Ernst på tur!
Det smålegendariske samtidsmusikkensemblet Ensemble Ernst spiller på Parkteateret i Oslo på fredag 31. oktober klokken 2200. Under ensemblets mangeårige dirigents Thomas Rimuls ledelse skal de blant annet fremføre Svend Hvidtfelt Nielsens nye saxofonkonsert, med Torben Snekkestad som solist.
Dette er tredje gang i år Ensemble Ernst besøker Parkteateret. Denne gangen er det i forbindelse med en lenge etterlengtet turné, som bringer Ernsterne fra Oslo via Gøteborg til København.

Solist Torben Snekkestad er en etablert og anerkjent musiker både i Ny-musikk, og Jazz-miljøet i norden. Han er medlem av ensemblet 4 Elements og Dansk saksofonkvartett og er også aktiv i ensembler som Tri O´ Tang, 1300 Oslo, Per Jørgensen trio, Oslo Groove Company, Ymstammen etc. En rekke komponister har skrevet og dedikert verk til ham. Huidtfelt Nilsens saksofonkonsert er bestilt av Snekkestad til denne turnén, og er finansiert av Nomus.

Første verk på konserten er Mark Adderleys "Cloud Of Unknowing".

Sentrale punkter når man skal beskrive Adderleys musikk er intuisjon, umiddelbarhet, virtuositet og glede. Adderley forholder seg ikke til fastlagte systemer, og lar alltid magen, øret, fingrene eller gud vet hvilket organ ta den endelige avgjørelsen. Musikken hopper derfor ukonvensjonelt fritt fra det ene til det andre i en slags hyperemosjonell momentform.
Adderleys uttalte erkjennelse er i følge pressemeldingen som følger:

- Musikken min er til enhver tid et avtrykk av det øyeblikk den er skapt i. Det umiddelbare kommer til uttrykk i en medrivende gestikk, et hurtig forløp av hendelser og i en sensuell og briljant overflate som alltid er i forvandling. Det ligger nesten i kortene at en slik musikk utfordrer virtuositeten hos musikerne.

Adderley undertrykker for så vidt ikke den litt perverse og vulgære gleden av den virtuose sportsprestasjonen, men viktigere likevel er følelsen av å hele tiden balansere på eggen. Trår man feil, faller man. For Adderley er utfordringen ved å tilegne seg et stykke man først trodde var uspillelig en metafor for det å overvinne sine begrensninger og derigjennom vokse som menneske. Punktene som ble nevnt innledningsvis henger alle sammen. Intuisjonen, umiddelbarheten og virtuositeten kommer til slutt til uttrykk i en musikk som strutter av overskudd og glede. Musikerne synes det morsomt å spille den, og publikum humrer når de hører den. Adderley sier selv:: "Hva er det hu heter, hu kjerringa"? (nynner) "Hm-m-musik skal byggast ut av glädje- Lill Lindfors!"

Sentralt i konserten står kveldens urfremføring av den danske komponisten Svend Hvidtfelt Nielsen. Denne konserten for saxofon og sinfonietta er bestilt av Torben Snekkestad og realisert med støtte av Nomus. Om verket skriver komponisten:

"Tittelen avspiller mitt ønske om en tittel som assosieres til så vel voldsomme snølandskaper - med isberg, kulde, storm, øde vidder - som indre fortvilelse og frustrasjon; samtidig ligge det ikke fjærnt å relatere tittelen til det for tiden herskende kulturelle klimaet i Danmark."

Jan W. Morthenson er en av de mest markante kunstnere i Sverige den senere tid. Han har i tillegg til å komponere, jobbet i TV/radio og også som billedkunstner. Verket "Contra" er i sterk rad en klangkomposisjon hvor han benytter klanglige og estetiske elementer fra improvisert musikk som jazz, og i sær folkemusikk.

Han fikk Nordisk råds musikkpris for sin plate "Keep the Change". Morthensons musikk tar utgangspunkt i 60-tallets modernisme, og hans kompositoriske arbeid er sterkt preget av estetisk, filosofisk refleksjon.

Ness skriver følgende om sitt stykke "One Tooth Clapping":

- Urfremføringen av "More Not Less" i Strasbourg var en av de mer deprimerende opplevelser jeg har vært gjennom. BIT 20 var slitne etter et mareritt av en busstur som bare kunne ha vært toppet av John Cleese i "Clockwise". Telefonvekkingen på hotellet virket ikke, så jeg sovnet til min egen konsert og kom ti minutter inn i stykket, som viste seg å ikke være noe bra engang. I tillegg ble det hele forstyrret av en meget høylytt skoleklasse. Min fordom om at franske barn er mer kuet enn norske, slo ettertrykkelig feil.

Etter konserten ble jeg introdusert for Philippe Hurel, som meget pinlig berørt klarte å trykke ut av seg følgende: "uhum,uhum" (lang pause), "nize conzert?" Da jeg fikk høre at BIT 20 skulle spille stykket under Ultima i 2001, tenkte jeg at dette var min store sjanse til å få revidert stykket, men etter noen gjennomhøringer kom jeg til at dette var håpløst.

Stykket var imidlertid satt opp på programmet og jeg fant ut at jeg kunne skrive et nytt stykke som bygger på materiale fra de aller fleste stykkene jeg har skrevet, bortsett fra "More Not Less"- et slags anti-"More Not Less".

Slik gikk det til, men da jeg fortalte Ultima at det de skulle få var et helt nytt stykke med en helt gammel tittel, spurte de om jeg ikke kunne gi det nye stykket en like ny tittel. Derfor: "One Tooth
Clapping". Som More Not Less har den nye tittelen også en obskur referanse til The Residents og deres "Commercial Album", som fungerte som formmodell for "More Not Less" (og ved en pussig tilfeldighet i enda større grad for "One Tooth Clapping").


Program:

Mark Adderley (no): Cloud of unknowing
Svend Hvidtfelt Nielsen (dk): Winter has come, saxkonsert (urfremføring)
Jon Øivind Ness (no): One tooth Clapping
Jan W. Morthenson (se): Contra

Solist på saxofon er Torben Snekkestad og dirigent er Thomas Rimul.

Pris: 140/70

Medlemmer av Ny Musikk kommer inn gratis