Ny rapport om folkemusikk og folkedans
Det har skjedd en profesjonalisering og allminneliggjøring av folkemusikken i Norge de senere årene. Folkemusikkfeltet står likefullt overfor store utfordringer både organisasjonsmessig og kulturpolitisk. Forholdet mellom profesjonell kunst og fritidsbasert aktivitet er et uavklart spenningsfelt innenfor området, heter det i en splitter ny bok i Rapport-serien til Norsk kulturråd. Boken munner ut i en rekke tiltakspunkter, som styreleder i Norsk Folkemusikk- og Danselag, Halvard Kaasa, mener at det er essensielt at myndighetene nå griper fatt i.

Dette er blant hovedkonklusjonene i en ny rapport om folkemusikk og folkedans forsker Georg Arnestad har skrevet på oppdrag fra Norsk kulturråd. Utredningen setter søkelys på de viktigste strategiske utfordringene man står overfor innen folkemusikkfeltet, og i hvilken grad dagens organisasjonsmønster er i stand til å møte disse utfordringene.

Rapporten tegner et forholdsvist lyst bilde når det gjelder situasjonen for norsk folkemusikk. Det har skjedd en profesjonalisering og allminneliggjøring av feltet og det er svært mange dyktige musikere. Innen folkedansen er det derimot krise. Mens folkemusikken langt på vei er integrert i norsk musikkliv, er folkedansen isolert. De fleste tradisjonelle dansearenaene er borte uten at nye er kommet til. Det kreves både en profesjonalisering og modernisering for å redde folkedansen.

Arnestad konstaterer at norske kulturpolitiske myndigheter aldri har erkjent et særskilt forvaltningsansvar for norsk folkemusikk og folkedans. De statlige midlene til frie tiltak og formidling på feltet har stått stille i snart ti år. Det er en stor utfordring for organisasjonene å jobbe for større kulturpolitisk gjennomslag. I følge Arnestad er det et behov for å drøfte om dagens organisasjonsmønster er egnet for å nå fram i dette arbeidet.

Folkemusikk- og folkedansfeltet har tradisjonelt vært preget av lokalt arbeid, folkelig engasjement og nær tilknytning til kulturarbeidet på bygdene. I dag er bildet i ferd med å endre seg med fokus på kunstnerisk utdannelse, profesjonell yrkesutøvelse og folkemusikere som underholdningsartister. Både profesjonaliseringen og den økende kommersialiseringen i musikklivet stiller det tradisjonelt folkelige kulturarbeidet overfor utfordringer man så langt ikke har funnet svar på.

Ballade snakket i formiddag med styreleder Halvard Kaasa i Norsk Folkemusikk- og Danselag, som var med på å ta initiativ til utredningen.

- Jeg har ikke hatt anledning til å lese hele den ferdige boka ennå, men jeg kan godt kommentere tiltakspunktene som er listet mot slutten av rapporten. Her er det nemlig mye viktig stoff å ta fatt i, både når det gjelder den statlige forvaltningen, statsbudsjettet og andre ting. Folkemusiken har i alle år vært bortgjemt i statsbudsjettet, der myndighetene ikke har tatt nok ansvar. Og om ikke vi her i Norge tar ansvar for den norske folkemusikken og folkedansen, er det ingen som kommer til å gjøre det. Vi har organisasjonene som skal til for å ta vare på dette feltet, men vi må få økt støtte, og samtidig operere med rene linjer. Det beste ville etter mitt syn vært om Kulturrådet fikk ansvaret for tildelingen av midler, mens arkivansvaret kunne bli overført til NTNU i Trondheim.

Men er det virkelig krise for folkedansen, mens folkemusikken lever sitt eget liv?

- Det er i hvert fall et problem at man i stigende grad isolerer folkemusiken fra dansen, og ofte tilbyr den som rene lyttekonserter. Folkedansen og folkemusiken har alltid utgjort en organisk enhet, og vi kan i hvert fall ikke tillate at folkedansen blir enda mer isolert enn den er i dag. Noe må rett og slett gjøres, og i den sammenhengen kan rapporten til Arnestad bli et svært viktig verktøy, mener Kaasa.

Rapporten, som er på nærmere 240 sider, vil bli presentert og kommentert av sentrale aktører på feltet på et seminar i Norsk kulturråd onsdag 21. november kl 10.