Norsk visearkiv har ikke penger til drift i november
Norsk visearkiv har ikke lenger råd til å besvare henvendelser fra brukerne, og må stenge dørene for alle henvendelser i november måned. - For de ansatte i Norsk visearkiv føles dette meningløst, sier en oppgitt Velle Espeland, som kan fortelle at stengningen er en konsekvens av at Visearkivets bevilgninger over statsbudsjettet har stått stille i mange år. Han frykter at senteret kan måtte stenge for en enda lengre periode også til neste år.

Norsk visearkiv får gjennomsnittlig åtte til ti henvendelser om dagen. Det er folk som trenger hjelp til å finne repertoar, bakgrunnsstoff eller kjære sanger de har glemt. Mange av spørsmålene komme også via folkebibliotekene. Norsk visearkiv har landets største viseregister, og har spesialsamlinger rundt norsk sangtradisjons kulturhistorie.

Det er ingen som kan mer om norsk sangtradisjon enn Norsk visearkiv, enten det nå er snakk om en middelalderballader, revyviser, shantyer eller vuggeviser, kampsanger eller tøyseviser. Men de kan ikke hjelpe deg i måneden som nå står for døren.

I november blir nemlig ikke henvendelser besvart. Daglig leder Velle Espeland forteller at Visearkivets bevilgning over statsbudsjettet har stått stille i mange år, og ikke lenger dekker husleie og lønn til de to ansatte - og langt mindre arkivmateriale, telefon, porto og slikt.

- For å holde driften i gang og for å slippe å miste den spesielle kompetansen som er bygd opp, har arkivet blitt helt avhengig av prosjekter, forteller Espeland. - Men slike prosjektmidler har en hake ved seg, de blir gitt som tilskudd. Arkivet må også stille med egenandel. Dette betyr at prosjektene også spiser av driftsmidlene.

Norsk visearkiv arbeider for tiden med følgende prosjekter: En utgave av Ludvig Mathias Lindemans folkemusikkopptegnelser i bok og på CD, en oversikt over folkemusikkens vokalsjangre og en utgave av vår første folkevisesamler, Olea Crøgers, materiale, samt en større database omkring norske ballader. Men aller helst skulle de fortsatt hatt muligheten til å yte personlig assistanse av alle slag.

- For de ansatte på Norsk visearkiv kjennes det meningsløst å stenge dørene, sier en oppgitt Espeland. - Arkivet er opprettet som et servicearkiv, og vi vil gjerne bruke vår kompetanse til å hjelpe. Men samtidig er vi nødt til å tilpasse oss til de økonomiske realitetene. I år klarer vi denne situasjonen ved å stenge arkivet i november og bruke denne måneden bare til prosjektarbeid. Neste år kan det bli aktuelt å stenge i lengre tid.

Norsk visearkiv samler inn og tar vare på alle slags viser - både gamle og nye, og tilbyr dessuten bakgrunnsmateriale om viser, visesang, visedikting og viseforskning. Materialet i Norsk visearkiv er ordnet i flere ulike samlinger (boksamling, lydsamling, skillingstrykksamling og så vidare). Disse ulike samlingene er katalogisert i hver sin katalog, som igjen er bundet sammen med et viseregister. Arkivet står også bak den store datakatalogen Viseregisteret, som inneholder nærmere 60 000 viser og sanger.

I 2003 gjør Espeland & co. for første gang tilgjengelig en stor samling av norske midelalderballader og melodier på web. Balladeprosjektet tar sikte på å legge alle dokumentasjoner av tradisjonelle norske ballader i en database som er tilgjengelig på Internett. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk visearkiv, Norsk folkeminnesamling og Dokumentasjonsprosjektet på Universitetet i Oslo, og inneholder også en melodidata-base, der datamaskinen spiller melodien nøyaktig som den er notert, samtidig som melodiene blir kommentert og knytt til sine respektive tekstoppskrifter.

Du finner mer informasjon om Norsk visearkiv ved et besøk til hjemmesidene deres.