Bjørvika: Med kultur skal landet bygges
Forsker Tone Haraldsen, som skal innlede Oslo Kultursenters møte om Oslo som kulturby torsdag, har hatt ansvar for utarbeidelsen av rapporten "Kartlegging av kulturnæringene i Norge". Kultur utgjør en økende andel av norsk økonomi. Ifjor arrangerte blant andre Forum for kultur og næringsliv en konferanse om kultur og næring. Fra denne konferansen har Ballade fått bringe videre en samtale mellom Haraldsen og Statsbygg om byutviklingen rundt den nye operaen i Bjørvika. Artikkelen er hentet fra nettstedet kryss.no, som bringer fagartikler og aktualitetsstoff om kulturplanlegging internasjonalt og i Norge.

Fra kryss.no

Bevisstheten rundt og anerkjennelsen av såkalte kulturnæringer øker, også her i landet. Økt velstand, økonomisk restrukturering og samfunnsmessige endringer gjør at fokuset på disse næringene økes. Industrikulturen fortrenges av kulturindustrien. Andre strategier brukes for å bygge opp identitet.

- Det er en utvikling på flere nivåer som virker sammen. For oss som individer blir det stadig viktigere å uttrykke oss gjennom forbruket vårt, og dermed søker vi til de kulturelle næringene og forbruker mer av dem. Samtidig har det blitt slik at næringslivet flytter etter menneskene, og trivsel og velvære blir viktig for byer og regioner for å trekke til seg menneskene. Da er kulturen viktig, sier Tone Haraldsen, administrerende direktør i Østlandsforskning, som har studert kulturnæringene.

Det typiske for disse næringene er at de fremstiller produkter som primært er kommunikative, i form av tegn, symboler, bilder, ord, lyd og så videre. Reklame, arkitektur, musikk, tv, radio, film, design og skriftlige medier er eksempler, og de utgjør hele 3,5% av BNP. Det er en betydelig andel, og den øker. Nesten 14% av alle nyetableringer er innen denne næringssektoren. På grunn av en sterk nedgang i avis, tv og ikke minst radiomediene de senere årene har imidlertid veksten stagnert noe, men er nå på opptur igjen. De langt fleste bedriftene er lokalisert rundt de store byene.

Stort potensiale
- Utfordringen ligger i distriktene, og disse næringene er avgjørende for distriktenes overlevelse. Potensialet i dette landet er stort ved en kobling mellom vår fantastiske natur og kultur, ingen vil komme til attraksjonen din om du ikke knytter den opp mot noe kulturelt, sier Haraldsen.

Direktør for Plan og utredning i Statsbygg, May Balkøy er enig. Selv om hennes store Bjørvika-prosjekt ligger sentralt i Norge, befinner operaen og Oslo seg i periferien av den verdensarenaen den vil forsøke å markere seg på.

- Å bringe kulturinnslag inn i andre omgivelser gir en effekt. Derfor ser vi også en stadig mer bevisst bruk av kunst, mat og andre kulturinnslag for å utvikle og sette lys på og fremme næring, sier hun.
Mye av denne utviklingen drives av næringen selv, men som all annen innovasjon koster slik utvikling mye, og Haraldsen i Østlandsforskning mener at det trengs en fokusdreining i tenkingen rundt nyskapning for å sette fart i utvikingen og utløse det store potensialet også utenfor byene.

Kultur er innovasjon
- Problemet er at innovasjon i dag er koblet opp mot teknologi, men inovasjon er et mye videre begrep og bør derfor også brukes videre. For eksempel får reiseliv nesten ingen oppmerksomhet på innovasjonsfronten, og det er virkelig en sektor med stort potensiale som det bør fokuseres på, mener Haraldsen.

- Man ønsker å skape verdier for begge parter. Det skal være en tango for to, mener Balkøy, som mener vi må bli flinkere til å utnytte våre naturgitte forutsetninger så vel som kulturminner, og peker på Frankrike som et godt eksempel. Der genererer man store verdier gjennom kulturminner. Andre eksempler er steder som bygger identitet omkring kulturelle egenarter, som vitalitet og helse i Sveits, og varighet og historie i Roma.

Særtrekk
- Mange ønsker å skape ett nytt image, og det brukes store summer på markedsføring for å prosjisere dette imaget. Problemet er at alle markedsfører det samme. Alle blir like. Det er det ingen som tjener på. Det å tørre å satse på egne særtrekk er kjempeviktig, sier Balkøy.

I utbygningen av Bjørvika var man imidlertid i den situasjon at det ikke fantes noen kulturminner eller historiske særtrekk å ta med seg. Området var en motorvei og et skittent havnebasseng. Alt skal bygges nytt fra bunnen av. Utfordringen blir da å få meg seg en kultur som kan gi området sjel og særegenhet.

- I slike utviklingsprosjekter snakker man ellers mye om form, men ikke så mye om innhold. Det gjorde man i Bjørvika. Det skulle bli en levende bydel, sier Balkøy.

Kunst, næring og målbarhet
Løsningen ble et kulturoppfølgingsprogram, bygget på modellen fra forpliktende miljøoppfølgingsprogrammer som har vært brukt for å ivareta miljøet i alle utviklingsprosjekter i noen år allerede. Det gir noen forpliktelser i samarbeidet mellom så vidt forskjellige aktører som kunstnere, eiendomsforvaltere og utbyggere, og erfaringene er at det gir gode virkninger.

- De står på helt forskjellige steder, og nærmer seg problemet på forskjellige måter. Næringslivet ønsker målbarhet. Kunstnere gjør ikke det. Vi måtte bestemme oss for hvilke visjoner vi hadde for bydelen. Det er viktig å ha ambisjoner. Å ha en visjon som et styrende element, en ledestjerne, gjør det lettere å komme dit man vil når man vil, sier Balkøy, og går videre inn i det unike Bjørvika- prosjektet, den største forvandlingen av en bydel siden krigen.

Kultur må inn fra starten
- Når man skal utvikle en by som fungerer godt kan man ikke implementere den gode kulturen etter at bygget er ferdig. Det må inn fra starten av. Her tenker vi kultur, her tenker vi at det skal skje ting. Vi må tørre å se over grenser, men også nivåer. For å få det til kreves gode og engasjerte ledere, og ikke minst noen fanebærere og våpendragere. Det er ikke en enkelt faktor som gir suksess, men mange forskjellige, og det viktige er å legge forholdene til rette så man får den utviklingen man ønsker seg.
Balkøy tror ikke at denne visjoneringen bare er viktig for store og monumentale prosjekter som Bjørvika, men at den med fordel kan implementeres i utvikingen av næringer og lokalsamfunn i hele landet.

- Man må se på hva det er vi har som gjør at vi kan lykkes, og lage visjoner ut fra dette. Staten kan støtte gjennom virkemiddelapparatet og skape gode rammer for vekst, men initiativene må vokse fram lokalt. Politisk støtte er viktig, og forutsigbarhet er viktig for å få politisk støtte. Sett kultur på agendaen i kommuneplaner, områdeplaner og reguleringsplaner. Grunnlaget ligger rundt omkring i Norge, og kulturen kan brukes som en førstebeveger.