Blir det et Institutt for Norsk Populærmusikk?
"Dødsboer ryddes, spillesteder og studier er nedlagte. Båndene rådner, plakaterne, instrumenterne, livs- og karriereforløbene forsvinder. Historien smuldrer mellem hænderne på os". Slik beskriver danskene situasjonen for bevaring av pop- og rockmusikken de siste femti årene. Også i Norge står vår nære kulturhistorie i fare for å bli borte for alltid. Nå er det tatt initiativ til et eget arkiv for norsk pop- og rock-historie. En egen innstilling ble lagt frem under by:Larm i Kristiansand.
Behovet for opprettelse av et eget arkiv for norsk pop/rock har vært diskutert i en årrekke. På 80- og 90-tallet ble spørsmålet spesielt aktuelt, bl.a. på bakgrunn av etableringen av Norsk Jazzarkiv og Norsk Visearkiv. Under Lydarkivkonferansen i Mo i Rana i 1998 ble behovet for ivaretakelse og innsamling av norsk populærmusikk diskutert. Man ble enige om at spørsmålet skulle tas opp som et hovedtema på neste konferanse i Bergen i 2000, der man konkluderte med at det er behov for et eget Norsk Rockarkiv, og nedsatte et eget arbeidsutvalg for å utrede spørsmål som organisering, institusjonstilhørighet, form, innhold og økonomi.
Dette arbeidsutvalget, som bl.a. består av folk fra Rikskonsertene, NRK Platearkivet, Norsk Rockforbund og Norsk Musikkinformasjon, la under by.Larm 2002 frem en større innstilling, som du nå kan lese i sin helhet her i Ballade. Innstillingen ble lagt frem under by:Larm fredag 8. mars 2002, og ble godt mottatt av et rom fullt av lydhøre representanter fra norsk og utenlandsk musikkliv.
Helge Gaarder fra Rikskonsertene, som er en av drivkreftene bak utvalget, er sikker på at det finnes verneverdige musikkopptak og memorabilia fra populærkulturen over hele landet. Men det haster å begynne å samle dem på en forsvarlig måte.
- Mye av dette materialet må tas vare på av kyndige hender, man kan ikke rulle sammen plakater og stue dem bort i fuktige rom, sier Gaarder til NRK.no. - Men det finnes veldig mye. I løpet av de få dagene ideen om Institutt for Norsk Populærmusikk har vært kjent, har vi fått en haug med henvendelser fra festivaler, konsertarrangører, private samlere og organisasjoner, som alle har ønsket å bidra med godbiter og historisk viktig materiale.
Utvalget tenker seg Institutt for Norsk Populærmusikk som en selvstendig stiftelse i egne lokaler, der innsamlet materiale kan stilles til rådighet for både journalister og forskere, skoleverk og andre interesserte. Utvalget peker på populærmusikkens bredde, omfang og betydning i etterkrigstidens Norge, samtidig som den naturligvis er underlagt de samme forgjengelighetens mekanismer som alt annet historisk materiale. Populærmusikken er kanskje tilsynelatende godt ivaretatt av media, ressurssterke plateselskaper og oppegående bransjeorganisasjoner, men den historiske dokumentasjonen er i virkeligheten lemfeldig og nærmest ikke-eksisterende. Ingen sentral institusjon har hittil tatt på seg å samle og spore opp informasjon, sette den i en lett tilgjengelig sammenheng for den alminnelig interesserte, og ikke minst å gjøre den aktuell for eventuell framtidig forskning. Det er dette Institutt for Norsk Populærmusikk på sikt nå ønsker å gjøre.
Det eksisterer i dag flere relevante samlinger - både private, offentlige og halvoffentlige (foreninger og organisasjoner). Samlingene er generelt ikke tilgjengelige for offentligheten, de er spredt over hele landet med til dels fragmentarisk innhold, og flere er ikke katalogisert hverken digitalt eller analogt. Flere av samlingene er allerede tilbudt et samlende arkiv, men så lenge dette ikke finnes, står samlingene i fare for å forsvinne. Institutt for norsk populærmusikk skal være stedet man kan henvende seg og møte nødvendig spisskompetanse.
Blant Instituttets tenkte arbeidsområder finner vi mottak, registrering og bevaring av samlinger innen norsk populærmusikk, samt fortløpende ivaretakelse av fonogramutgivelser, videoer, bøker, tidsskrifter og filmer m.m. Et slikt arkiv skal også kommunisere aktivt med et alminnelig publikum, bl.a. i form av utstillinger, undervisningsmateriale og egne plateutgivelser. Det fysiske lokalet er tenkt delt opp i en publikumsdel, en studiedel med bibliotek og en arkivdel.
- Institutt for norsk populærmusikk må etableres og drives av friske midler, sier utvalget, som i en kalkyle anslår at etablering av Instituttet vil koste rundt tre millioner, samt at rundt fire millioner bør settes av til årlig drift og aktiviteter.
Innstillingen er nå sendt til Nasjonalbibliotekaren, samtidig som man ber om en uttalelse som støtter det faglige innholdet i planene. Det vil deretter bli innkalt til et fellesmøte med nåværende arbeidsutvalg for Norsk Lydarkivkonferanse ved Inger Johanne Christiansen (Norsk Musikksamling) for å etablere et bredt sammensatt prosjekteringsutvalg. Utvalget skal i første omgang utarbeide og følge opp en søknad til bevilgende myndigheter om midler til videre prosjekteringsarbeid. Forutsatt gjennomslag hos bevilgende myndigheter koordinerer prosjekteringsutvalget videre prosjektering.
Helge Gaarder er i hvert fall overfor NRK.no optimistisk med tanke på mulighetene for å få realisert dette store løftet for norsk populærmusikk og -kultur.
- Akkurat nå holder Norsk Kulturråd på med en utredning om vilkårene for pop og rock i Norge, og NRK jobber med en stor dokumentasjonsserie om norsk rock. Så det flere ting som tyder på at man endelig har begynt å ta dette feltet på alvor.
Hele innstillingen kan du nå lese her.