"Giske ror så det fosser"
Kulturjournalist IdaLou Larsen tar i dagens nettutgave av Nationen tidligere undervisningsminister Trond Giske kraftig i skole, etter at Norsk kulturråd i forrige uke så seg nødt til å be om et møte med Stortingets kulturkomité. "Det er nesten ikke til å tro at en dyktig politiker som Trond Giske kan nedlate seg til en så klønete og åpenbart uredelig argumentasjon . Den eneste forklaringen må være at han kjente flammene begynne å slikke under fotsålene", skriver hun blant annet.

IdaLou Larsen konmmenterer i dag det faktum at Kulturrådet har sett seg nødt til å be om et møte med Stortingets kulturkomité. "Vi får håpe at dette møtet snart kommer i stand", skriver hun innledningsvis. "Her er det på høy tid med en dialog, og det er bare å håpe at den blir fruktbar." Hun legger til at hun er overrasket over at det ikke for lengst er etablert faste rutiner for møter mellom stortingsrepresentantene og rådsmedlemmene: "Kulturrådets medlemmer er jo i besittelse av solid faglig kompetanse på så godt som alle kulturlivets områder, og man skulle tro at stortingspolitikerne, som hver høst blir gjenstand for kulturlobbyistenes pågående oppmerksomhet, ville følt behov for å få supplert sine personlige og subjektive inntrykk med nettopp kunstfaglig vurderinger før de drysset sine milde gaver utover kulturlandskapet."

Hun fortsetter slik: "Men selv om kulturpolitikerne ofte er noviser i kunstens og kulturens verden, vil de likevel helst ta sine avgjørelser uten å rådføre seg med "ekspertene". Skal man dømme etter deres kontroverser med Kulturrådet før jul, ser det ut til at politikerne faktisk har langt større tiltro til lobbyistene enn til Kulturrådet. Dette kommer fram av en kronikk Aps kulturpolitiske talsmann Trond Giske skrev i VG på nyttårsaften i fjor om den kompliserte og kontroversielle saken med Oslo Danse Ensemble (ODE)."

IdaLou Larsen gjør deretter kort rede for saken, der Trond Giske i den nevnte kronikken hevdet av Kulturrådets scenekunstutvag "hadde avslått søknaden fra ODE", til for de klare signalene om det motsatte fra politisk hold. I følge IdaLou Larsen er dette en temmelig misvisende fremstilling av forholdene, da rådet gikk inn for å sikre ODE fast driftsstøtte på en annen post i budsjettet.

Larsen skriver videre: "Trond Giske var tydeligvis godt orientert om vedtakets første - negative - del. Men det later ikke til at han kjente til den andre og positive delen. Kulturrådet fattet sitt vedtak 5. desember, og det var to dager senere at Trond Giskes fikk Stortingets kulturkomité med på å gi ODE en million i støtte av Kulturrådets scenekunstmidler samtidig med at ensemblet fikk egen plass på statsbudsjettet - en fremgangsmåte som Kulturrådet naturlig nok oppfattet som en overstyring. I sin kronikk rettferdiggjør Trond Giske Stortingets vedtak med at "ODE sto i fare for å bli nedlagt".

Det var altså ikke tilfelle. Men da Nationen like før jul spurte Trond Giske om han ikke kunne ha unngått en masse bråk og styr med en enkelt telefon til Kulturrådet, svarte han kontant at "det er ikke vår oppgave", og sa videre at han bare ville "gjenta at da vi startet behandlingen av kulturbudsjettet, visste vi ikke annet enn at Oslo Danse Ensemble nok en gang hadde fått avslag på sin søknad om støtte"."

Larsen tolker dette som et tegn på at lobbyister nyter større anseelse hos politikerne - "iallfall hos Trond Giske" - enn Kulturdepartementets eget forvaltningsorgan. "Og det er et paradoks, ettersom Kulturrådet nettopp setter regjeringens og Stortingets vedtak ut i livet.

Kulturkommentatoren raljerer deretter over det hun betegner som Giskes krumspring i den nevnte kronikken i VG, som også Norsk Komponistforenings formann reagerer på i dag: "(Giske fremstiller) det som om løsningen han fant på Oslo Danse Ensembles problemer nærmest var en politisk genistrek som nettopp sikret Kulturrådets frihet: Når Stortinget flyttet Oslo Danse Ensemble over "til en fast post, med direkte støtte over statsbudsjettet, slapp Kulturrådet å bli instruert og ODE fikk penger. Alle kunne være fornøyd"."

Til dette innvender Larsen at Giske ikke bare flyttet ODE til en fast post, men samtidig reduserte Kulturrådets scenekunstbudsjett med nettopp den summen som politikerne hele tiden hadde ment at ODE skulle få: "Ved å finansiere flyttingen av Oslo Danse Ensemble med nettopp midlene til scenekunststøtten, overstyrte Trond Giske naturligvis fremdeles Kulturrådet. Det er en intelligent mann som Trond Giske selvfølgelig klar over. Men Trond Giske vet råd, og i kronikken ror han så det fosser. Stortinget har slett ikke overstyrt Kulturrådet ved å overføre deres penger til ODE: Det er jo Stortinget som fastsetter Kulturrådets økonomiske rammer, og Stortinget står derfor helt fritt til å foreta kutt i Kulturrådets budsjett. Til overmål harselerer Giske over Kulturrådet som "ikke bare ønsker å bestemme over de pengene de har til fordeling, men også bestemme hvor stor potten skal være, og hvordan resten av kulturbudsjettet skal se ut"."

IdaLou Larsen avrunder dagens kraftsalve på følgende vis: "Det er nesten ikke til å tro at en dyktig politiker som Trond Giske kan nedlate seg til en så klønete og åpenbart uredelig argumentasjon. Den eneste forklaringen må være at han kjente flammene begynne å slikke under fotsålene." Hele artikkelen kan du lese ved å gå til denne siden i nettutgaven av Nationen.