MFO krever mer fokus på frilanserne i kulturmeldingen
Musikernes fellesorganisasjon har overlevert et notat om frilansmusikeres trygderettigheter til medlemmer av Stortingets kulturkomite. Målet er at Stortinget skal ta grep om disse problemområdene i forbindelse med behandlingen av regjeringens kulturmelding i vår. - Blant yrkesaktive utøvende kunstnere i Norge er frilanserne i klart flertall. Samtidig har disse utøverne langt svakere lovfestede rettigheter enn kolleger i faste stillinger, sier MFO-leder Arnfinn Bjerkestrand. Nå kan du lese hele notatet til kulturkomiteen her i Ballade.

- Blant yrkesaktive utøvende kunstnere i Norge er frilanserne i klart flertall. Samtidig har disse utøverne langt svakere lovfestede rettigheter enn kolleger i faste stillinger. Ordningen med frvillig tilleggsforsikring ved sykdom er svært dyr, og dessuten lite kjent blant musikerne. Og en bokstavfortolkning av regelverket for dagpengeordningen fratar i praksis frilansmusikere retten til dagpenger under arbeidsløshet. MFO mener at kulturmeldingen kan være en god anledning til å styrke disse utøvernes rettigheter. Derfor har vi nå lagt fram et "problemnotat" med konkrete forslag til løsninger, sier forbundsleder Arnfinn Bjerkestrand.

Her er notatet som Musikernes Fellesorganisasjon nå har oversendt Stortingets kulturkomite:

Musikere og trygderettigheter - et problemnotat med forslag til løsninger

1. Innledning

Notatet handler om frilansmusikere. Begrepet "frilansmusikere" brukes i denne sammenheng om musikere som tjener hele eller mesteparten av sin yrkesinntekt på enkeltstående oppdrag eller i kortvarige arbeidsforhold hos mange forskjellige oppdrags eller arbeidsgivere. En frilansmusiker kan dermed være både arbeidstaker, frilanser (i folketrygdlovens forstand) og næringsdrivende. Verken musikerne selv, oppdragsgiverne eller trygdemyndighetene har alltid dette klart for seg. De problemene som er beskrevet, er sannsynligvis de samme for andre grupper av utøvende kunstnere med tilsvarende inntektsforhold.

2. Sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger

Frilansmusikeres problemer med sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger er knyttet både til fastsettelse av beregningsgrunnlaget (sykepengegrunnlaget) og til nivået på selve ytelsene.

a. Sykepengegrunnlaget

Ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget for frilansere (i folketrygdlovens forstand) og næringsdrivende legges som hovedregel gjennomsnittsinntekten for de siste tre årene til grunn. Dersom arbeidssituasjon er varig endret, og den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra gjennomsnittsinntekten, kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den inntekten som kan godtgjøres på det aktuelle tidspunktet.

Det er ganske normalt inntekten for frilansmusikere endres mye i løpet av yrkeskarrieren, men vilkårene for skjønnsmessig fastsettelse av sykepengegrunnlaget er likevel ikke alltid oppfylt. Problemet forsterkes av at trygdekontorene synes å være lite villige til å bruke skjønn, selv når vilkårene er til stede.

For en frilansmusiker kan sykdom eller fødsel i en periode med høy yrkesaktivitet og høy inntekt dermed bli en økonomisk ulykke.

Forslag til løsning:Adgangen til å fastsette sykepengegrunnlaget for frilansere (i folktrygdlovens forstand) og næringsdrivende ved skjønn utvides, og trygdemyndighetene instrueres om å bruke skjønn når hovedregelen gir åpenbart urimelig utslag.

b. Dekning og tilleggsforsikring

Verken næringsdrivende eller frilansere får sykepenger fra folketrygden de første 16 dagene av arbeidsuførheten. Deretter får næringsdrivende sykepenger med 65% og frilansere med 100% av sykepengegrunnlaget. Dekningsgraden for fødsels og adopsjonspenger er den samme som for sykepenger.

Både næringsdrivende og frilansere kan tegne frivillige tilleggsforsikringen for utbetaling av sykepenger fra første sykedag og for ytelser opp til 100% av sykepengegrunnlaget, eller for kombinasjoner av disse. Premien for tilleggsforsikringene er høy, fra 1,3% til 7,1% av pensjonsgivende inntekt, avhengig av omfanget.

For mange frilansmusikere er ikke inntjeningsmulighetene som frilansere eller næringsdrivende særlig større enn for musikere som gjør tilsvarende arbeid i tjenesteforhold (arbeidstakere). Ofte er inntjeningsmulighetene vesentlig mindre. Det finnes dermed ikke fortjenestemarginer som tillater disse musikerne å tegne tilleggsforsikringer, og sykdom eller fødsel kan føre til betydelige inntektstap.

Forslag til løsning: Ytelsene til frilansere og næringsdrivende ved sykdom, fødsel og adopsjon forbedres, eller premiesatsene for frivillig tilleggsforsikring reduseres.

3. Dagpenger

Frilansmusikeres problemer med dagpenger skyldes både uklare bestemmelser om fastsetting av vanlig arbeidstid, og uklare bestemmelser om registrering av arbeidstid for tilfeldig arbeid i dagpengeperioden.

Slik regelverket praktiseres, skal de timene som går med til egenøving komme til fradrag i den fastsatte vanlige arbeidstiden ved beregning av dagpengeytelsene. Det finnes imidlertid ingen hjemmel eller praksis for at den samme egenøvingen skal tas med ved fastsettingen av vanlig arbeidstid. Dette misforholdet fører til at arbeidssøkende utøvende musikere som på vanlig måte vedlikeholder sine ferdigheter, knapt har krav på dagpenger selv om dagpengegrunnlag i seg selv er betydelig.

Vi har i det mest ekstreme tilfellet sett at en musiker med et dagpengegrunnlag på omlag 220.000 kroner fikk fastsatt sin vanlige arbeidstid til 1 time pr. uke. Konsekvensen er at selv små og kortvarige arbeidsoppdrag i dagpengeperioden registreres som heltidsarbeid, og fører til bortfall av dagpengene.

Forslag til løsning: Det utarbeides et regelverk som innebærer at
medgått tid til egenøving registreres sjablonmessig ved at lønnet arbeid føres på timekortet med 1,5 ganger faktisk arbeidet tid, og at
vanlig arbeidstid for utøvende kunstnere som hovedregel fastsettes til 37,5 timer pr. uke.