekke kandidater har allerede meldt seg til å arrangere bransjesamlingen de kommende årene. Analysen av årets arrangement kan ha avgjørende betydning for hvorvidt 2003s arrangement igjen beveger seg til steder by:Larm har vært før, eller om det er rom nok i andre byer.

- Spørsmålet blir om by:Larm krever en viss størrelse på byen eller om vi må variere størrelsen på by:Larm avhengig av hvor vi velger å legge festivalen. Dette er en balansegang. Vi håper på større aktivitet etter at vi har reist. Det er problematisk fordi det i Kristiansand var litt som i Bergen, med ekstremt mange band spredd på mange scener, selv om vi i år hadde 50 band mindre enn da. Samtidig blir styringen vår for skarp, om vi kutter for mye. Vi mottok i år over 800 demoer. Styrer vi for mye, kan festivalen lett bli for elitistisk.

For første gangen presenterte årets by:Larm internasjonale artister blant floraen av nye norske band.

-Dette var første året vi hadde en skandinavisk vinkling, og med franske band og Frankrike som gjesteland i tillegg. For dette har vi fått mange positive tilbakemeldinger. Det førte likevel til at det totale antallet band økte noe, på grunn av at vi ikke ville la denne satsingen gå på bekostning av de norske.

By:Larm LIVE presenterte for første gang noen av landets fremste jazztalenter (bl.a. i form av gruppen Shining), hadde en egen scene for DJ´er og knotteskruere, hentet inn folkemusikerne Blåmann Blåmann, og hadde dessuten en større ansamling industrirock, synth og visesang, ved siden av normalt bransjeforaktende hardcorepunkere.

- Jeg synes vi klarte noe viktig; nemlig å få større spredning i antall genre på festivalen. Vi fikk inn crossover-artister , jazz og noe mer elektronika enn tidligere. Det var et av målene vi satte oss i fjor etter at det ble mye fuzzgitarer i Tromsø. Ikke at det egentlig er noe galt med det. Den typen musikk fungerer gjerne bra live, men det er fint med variasjon og større bredde, for å speile hva som skjer i underskogen.

Men ikke alle ville være med. Kristiansands talentfulle skakke lo fi-contryhåp Filip Ring Andersen meldte avbud fra festivalen fordi han ikke kunne identifisere seg med by:Larm og dets verdier.

- Rock og pop er, har vært og vil kanskje være hovedgenre for Bylarm, som de også er det i musikk-Norge ellers, men det er viktig også å få bredde. Da kan man sikkert også få med noen flere scener lokalt ved at musikken passer under deres profil. Dette er et problem by:Larm må ta tak i. Festivalen er ganske fersk og trenger derfor tid til å finne formen. Det at rock og pop har vært en så stor del, gjør at en del genre definerer seg ut fordi de føler at vi ikke ivaretar deres musikk. Det er synd; spesielt med tanke på at ingen vet hva som blir den neste bølgen. Om Bylarm lander på utsiden, kan det fort bli tynt i rekkene. Festivalen skal være representativ for hva som foregår og dekke flere musikalske retningene, selv om vi ikke har mulighet til å dekke alt. Vi presenterer et representativt utvalg i forhold til hva som sendes inn. Men vi er også ute i miljøene for å få med flere.

Det er et poeng for by:Larm å mane til lokal aktivitet, inspirere og motivere lokalbefolkningen til å ta ansvar for live-musikken i hjembyen sin.Synlige resultater har det vært mange av for årets arrangørby. Kristiansand kommune har gått aktivt inn og bidratt med midler til arrangementet og til å klargjøre noen av scenene. Blant annet fikk stengnings-truede Vaskeriet midler til å pusse opp stedet og videre drift. Men når utenforstående går inn i lokalmiljøet kan man vel også få kulturkrasj og negative bivirkninger?

- Du kan si at vi i år også har blåst liv i scener som ikke nødvendigvis ønsker kunstig åndedrett. Det å arrangere i Kristiansand har vært litt annerledes enn før. Arrangørene er positive og vi føler at vi har truffet publikum på mange steder. Profesjonalitet, punktlighet og service har vært betegnende for arrangørene og de frivillige i Kristiansand. Norgesnettet har vært ansvarlig for backline og PA, så det har ikke vært noen problem tilknyttet den tekniske avvikling av arrangementet heller. Vi har fått positiv tilbakemelding fra utestedene, som alle hadde lyst til å være med. De var med på alle møter, deltok i fordelingen av band og fikk stort sett det det de følte var tilsvarende deres eget konsept. Men noen av stedene led nok litt for at vi ikke alltid har lyktes like bra med å møte de lokale forutsetningene. Folk som til vanlig går på Leopold og liker 80-talls-heavy, er gjerne i baren med armene i været syngende på "Livin on a Prayer" med Bon Jovi, men var helt grønne og uforstående når PJ Harvey-liknende Oyster plutselig befant seg på scenen. Det er vel slik at vi ikke kan treffe med alt. På slike steder bør man nok vurdere en litt annen løsning, eller kutte det helt.

Antallet delegater på årets Bylarm var høyt, men oppslutningen fra lokalbefolkningen stod ikke helt til forventningene. I andre deler av pressen har det vært antydet et underskudd på livebiten.

-Vi har ikke talt opp ennå, men vi hadde estimert færre besøkende enn tidligere arrangementer. Dette var første året vi opererte med festivalpass og dagspass, som er dyrere enn enkeltbilletter. Vi kunne selvsagt ønsket oss større lokalt tilfang når det gjelder publikum, og burde derfor kanskje vurdert en større offensiv overfor studentmiljøer og så videre. Vi merket at de stedene der lokale band var i aksjon, var det ekstra trøkk. Totalt sett var det likevel stor publikumstilstrømning og bra besøk på konsertene, selv om vi nok overdimensjonerte antall scener. Samtidig hadde vi valgt å gjøre bruk av scener som ungdomshuset Bingen med fri aldersgrense av hensyn til de yngre, og tatt inn smalere artister på noen scener. En følge av større genrespredning er også det at ikke alle disse er de mest innlysende kildene til kommersiell suksess med en gang, ei heller på billettsalget. Hvilke andre steder kan man dra fullt hus med et ukjent en-manns-band?

Årets artistutvalg inkluderte etablerte artister som The Margarets, Gluecifer, Gåte med flere. I tillegg "jumpa" bl.a. St. Thomas seminaret, og kom med på programmet torsdagskvelden.

- Noe av grunnen til at artistene er mer kjente enn før, er muligens at by:Larm er en av flere faktorer som gjør at bransjen får øynene opp for artister på et tidligere stadium i karrieren. Plutselig skjer ting mye kjappere enn før, og da blir spørsmålet om vi da skal nekte de nyoppdagede bandene å være med. Dersom en slik utvikling betyr at nivået på underskogen heves, og noen til og med gir ut skive før de kommer til by:Larm, kan det bli vanskelig å luke dem ut. Vi må ikke tro at det å få en signatur på et papir, gjør at artister ikke trenger en by:Larm-opptreden. Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om de mest innlysende "store" og etablerte. Disse var utenfor vårt program. Vi så også at det dukket opp noen showcases som hadde booket seg inn på egenhånd, utenfor vår kontroll. Det er også viktig at de som er i ferd med å spire, kan være med som trekkplastere for å få publikum til scenene, der også ukjente navn spiller. Som vi var inne på tidligere, så kan vi trenge å trekke mer lokalt publikum. by:Larm er også avhengig av en viss inntekt her, så for å ikke skyte oss i foten med et prinsipp, så må det være en flytende grense, en miks mellom uetablert og halvetablert, eller kvartetablert om du vil.

Dere fikk litt kritikk for de mange parallelle konsertene?

- En ting vi skal være veldig påpasselige med, er at det ikke blir for store kollisjoner mellom to konserter for noenlunde likt publikum. Fremover blir det som sagt færre band, slik at snitt-nivået heves, noe mange også etterspurte i år. Det er mot sin hensikt å la band slippe til, som ikke er klare for å klekkes. Men vi har også fått mange tilbakemeldinger fra bransjen og musikkfolket i Kristiansand på at det har vært mye bra konsertopplevelser. Det må vi ikke glemme i vår higen etter å bli bedre.

Ble det slik at særlig sponsorene valgte artister med utgangspunkt i publikumsappell?

- Vi er ikke totalt redaksjonelt fri med hensyn til programmet vårt. Hvis du sikter til Gluecifer, så spilte de på Carlings-scenen i et lukket arrangement som Levis og Carlings gjorde. Levi´s er en så viktig støttespiller for oss at vi må tåle at de gjør dette i sin egen butikk, selv om det er under arrangementet. De som klager på dette, kan selv komme med penger. Foreløpig mottar vi lite offentlig støtte; Vi har nok for lite klassisk musikk på programmet til det. Dette valget fra det offentlige er påfallende, og gjør det vanskelig for oss å holde båten oppe til tider, hevder Schjerven.