Bør kvinner kvoteres inn i musikklivet?
De mektigste organisasjonene i norsk musikkliv bugner ikke akkurat av kvinnelige innslag. I henhold til tall som har kommet inn til Ballade, har Gramo, IFPI, FONO, TONO, NOPA, Norwaco og MIC i snitt rundt 15% kvinner i sine styrer. GramArt og MFO ligger litt bedre an i likestillings-løypa, med henholdsvis 42 og 41,6% kvinneandel. Samtidig kan Norsk Folkemusikk og -Danselag skilte med 60% kvinner, mens Landslaget for Spelemenn har hele 80% kvinner i sitt styre. Hvorfor er det slik, og hvor nødvendig er det å tvinge igjennom en høyere kvinneandel? Ballade har snakket med FONO, NOPA, og Landslaget for Spelemenn.
Møte (ill: Maia Drachensteen) (330x219)

Av Knut Steen

I toppsjiktet av landets viktigste musikkorganisasjoner finnes det knapt kvinner – i alle fall ikke på styrenivå.

I følge tall Ballade har innhentet, er det stort sett er menn som tar de store, tunge avgjørelsene i musikalsk styre og stell.

Her er styresammensetningene hos noen av de vektigste meningsbærerene, rettighets- og pengeforvalterne innenfor norsk musikkliv:



Få kvinner med egne plateselskaper

Foreningen Norske Plateselskaper (FONO), som organiserer de langt fleste av landets uavhengige plateselskaper, har per i dag et styre på seks. Av dem er kun ett styremedlem - Trust Me Records’ Marit Karlsen – en kvinne.

Styreformann Larry Bringsjord bekrefter allikevel at dette reflekterer kvinneandelen i de plateselskapene FONO representerer.

- Selv om det går oppover, er det fremdeles få kvinner i vår bransje. Så ja, en kvinne og fem menn er representativt. Det er allikevel et mål for oss å få med flere kvinner.

Men dette er ikke alltid så lett, skal vi tro Bringsjord:

- Det kan være vrient å få til. Vi burde kanskje ha vært en til, sånn som vi var i fjor, men det ble ikke sånn denne gangen. Grunnen til at det ofte er vanskelig å få mange nok kvinner inn, er at vi prøver å sette sammen styret av folk som driver veldig aktivt med egne selskaper, og det er det få kvinner som gjør i dag, opplyser Bringsjord.

"Helt håpløst"

Musikkjournalist Marta Breen skrev i forrige ukes Ballade at et krav om 40% kvinner i alle styrer, slik som barne- og familieminister Laila Dåvøy har foreslått, ville ha drept musikkbransjen over natta. Bringsjord er ikke uenig, men tror allikevel bransjen ville ha gjenoppstått.

- Den umiddelbare virkningen hadde nok vært merkbar, men jeg tror ikke et slikt krav ville ha drept bransjen på lang sikt. Men vi måtte nok ha brukt mange år på å rekruttere og jobbe med kvinneandelen, for dette er ikke fort gjort, sier Bringsjord.

Som ellers karakteriserer Dåvøys tvangsforslag som ”helt håpløst”:

- Det er greit nok å ha 40 prosent som en målsetting, men dette er helt håpløst å praktisere i musikkbransjen i dag, mener Bringsjord.

Kvinner overrepresentert - med 14%

Også styreleder i Norsk Forening for Tekstforfattere og Komponister (NOPA), Bendik Hofseth, forteller at deres kvinneandel i styret er representativt for organisasjonens kjønnsfordeling. Av deres syv styremedlemmer er det i dag bare en kvinne, som i ensom majestet utgjør 14,3 prosent.

- Både TONO og NOPA har ca. 12 prosent kvinnelig medlemmer. Det er et absurd faktum at oppfinnere og komponister sjelden er kvinner. Kanskje er det slik at kvinner gjerne tar verden som den er, mens menn vil bytte om på den?, funderer Hofseth.

Damene takker nei

Han har opplevd at det ofte er vanskelig å få med damene – selv om de blir spurt:

- Det er veldig viktig for oss å få med flere kvinner i NOPA-styret, spesielt Lars Marin Myhre (komponist og artist, red. anm.) har vært veldig progressiv i å legge frem denne problemstillingen. Dessverre har vi opplevd at kvinner oftere er vanskeligere å be enn menn – dette reflekteres blant annet i hvor mange varamedlemmer som er kvinner, kontra antallet styremedlemmer. Flere kvinner vi har spurt har sagt nei til å sitte i styret, men det har vært lettere å få dem til å sitte som vararepresentanter. Det er noe av grunnen til at vi i dag har en av syv kvinner i styret, men fire av syv kvinner som vararepresentanter, forklarer Hofseth.

Han synes også det er noe drastisk å oppløse styrer som ikke har mer enn 40% kvinner.

- Nå gjaldt Dåvøys forslag for aksjeselskaper, men selv om jeg er enig i prinsippet, må organisasjoner som har så lav kvinnenedel som vi har, få litt bedre tid på oss for å komme dit vi skal. Om man skulle tvinge oss til å gjennomføre dette nå, ville vi fort ha endt opp med en situasjon der en hvilken som helst kvinne fra Finnmark seiler inn i en styreposisjon uansett kvalifikasjoner, mener Hofseth.

- Viktig med jevn kjønnsfordeling

Hos Landslaget for Spelemenn er ståa annerledes – her er kvinnene faktisk overrepresentert, med fire av fem kvinnelige styremedllemmer. Ballade snakket med landslagets første – og sittende – kvinnelige leder, Randi Skeie.

- Jeg ble valgt inn i 2002 som den første kvinnelige lederen, med en lang rekke staute høvdinger foran meg. Så langt har jeg ikke møtt noen motstand fordi jeg er kvinne, og blitt godt mottatt, sier LFS-styrelederen. Med seg i styret har Skeie to kvinner i tyveårene, og en i trettiårene. Hun kan fortelle at medlemsmassen til LFS er ganske jevnt fordelt kjønnene imellom:

- Jeg tror vi er ganske nøyaktig halvt om halvt, men du skal huske på at vi også har menge dansere blant medlemmene våre, som stort sett danser i par.

Skeie forklarer at styresammensetningen dels kommer av en bevisst holdning, og dels av tilfeldigheter.

- Vi har hatt en målsetning om å ha 50 prosent kvinner i styret, men fordi en av våre styremedlemmer har blitt ansatt i LFS, har hans plass blitt overtatt av vararepresentanten, som i dette tilfellet var en kvinne.

- Slik jeg ser det er det viktig å ha en jevn fordeling kjønnene imellom, både i styrer og i dommerpaneler under konkurranser. Kvinner og menn ser ting på ulike måter, mener Skeie, som lover å fortsette likestillingspolitikken i LFS.

- Selvfølgelig skal vi fortsette med dette. Vi må jobbe med å få damene til å være modige nok til å prøve, men for den som vil er det i alle fall rom hos oss!

Kjønnskvotering? Ja takk!

Også Skeie synes det er en smule drastisk å oppløse styrer som "mangler" kvinner, men kjønnskvotering er ellers ikke noe hun kimser av.

- Nå vet ikke jeg hvordan det står til i alle våre regionale styrer, det kan godt hende at det ikke sitter 40 prosent kvinner alle steder. Å oppløse styrer ser jeg på som litt i overkant drastisk, men jeg har ikke noe imot å legge føringer på styrevalgene fremover.

Da snakker du om å kvotere inn kvinner?

- Ja. Jeg er absolutt for å kvotere inn kvinner i styrer hvis det er nødvendig, sier Randi Skeie.

Message Board

Av Knut Steen Foto/illustrasjon:
Music Industry, Debate, Interviews, Women, Politics