- Bli med og legg premisssene for by:Larm!
Slik lyder invitten fra Paal Ritter Schjerven, som er by:Larms styreleder. Han tar på vegne av by:Larm selvkritikk på flere punkter, men mener at by:Larm-delegatene selv må vise større ansvar for det faglige innholdet. Han går også til motmæle mot IFPI-direktør Sæmund Fiskvik, og forteller at Fiskvik fikk alle muligheter til å delta i en åpen debatt, ikke noen "sirkusdebatt". Dette ønsket Fiskvik tydeligvis ikke å stille opp på, uansett.
Å få seminarprogrammene til å fungere tilfredstillende er fremdeles den store utfordringen til Bylarm. Ikke minst skyldes dette at forutsetningene og ønskene til deltakerne er høyst ulike. Det klages fort fra alle hold med tildels motstridende motiver og motiveringer. Det er åpenbart at delegatene ofte kommer fra ulike verdener og besitter ulik kompetanse. Mest vellykket har nok workshopene vært.
- Seminarbiten har vi gjort - og gjør - en opprustning av, fordi det delvis med rette har blitt en klagekultur rundt den. Folk har påpekt en del viktige ting her som vi har forsøkt å ta hensyn til. Samtidig synes jeg det er viktig å si at folk også selv må ta et visst ansvar for debattene ogdiskusjonene som føres. De i salen burde fungere som opponenter. Man kan ikke sitte med hendene i lomma, eller hvor de nå måtte befinne seg, og tenke: "Nå skal det bli temparatur." Samtidig synes jeg at en del av debattene har hatt høy verdi. Noen ganger er det kanskje også slik at vi heller vil ha lærerike enn heite debatter. Det har oppstått et unaturlig ønske om høy temperatur, fordi folk tror temparatur er lik bra debatt, noe som gjør at noen av deltakerne nærmest må spille for galleriet fordi de tilstedeværende krever munnhuggeri. Vil folk ha bra debatter, kan man ikke pisse på bålet og vente på at det skal brenne. Samtidig må vi selv finne temaer som tenner.
Paal Ritter Shjerven har i to år vært styreformann for by:Larm, men jobber til daglig som prosjektleder for NRK.
- Jeg er ikke selv i musikkbransjen med begge beina, og er derfor mer opptatt av om ting fungerer, og at vi får mest mulig ut av de som stiller opp. Jeg er mindre opptatt av hvilke standpunktersom forfektes. Det har vært færre seminartemaer i år, men vi har hatt minst en viktig debatt hver dag.
Seminaret på by:Larm ble i Kristansand preget av flere avlysninger.
-Den annonserte politikerdebatten som skulle funnet sted fredag, kunne ikke bli som forventet, dessverre, fordi stortingspolitikerneskippet by:Larm i tolvte time . Politikerdebatten var avtalt og planlagt lang tid i forveien, og politikerne hadde fått permisjon fra Stortinget. Dette gledet oss veldig, da vi tidligere ikke har lyktes med å få disse med i denne typen åpne diskusjoner. På torsdag ble permisjonene for stortingsrepresentantene som var innhentet fra øverste hold, inndratt pga. presserende saker som skulle opp. Det er nå så, men synd, like fullt.
Det har vært klager over at folk er ført opp som paneldeltakere uten en gang å ha blitt spurt om å stille som paneldebattanter og -deltakere?
- Det er feil, men det er et problem at vi har en viss trykketid på seminar-programmet som må settes opp i forkant. I noen av disse tilfellene har folk trukket seg etter at programmet gikk i trykken. Vi er på ingen måte de eneste som jobber slik. Når det har vært sannsynlig at folk kan stille, har vi valgt å ta dem med. Ellers er det slik at vi regner med og håper å ha backup om noen trekker seg. Noen er vanskeligere å skaffe erstattere til enn andre.
En av de mest omdiskuterte avlysningene var Sæmund Fiskviks fravær fra "Skyt pianisten"-seminaret lørdag, der man bl.a. skulle diskutere åpenhet rundt musikkbransjen. IFPI-direktøren valgte å dra hjem før debatten startet, og hevdet i Dagbladet at han hadde gitt beskjed om dette lang tid på forhånd.
- Når det gjelder Sæmund Fiskvik som det har vært mye skriverier om den siste tiden, er det slik at han ikke ønsket å svare på om han ville stille før to dager i forkant av arrangementet. Han ble da tilbudt at vi kunne flytte debatten til fredag, da både han og alle de andre deltakerne var der. Det ønsket han ikke. Unnskyldningen om at han ikke kunne være til stede, stemmer med andre ord ikke, slik det spekulert rundt i VG. Der ble det også fremsatt en teori om at by:Larm hadde satt opp Fiskvik, vel vitende om at han ikke kunne stille, for å sette ham i et dårlig lys. Det ville vært utenkelig for by:Larm å operere på den måten, da vi er mest opptatt av å få gode, åpne debatter om viktige temaer. Hans påstander i Dagbladet om at han ikke ønsket å delta i en "sirkusdebatt", finner jeg også merkelig. Det vi tilbød var en åpen debatt på lik linje med alle andre; å kalle det sirkus tråkker på alle by:Larms hensikter. Når alle andre ønsker en slik debatt, burde det i seg selv vært grunn god nok til å stille. Man må kunne forvente at en i Fiskviks stilling ser det som en del av jobben å delta i debatter om viktige spørsmål som dette. Så sant han har skikkelige ting å fare med, og det regner jeg med, tror jeg det hadde vært bra for ham å stille opp.
Noen har klagd på ordstyrernes rolle i debattene?
- Noen ganger er det kanskje slik at ordstyrerene burde gått mer aktivt inn og styrt debattene. Andre ganger er det slik at de gjerne får holde seg mer i bakgrunnen. De vanskeligste debattene er der en i panelet starter med "denne debatten er helt teit, skjønner ikke hvorfor jeg sitter her!". Da er det jeg også lurer på det, for det å være med på å skape debatter dreier seg ikke bare om å sette seg i panelet, men å forberede seg. Synes man debatten er unødvendig, bør man si det før man er der. Det er de verste debattene, når deltakerne bruker energien på å knuse debatten og ordstyreren. Litt respekt bør man kreve. Ingen vet hvordan en debatt vil leve eller dø, men når debattantene ønsker seg et annet sted, kan det være tungt å trekke fremover. Men Vi ser hva som funker, vi ser feilene, og føler i hvert fall at vi er på rett vei. I æresgjest Malcolm McLarens ånd kan vi at vi tidvis har "missa", men vi ønsker å "misse skikkelig". Det er mer interessant. Om vi finner den eller de eksakte feilene er usikkert, men vi må skape noen nye former for debatt og samtale som går utenfor allfarvei. Da vil det kanskje skje noe.
- Kanskje vil vi ha færre deltakere i panelene og plassere flere involverte i salen blant publikum. Noen ganger er det nok behov for færre debattanter for å få mer fokus, sier Schjerven til slutt. - Kanskje kan det være interessant å prøve ut en form som en rettssak hvor man utnytter spissformuleringer og det er øl i bildet - en røffere versjon av Først og Sist. Det vil kanskje bli litt mer lekent, og få folk til å åpne kjeften uten å bli arrestert i bakkant. Vi vil forsøke å unngå at det hele blir så sedat. Om folk føler at vi trenger by:Larm, er det fullt lov å sende konstruktive forslag til styret. Og kanskje noen kan tenke seg å bidra i et arbeidsutvalg, slik vi har operert i år. Vi ønsker at dette skal bli bedre, men da må folk heve stemmen, ikke bare si det til hverandre over en øl i baren. Workshopene har vært blant det mest vellykkede vi hadde, fordi folk har vært fokusert og tenkt på å bidra på en helt annen måte enn i en debatt. Som sagt må alle delta, og sammen være med på å skape by:Larms identitet. Vi har bare eksistert i fem år, og det er åpenlyst at vi trenger alle de innspill vi kan få. Debattene er nok også preget av at mange vegrer seg for å si det de burde si fordi bransjen er liten. Man er redd for å si de gale tingene, selv om det hadde vært bra for debatten. I stedet håper man noen andre skal si det man har på hjertet. Men alt i alt - og det erdet mitt inntrykk at delegatene også synes - har vi fått til mye mer enn i fjor. Og bedre skal det bli i 2003.