Kanonhallen - ny scene for kultur i Oslo
Ei ny konsertscene skal etablerast i byen. Kanonhallen vart teken i bruk for kulturelle formål alt i 2001, men frå 2007 skal drifta verta kommersialisert og utvida. Karianne Berg-Lennertzen har vore dagleg leiar for Kanonhallen sidan november. - Kanonhallen må ha en bredere profil enn de fleste scenene i byen, med tanke på at vi også skal være et kulturhus for hele bydelen, seier Berg-Lennertzen til Ballade.

Av Ida Habbestad

Kanonhallen utgjorde opphavleg hovudbygget i Løren leir, som kom til ved den tyske okkupasjonsmakta under 2. Verdskrig. Den gamle militærleiren besto av 22 bygningar, teikna av ein arkitekt frå Berlin og reist av russiske krigsfangar.

Då krigen var over, tok forsvarsdepartementet over og disponerte leiren i mange år. I løpet av denne tida forsvann mange av dei gamle bygningane, og då Selvaagbygg overtok i 1999 var det berre tre av dei originale bygga som sto att.

Selvaagbygg kjøpte området med tanke på å byggja ein ny bydel i Oslo. I dag står ei rekkje hus står klare, og totalt er 1500 leiligheter venta ferdige i 2013. To av bygga frå gamle Løren leir rommar no barnehage- og restaurantverksemd. I Kanonhallen der ein før bygde og reparerte skyts og mindre våpen, skal det no vera kultur.

- Tanken med Kanonhallen har vært å etablere en scene for å skape miljø rundt den nye bydelen, seier dagleg leiar for Kanonhallen, Karianne Berg-Lennertzen.

Tredelt tanke

Alt frå 2001 opna Selvaagbygg for kulturell verksemd i hallen. Først spelte Lene Marlin inn ein musikkvideo i lokalet, og seinare har det mellom anna vore konsertar, ein årleg julemarknad og events – i stadig aukande omfang.

Frå og med 2007 har ein ynskt å utvida verksemda. Kva vil ein så med den nye scena?

- Ideen bak Kanonhallen er tredelt, forklarer Berg-Lennertzen.

- For det første har man eventbiten, som er viktig for finansieringen av de ulike konsertene og forestillingene i regi av Kanonhallen. Siden lokalet er så stort og åpent, egner det seg godt til events; det er mulig å gjøre mange forskjellige ting her. Så ønsker vi at stedet kan skape en lokal forankring for dem som bor her – og som det tredje vil vi markedsføre Kanonhallen som en ny scene i Oslo.

Skal ikkje vera problem med eit lite publikum

Hallen er stor. Med sine 50 meter i lengda og 13 i breidda skulle ein tru det var berre var plass for program som trekkjer til seg ei god mengd folk. Men i dei to store traverskranene i taket er det ei teppeløysing, slik at ein kan dela opp lokalet i mindre einingar. Scena vil òg bli konstruert slik at den kan vera mobil.

- Utgangspunktet har vært å lage Kanonhallen så fleksibel som mulig, seier Berg-Lennertzen. - Det er viktig for oss å tilrettelegge lokalet, slik at man kan kjøre mange ulike typer arrangementer der. Det skal ikke være et problem dersom man har et lite publikum!

På sikt skal det òg byggjast kontorer for administrasjonen, og Berg-Lennertzen fortel at det opplevest einsamt å vera åleine om arbeidet med å etablera Kanonhallen. Den første prioriteten er difor å få oppretta eit driftsstyre for hallen, og etterkvart også å få utvida administrasjonen.

- Det føles ikke komfortabelt å være ensom i denne jobben med tanke på å etablere, og jeg bruker mye tid i ulike musikkmiljøer for å hente inn gode ideer for hallen, seier Berg-Lennertzen. - Jeg trenger en ressursbank hvor jeg henter ut det jeg trenger for å drive stedet – og jeg skal gjøre mitt ytterste for å skape flere arbeidsplasser i Kanonhallen!

Samarbeid heller enn konkurranse

Arbeidet med å byggja scene og backstageområde er i full gang. Eit nytt inngangsparti er alt på plass, der det mellom anna skal vera ein stasjon for Peer Gynt suiten – dei 30 skulpturane som er plasserte kring på Løren. I den vesle smia i Kanonhallen vert det satsa på å etablera ein bar/restaurant som vil vera open, uavhengig av dei øvrige arrangementa i hallen.

Men er det rom for ei ny scene i Oslo, eller kjem de til å stjela publikum frå scenene som alt er etablerte?

- Det er klart det er behagelig å spurte ned på Sentrum scene og Rockefeller og Parkteatret, men det er jo litt gøy å utvide horisontene! Spesielt når det dreier seg om et så unikt og spesielt lokale! Oslo blir kjapt veldig lite, meiner Berg-Lennertzen.

- Det kan godt være at vi blir konkurrenter med andre scener i byen, men i utgangspunktet tenker jeg mer at vi vil være samarbeidspartnere. Kanonhallen skiller seg ut med sin historikk og utseende, og den ligger i et helt annet område. Jeg håper virkelig at mange får anledning til å overvære en konsert her.

Profil i retning Parkteatret og Blå

Du nemner Sentrum Scene, Rockefeller og Parkteatret. Kva profil kjem de til å ha på arrangementa dykkar?

- Vi sammenlikner oss litt med Parkteatret og Blå, vi vil gjerne være i den gata der, presentere den type musikk. Vårt første planlagte prosjekt er en konsertserie med en performance-del, en konsertdel og en DJ-del. Det er Kjetil Møster som står i bresjen for dette, fortel Berg-Lennertzen.

Det er likevel ikkje berre slike typar konsertar dei kjem til å satsa på, fortel Berg-Lennertzen:

- Kanonhallen er som sagt veldig stor. Den kan romme mange mennesker, så det er ingenting i veien for at man kan kjøre store konserter her, slik som på for eksempel Rockefeller. Men Kanonhallen må ha en bredere profil enn de fleste scenene i byen, med tanke på at vi også skal være et kulturhus for hele bydelen.

Å byggja kulturlivet i ein bydel

Selvaag Eiendom finansierer scena, og står bak etableringa no i startfasen, og sjølv om det skal vera ein forsvarleg økonomisk drift av scena, er vilja til å investera i denne etableringa sterk, meiner Berg-Lennertzen.

Selvaagbygg er finansielt sterke eigarar – noko som ikkje er særleg vanleg i kulturbransjen. Korleis er det å arbeida under slike forhold?

- Selvaag er kjent for å bruke mye ressurser på å etablere kultur i sine byutviklingsprosjekter, og det gjør de også på Løren. Selvaag er ydmyke i forhold til å skulle bygge ut kulturlivet i en bydel, det kan man ikke gjøre på bestilling fra en entrepenør, men man kan legge et grunnlag som gjør det lettere tilgjengelig, seier Berg-Lennertzen.

- Jeg har en utfordrende jobb og mye ansvar her oppe, og da er det godt å ha en engasjert eier i ryggen. Utfordringen er å legge langsiktige føringer for kulturell drift i Kanonhallen. En av fordelene med å jobbe for en privat aktør, er at man får gjennomført ulike prosjekter raskere og mer effektivt.

Opning i mars

Berg-Lennertzen reknar med at scena er heilt på plass i løpet av februar. Backstageområdet skal være ferdig i mars, og då er planen å laga eit stort kickoff for Kanonhallen. Ein nettstad er og under oppretting, og frå og med februar kan ein følgja med på vidare nyhende om Kanonhallen på www.kanonhallen.no.

- Vi håper at Løren kan bli en spennende bydel å bo i, avsluttar Berg-Lennertzen.