Gratis musikk på trappene?
INTERVJU: TONO er fornøyd med NRK-avtalen, som gir friske millioner i kassa. Samtidig sier direktør Cato Strøm at nye forretningsmodeller ligger på bordet som vil bringe den elektroniske distribusjonen av musikk videre. En av dem er inspirert av en ny dansk modell som tilbyr gratis musikk til hjemmebruk. - Det er for tidlig til å kunne si noe om den ulovlig nedlastningen går ned, sier Cato Strøm direktør i TONO, etter at danskene har hatt dette alternativet i et halvt år.

Av Carl Kristian Johansen

I forrige uke ble forhandlingene mellom TONO og NRK konkludert med en avtale som gir NRK mulighet til å tilby sine programmer som podcast uten at de trenger å redigere bort musikk, forutsatt at det er mindre enn 70% musikk i programmet.

Med inntil 42 minutter musikk pr. time kan NRK dermed gi et mer komplett tilbud til lisensbetalere, samtidig som alle rettighetshavere øker sine inntekter.

- Denne avtalen bedømmer jeg som god for medlemmene i TONO. Tatt i betraktning at vi har forhandlet i halvannet til to år er jeg først og fremst godt fornøyd med at vi har kommet til en enighet som betyr et betydelig antall flere millioner i potten.

Avtalen, som gjelder til og med 2010, karakteriserer Cato Strøm, direktør i TONO, som en moderne, men ikke særnorsk avtale. Den er heller ikke unik i et internasjonalt perspektiv, mener han.

- Vi har nå fred med NRK og kan konsentrere våre ressurser på andre store aktører, og i forhold til andre og nye forretningsmodeller, sier Strøm.


Gratis musikk

Strøm kan fortelle at TONO har tatt et initiativ overfor andre rettighetshavergrupper, plateselskaper og utøverorganisasjoner på musikkfeltet, for diskutere hvordan man kan finne nye forretningsmodeller for elektronisk distribusjon av musikk.

Målet er at disse modellene skal presenteres for distributører, som mobil- og bredbåndsleverandørene i Norge, med tanke på introdusere nye tjenester for brukerne.

Strøm trekker fram et eksempel fra Danmark som forbilde for det norske markedet.

- I Danmark har mobil og bredbåndsleverandøren TDC, tidligere TeleDanmark, laget en tjeneste som heter Play. Alle som er tilknyttet TDC som abonnent kan gratis laste ned musikk til sin mobiltelefon eller datamaskin, sier Strøm.

Play kan tilby om lag 1,8 millioner låter fra sin base som har musikk fra alle nasjonaliteter representert, inkludert repertoaret fra de multinasjonale selskapene. Datatrafikken fra alle verk som brukerne henter til sin maskin blir registrert hos NCB i København, som er eiet av TONO med 25%, og avregningen til rettighetshavere kan da skje på verknivå.

- For en bredbåndsabonnent koster dette ingenting ekstra så lenge musikken ligger på maskinen, men hvis vedkommende vil lage et eksemplar av musikken, altså brenne den på CD eller legge den til en bærbar avspiller, koster musikken det samme som på iTunes eller i andre nettbutikker.

- Å bygge et bibliotek på egen maskin koster altså ingenting, men man mister alt man har lastet ned hvis man sier opp abonnementet i TDC. Dette er bare en tjeneste som gjelder det danske territoriet for danske bredbåndsabonnenter.


Tar bransjesamarbeidet videre

Strøm sier at denne modellen, som ble innført tidligere i år, har vakt stor interesse i Europa, og at en slik løsning kan være en mulig løsning på nedlastningsproblematikken.

- Det er i hvert fall et alternativ. Det er for tidlig til å kunne si noe om den ulovlige nedlastningen går ned, men jeg har hørt fra mine kolleger at det har skapt større interesse for dansk musikk, sier Strøm.

For KODA/NCB er grunnavtalen med TDC verdt mellom 40 og 50 millioner kroner, i tillegg får KODA 80 danske øre, per nedlastning. KODA er TONOs søsterorganisasjon i Danmark.

TONO har tatt initiativet til et møte 1. desember. Dit kommer plateselskapenes interesseorganisasjoner IFPI og FONO, samt utøversiden av bransjen som Gramo, GramArt, Norsk Artistforbund og Musikernes Fellesorgansiasjon.

- Vi tror at hvis vi skal komme noen vei må vi stå samlet og gå ut til distribusjonsselskapene og tilby dem noe konkret. Samtidig må vi få dem til å være med å tenke litt. Dette vil bli et felles framstøt, en tenketank som må finne ut om det er grunnlag for å gjøre noe på dette i Norge.

Strøm mener at en løsning lik den danske vil være gjennomførbar i Norge allerede i 2009, om det finnes interesse for den i det norske markedet.

- De siste to årene har bransjen kommet nærmere hverandre gjennom ulike samarbeidsprosjekter, og jeg tror tiden er inne for et slik samarbeid. Det skal i hvert fall ikke være uprøvd, sier Strøm.