Sæmund Fiskvik: - Vi vant saken

- Vi vant saken, og Bruvik ble dømt for det som var sakens kjerne, så det er vi selvfølgelig fornøyde med, sier IFPI-leder Sæmund Fiskvik til Ballade i kjølvannet av Napster.no-saken, som igår resulterte i en domm mot grunnleggeren av nettsiden, Frank Bruvik. Den 24 år gamle studenten er dømt til å betale kr. 100.000, men advokaten hans ser dommen som en seier, siden netteieren ble frifunnet på punktet om ansvar for den enkelte brukers nedlasting.

"En sentral vurdering i saken var om utlegging av direkte-pekere til musikkverk er en offentlig framføring av verket i Åndsverkslovens forstand", skriver Digi.no

I dommen, som er delvis gjengitt under konkluderer Dommerfullmektig Gunnar Holm Ringen i Sør-Gudbrandsdal Tingrett at Bruvik har brutt åndsverksloven:

"Retten legger til grunn at Bruvik var klar over at de utlagt musikkfilene han linket til, var utlagt i strid med åndsverklovens bestemmelser om eneretter. Når han i tillegg laget direktelinker til disse filene, og ikke bare referansepekere, kan erstatningsansvar for handlingene ikke komme i strid med ytringsfriheten.

Retten finner etter en samlet vurdering, hvor en særlig har lagt vekt på uttalelser i de nordiske forarbeidene og de to avgjørelsene fra Sverige og Danmark at utlegging av direktelinker utgjør offentlig fremføring i åndsverklovens forstand. Selv om det på Napster.no var brukerne som la inn adressene til sider med ulovlig opplastede musikkfiler, fungerte ikke disse linkene før Bruvik hadde lagt dem ut på siden. Uansett var det Bruvik som plasserte dem under de rette undersidene til Napster.no, blant annet ved opprettelsen av hitlister.

Bruvik har etter dette opptrådt i strid med åndsverkloven § 2 og krenket opphavsmennenes enerett til offentlig fremføring av verket"

Retten la også vekt på at Bruvik nødvendigvis måtte ha vært klar over at han lenket til ulovlig musikk på nettet:

"Dersom direktelinkene på Napster.no pekte til ulovlig fremstilte eksemplarer, vil derfor også disse gruppenes rettigheter være krenket. Det er opplyst, og legges til grunn, at det på tidspunktet de aktuelle mp3 -filene ble lagt ut, ikke ble utgitt musikk fra musikkbransjen i dette formatet. Opploading av en mp3-fil på Internett forutsatte derfor en forutgående ripping, altså en eksemplarfremstilling. Dette kan kun skje uten de utøvende kunstneres og fonogramprodusentenes samtykke innenfor åndsverkloven § 12 - eksemplarfremstilling til privat bruk. Det fremgår av denne bestemmelsen at det fremstilte eksemplaret ikke må utnyttes i annet enn privat øyemed. Formålet med rippingen må i all hovedsak ha vært å legge filene ut på Internett, som altså ikke er et formål som omfattes av åndsverkloven § 12. Bruviks direktepekere bryter etter dette med åndsverkloven § 54, 1. ledd bokstav d, jf. §§ 42, 2. ledd og 45, 1. ledd. Bruvik var klar over at filene han linket til var lagt ut ulovlig."

Fiskvik presiserer overfor Ballade at søksmålet ikke kommer som et resultat av at TONO, Nordisk Copyright Bureau, EMI, BMG, Sony, Universal, IFPI Norge og representantorganisasjonen Antipiratgruppen ønsket å "ta" en som ikke visste hva han drev med:

- IFPI gjorde tidlig Bruvik oppmerksom på de juridiske problemene rundt Napster.no, og gav ham muligheten til å fjerne siden, uten at vi kom til å gå til sak, eller avkreve ham for noen erstatningssum. Men Bruvik ville tydeligvis i retten, mitt inntrykk er at hans advokat hadde fortalt ham at han kom til å vinne saken.

Er du, på vegne av de fornærmede parter, skuffet over at dere bare ble tilkjent 100.000 kroner, eller 15% av beløpet dere saksøkte Bruvik for?

- Vi er ikke helt fornøyde med beløpet, men det har altså blitt tillempet økonomien til Bruvik, som i retten uttalte at han ikke hadde mer enn at det "strakk til en middag". Sånn sett har Bruvik, som har opptrådt dumdristig i denne saken, sluppet billig unna. Men dette er allikevel en kraftig reaksjon, som sender klare signaler i forhold til åndsverkloven, som skal revideres i forhold til EU-direktivet i år.

Til tross for at Bruvik nok må belage seg på å betale avdrag i lang tid fremover, ble han allikevel frifunnet på punktet om ansvar for den enkelte brukers nedlasting. Dette er prinsipielt svært viktig, fordi det i lengre tid har representert det største problemet for platebransjen - nemlig at man umulig kan gå til individuelle søksmål mot hver enkelt privatperson som laster ned musikk fra Internett. Hadde representantene for rettighetshaverne til musikken fått medhold på dette punktet, hadde erstatningssummen trolig blitt langt høyere, fordi Bruvik dermed ville ha stått som delvis erstatningspliktig i forhold til hvor mange som lastet ned musikk via Napster.no. Men her ble altså saksøkte frifunnet, noe som gjør at Bruviks advokat, Magnus Stray Vyrje, sier til Digi.no at han ser utfallet av rettsaken som en seier:

- Slik jeg vurderer det, er det viktigste ved dommen at den fastslår allmennhetens rett til å laste ned beskyttede verk og prestasjoner til privat bruk. Napster er derfor frifunnet for medvirkning til ulovlig kopiering. Dette fordi retten legger til grunn at det også kan kopieres fra ulovlige fremstilte og opplastede eksemplarer. 60-100 millioner årlige norske MP3-kopier er derfor, ifølge tingretten, fullt lovlige.

Denne kommentaren faller ikke i god jord hos Fiskvik:

- Jeg må si at jeg syns litt synd på Bruvik, som har en advokat som ikke engang skjønner når han har tapt en rettsak. Det er klart at alle skal få lov til å feire de små delseierne de får, men det er vel kanskje en tanke arrogant på klientens vegne å påstå at man har vunnet, samtidig som "seieren" koster klienten 100.000. Det er en rar måte å vinne på, sier Fiskvik, før han fortsetter:

- Når det er sagt - vi var i tre dager på Lillhammer og snakket hovedsakelig om dette med dyplenking, som er 90% av søksmålet. Nå har vi fått dom på det. Mens de delene Bruvik ble dømt for var rimelig opplagte, er denne langt mindre delen om privatkopieringen mer juridisk interessant og gråsonepreget. Vi kommer til å vurdere om vi ønsker å anke dommen på det grunnlaget. Det som er helt opplagt, er at vi ikke kan fortsette å leve med ting slik de er i dag, derfor hadde vi ingenting å tape på å inkludere også denne biten i tiltalen. Enten ville vi nå frem, og hvis vi ikke gjorde det, som nå engang ble tilfellet, har vi i alle fall en dom som viser hva som er gjeldende rett i Norge. Dette kommer til å være viktig for oss som grunnlag for en eventuell senere lovendring, sier Sæmund Fiskvik.