- Når Spellemannprisen svikter, må andre ta over
Etter fjorårets Spellemannsending på TV2, der folkemusikken ble redigert bort fra TV-sendingen, tar nå Landslaget for Spelemenn initiativ til en ny musikkpris, som skal gi folkemusikken den oppmerksomheten den fortjener. - Det hele toppet seg i fjor, da folkemusikken - i godt lag med andre såkalte smale sjangere - ble henvist til pausefyll, mens TV2 ellers viste nasjonen de seneste nyhetene, sier lederen for Landslaget for Spelemenn, Magnar Sundt, som er sjokkert over den manglende respekten fra arrangørene: - Publikum i salen for øvrig ble regelrett oppfordret til å strekke på beina, gå på do, eller rett og slett fylle opp tomme ølglass og ellers sine nettopp tømte blærer. Hvis ikke Spellemannprisen klarer å ta vare på folkemusikken, må andre ta over, mener Sundt.

Av Knut Steen

- Denne ideen kom på banen fordi mange i miljøet følte seg forurettet på genrens vegne. Spellemannprisen sender ut signaler om at folkemusikken ikke lenger er ønsket, så da vil vi heller gjøre stas på oss selv i en annen sammenheng, forteller LFS-leder Magnar Sundt, som viser til en liknende prisutdeling i Danmark.

- De har fått det til med Dansk Folkemusikkpris der, så da skal vel vi klare å få det til her også. I tillegg til folkemusikken tenker vi også på å inkludere genre som verdensmusikk, samisk musikk, visesang og folk-rock, forteller Sundt. Samtidig avviser han at dette skal bli en ny helhetlig Spellemannpris:

- Folkemusikken går inn i utallige andre genre, men vi kan ikke lage en prisutdeling for alle som føler seg forurettet av Spellemannprisens ensidige vinkling på populærmusikk - for dette gjelder jo hele det klassiske miljøet også. Det ville i alle fall være rart om de ikke følte det slik, sier Sundt.

Formann for fjorårets Spellmannkomité Andreas Gilhuus sa, i et intervju Ballade gjorde med ham i fjor, at fokuset på Spellemannsendingene godt kunne variere fra år til år. Han utelukket ikke at årets Spellemannpris vil fokusere på andre genre, som for eksempel samtidsmusikk og danseband. Tror du at folkemusikken også vil få sin dag i solen under fremtidige Spellemannpris-utdelinger?

- Det tror jeg ikke noe på, det er de alt for kommersielle til. Jeg har ingen tro på at Spellemannprisen kommer til å rette opp skjevhetene fra i fjor, selv om det mest ideelle hadde vært om hele det norske musikklivet kunne samles denne ene kvelden, og feire seg selv og hverandre.

Hvor stor påvirkning tror du TV2 og Dinamo Story, som satte sammen sendingen, hadde på ekskluderingen av de åtte genrene fra TV-skjermen?

- Jeg har ikke noe grunnlag for å fordele skyld, men det har blitt en klar vridning mot det kommersielle etter at TV2 tok over etter NRK. Sånn sett kan det virke som om TV2 har hatt stor innvirkning på valg av programprofil, mener Sundt.

Gilhuus forsvarte fjorårets show med at hvis man skulle sende en prisutdeling på TV, så var det viktig å lage et godt, seervennlig show. Har du forståelse for at en prisutdeling som skulle inkludere alle genre, ville blitt mindre spennende for TV-publikummet?

- Det er greit nok å ha gode intensjoner, men det finnes ulike meninger om hva et godt show er. Jeg mener bestemt at Spellemannkomitéen har skapt et show med en vridning mot det publikummet de tror de har, i stedet for det publikummet de faktisk har. På NRK går i disse dager et program, ledet av Dan Børge Akerø, som viser at ungdommen har et langt bredere interessefelt enn det Spellemannprisen tydeligvis tror. Dette programmet, som viser frem unge utøvere fra langt flere genre enn de mest kommersielle, har høstet kjempeinteresse, og er uten tvil god underholdning. Kvalitet og større bredde er noe som aldri kommer til å bli upopulært, påstår Sundt.

Etter folkemusikkmiljøets utfall mot fjorårets utdeling, kom også Gilhuus med en utfordring tilbake: - Jeg vil anbefale Odd Nordstoga å spørre GramArt om han kan være en av deres to representanter i Spellemannkomiteen neste år, det er utrolig mye man kan utrette der hvis man brenner for noe, sa Gilhuus i fjor. Har dere på noen måte gått i dialog med Spellmannprisen før dere bestemte dere for å kjøre deres eget løp?

- Nei, det har vi ikke tenkt på. Vi har liten tro på at utfallet vil bli noe annerledes selv om vi blir med i Spellemannkomitéen.

Ville eventuelle løfter fra Spellemannkomitéen, om en mer redelig dekning av genren, kunne føre til at dere revurderer ideen om en egen prisutdeling?

- Vi får se hva som blir konklusjonen på møtet vi har invitert til, det er absolutt et av temaene det kan bli aktuelt å ta opp der. Det mest ideelle hadde vært om musikklivet kunne stå samlet.

Ville det ikke da være mest naturlig å ta kontakt med Spellemannkomitéen, slik de har oppfordret dere til å gjøre, i stedet for å gå solo uten å ha snakket med dem?

- Det kan du si. På den andre siden er dette initiativet en konsekvens av at vi har blitt skvisa ut. Vi regner med innspill fra Spellemannkomiteen, og er åpne for dialog; det primære må være å stille en arena der artistene fra ulike genre vises behørig respekt. Når Spellemannprisen ikke klarer å gjøre dette, må andre ta over. Dette er et klart sykdomstegn, mener Sundt.

Kommer dere til å oppfordre folkemusikkutøvere til å boikotte Spellemannprisen til fordel for deres egen prisutdeling?

- Nei, vi vil ikke oppfordre til noe slikt. Om utøverne ønsker å motta Spellemannprisen, eller være tilstede på spellemannsendingen, må være helt opp til hver enkelt av dem. Men dette er og gitt at Spellemannprisen kommer til å opprettholde folkemusikk/gamaldans-kategorien; slik det ser ut nå, ser jeg ikke bort fra at de kommer til å fjerne den i sin helhet.

Spellemannprisen er for mange den gjeveste musikkprisen i Norge. Hvordan ser du på prisens troverdighet etter at TV-sendingene forandret form?

- Verdien av å vinne en Spellemannpris har ikke blitt svekket av et merkelig TV-show, prisen kommer uansett til å ha stor betydning. I alt dette er det viktig å få frem at jeg har full tiltro til fagjuryene, som gjør en god jobb.

I følge Sundt vil drøftingsmøtet om en alternativ Spellemannpris, som også gir plass til spelemenn, satt til 19. november, på Musikkens Hus klokken 1400. Den første prisutdelingen skal etter planen finne sted en gang i 2005. Noen videre agenda for møtet er enda ikke fastsatt, men invitasjoner er sendt ut til aktuelle organisasjoner, deler av platebransjen, NRK og Rikskonsertene. Spellemannkomiteen er ikke invitert.

- En eventuell dialog med dem får komme i gang når vi ser resultatet av drøftingsmøtet. Vi håper å komme noen skritt nærmere en løsning som er til beste for utøverne, musikken og et publikum som vi vet setter pris på bredde og kvalitet, avslutter Magnar Sundt.