- Magefølelsen er viktig
- Man bruker ordet "fiasko" alt for tidlig, både fra selskapenes og pressens side, sier Audun Vinger, musikkredaktør i Natt & Dag. Som mener det er farlig hvis artister droppes fra plateselskapene hvis de ikke møter oppblåste salgsmål. Ballade ser her videre på hvilke mekanismer som trer i kraft når suksessspådommer ikke slår til.

Hvorfor selger enkelte plater ikke, selv om alt skulle ligge til rette for en suksess? Ballade har spurt Audun Vinger, kritiker og musikkredaktør i Natt & Dag, DJ og med bakgrunn som platebutikkmedarbeider. Altså en som har god oversikt over musikklivet.

Vinger betoner at i den prosessen der publikum, plateselskaper og media i samarbeid danner seg et bilde av hva som er interessant, kan det være høyst prosaiske grunner til at noe ikke slår an.

- Det kan for eksempel være at Platekompaniet ikke har profilert artisten nok. Platekompaniet er veldig viktige når det gjleder å definere hva som er kult, og de vil nok ikke anbefale Vibeke Saugestad - selv om "!Into The Shimmering" er bra. Bra låter, godt spilt, er ikke nødvendigvis det folk vil ha lenger. For en kunde som kommer inn i platebutikken føles det kanskje riktigere å velge Röyksopp. Med Röyksopp får man følelsen av at man kjøper noe nytt, noe annerledes, noe alternativt, sier Vinger.

Men da faller det på plateselskapene å bygge opp profilen til en artist riktig. Gjør selskapene jobben sin?

- Man må ha et brennende hjerte for en utgivelse for å jobbe med den mer enn man må. Gnisten varer kanskje i fjorten dager, så er det over. Jeg har snakket med mange artister som sier de får blikk fulle av dårlig samvittighet når de er på besøk hos selskapene sine, forteller Vinger. Som mener selskapene tenker feil når de bygger opp artistene sine.

- Publikum finnes ikke lojalt i det hele tatt. Store artister varer ikke lenger enn 1-2 plater. Derfor må man heller begynne å bygge artister opp i det små. Problemet er at i dag kreves det at man må bli stor med en gang. Selskapene dropper artister selv om de ikke er fiaskoer, men bare ikke lever opp til de villeste forventningene. Det blir for lite magefølelse. Det er for få selskaper som har skjønt at de må begynne å jobbe på grunnplanet. Som å sette opp klistremerker der man vet publikum er, eller sende CD’er til de minste fanzinene og nettstedene.

Vinger peker på hvordan artister som har ligget i skorpa lenge plutselig kan slå gjennom stort og bli melkekyr for selskapene sine. Slik Shania Twain plutselig brøt ut av countryleiren og ble superstjerne. Eller Robbie Williams, som først slo gjennom med den femte singelen fra debutalbumet. Morten Abel var heller ikke noen umiddelbar suksess.

- Da blir det viktig å ikke droppe artistene med en gang de ikke møter salgsmålet.