Mer om Cool Cats, Pussycats og 60-tallet
Per Kristian Olsen, som er manusforfatter for Norsk Rocks Historie, svarer her Cool Cats, som han mener "bærer fram en gammeldags holdning om at bare du kommer fra Oslo så er du pr. definisjon et nasjonalt anliggende." Olsen holder fast ved at Pussycats fortjente sin dominerende plass i episode tre av TV-serien, fordi de var et nasjonalt fenomen som bl.a. skapte sin egen infrastruktur - og dermed representerte det store vendepunktet i historien om norsk rock og pop på 60-tallet.

Av Per Kristian Olsen, redaksjonen, Norsk rocks historie

Jeg har aldri påstått at Cool Cats var uvesentlige. Derfor blir jeg ikke opprørt over Cool Cats feilaktige telling av minutter og sekunder. Det som er litt trist er Cool Cats i sin iver etter å fremstå som vesentlige rakker ned på andre. Cool Cats skriver at Bergen Beat fikk "altfor stor dekning i forhold til hvor uvesentlig Bergen Beat var i landsmålestokk." Underforstått: Cool Cats var vesentlige i landsmålestokk. Cool Cats bærer her fram en gammeldags holdning om at bare du kommer fra Oslo så er du pr. definisjon et nasjonalt anliggende. Slik tenkte man før i tiden. De fleste har sluttet å tenke på denne måten. Det som betyr noe er ikke hvor du kommer fra men om det du gjør er relevant for andre.

Når en går 60-tallet etter i sømmene, slik vi har gjort, er det ingenting som tyder på at Cool Cats var mer vesentlig i landsmålestokk enn de mest profilerte Bergen Beat gruppene. Tvert i mot. Bergen Beat var et resultat av satsingen til Norsk Phonogram i Oslo, et av Norges største plateselskap. Rolv Wesenlund hadde ideen og produserte de første platene i 1964. Suksessen kom umiddelbart. Helge Nilsen og the Stringers kom inn på Norges offisielle hitliste VGs 10 på topp. Senere kom også Helge, Rune og the Stringers inn på 10 lista. Flere av Bergen Beat gruppene vaket under og hadde plasseringar mellom 10. og 20. plass.

Som Cool Cats drog også Bergen Beat gruppene på turne i Norge og til Sverige. Helge Rune og the Stringers spilte også i København der de deltok på Hit House festivalen. Deres bidrag også kom ut på plate. Det hører med til historien at Cool Cats aldri nådde opp med noen av sine plater på VG-lista.

Det er likevel historisk riktig å si at Bergen Beat-gruppene som Helge Nilsen, Rune Larsen og the Stringers, Rhytmic Six, og Davy Dean (Sverre Faaberg) i hovudsak forble et regionalt fenomen, men med enkelte nasjonale gjennomspill nå og da som plasseringene på VG-lista. Årsaken er at infrastrukturen for pop var dårlig utbygd i Norge på 60-tallet. Bare de færreste klarte å leve av å spille. De fleste gruppene var bundet til sine hjemsteder på grunn av jobb og skolegang. Selv om Cool Cats var et av de få bandene som etter hvert levde av å spille var også de i hovudsak bundet til sitt distrikt, Østlandet. De drog riktignok på turne helt opp til Finnmark. Men heller ikke Cool Cats spilte over hele Norge. De var aldri i Bergen. Også Cool Cats hadde flere av de samme karrieremessige handicap som Bergen Beat gruppene fordi infrastrukturen rundt pop var så lite utbygd.

Den første norske popgruppen som ble et nasjonalt fenomen og som skapte sin egen infrastruktur og som dermed nådde ut til hele landet var Pussycats. Vi ser det gjenspeilet i platesalget. Pussycats var 60-tallsgruppa med de suverent beste listeplasseringene, milevis foran alle andre, selv foran Vanguards som sang på norsk. Norsk rocks historie ofret stor og dominerende plass på Pussycats fordi alt historisk materiale tilsier at de var det store vendepunktet, en konklusjon vi trekker på blant annet Ole Sørlis egne utsagn om perioden. I programmet om Pussycats sa han: "De var i eliteserien og det fantes ikke noen førstedivisjon. Alle vi andre var i andre divisjon. Det var så stor klasseforskjell."

Men det betyr ikke at alle andre var uviktige, tvert i mot. Vi bruker veldig mye av tiden i radiodelen av serien til å utdype det vi er innom i fjernsynet, nemlig viktigheten av de lokale og regionale gruppene i sine distrikt. Som Guess Who på Lillehammer. Selv om de bare spilte inn en låt på en samleplate ble de av ungdommene i hjembyen sett opp til som store stjerner fordi de hadde en viktig funksjon. Slik var det også i min hjemby Hammerfest. Gruppa the Guys med senere skuespiller Bjørn Sundquist var våre store pophelter. De var vår popforbindelse til den store verden selv om de aldri var i nærheten av platekontrakt. Slik funksjon hadde Clinkers i Hallingdal, Moon Spinners i Haugesund og så videre. I det hele tatt er det først med å se nærmere på popens lokale forankring at vi kan begynne å forstå hvor viktig musikkformen pop og rock er.

Et av målene våre med Norsk rocks historie har vært å gjøre pop- og rockfeltet til et seriøst kunnskapstema. Utgangspunktet for serien var vår mening om at norsk kulturhistorie så langt er ufullstendig fordi pop og rock ennå ikke er skrevet inn i den historien.

Vi har et håp om at andre vil fortsette og nøste på de mange trådene vi har lagt ut og gå dypere inn i materien. Det fortjener norsk rock.

Til Cool Cats forsvar skal det sies at også vi som programskapere kan synes det er ille at vi ikke får fortalt mer fordi både Ole Sørli og de andre store personlighetene vi har intervjuet bærer på mange gode og vesentlige historier som egentlig fortjener et eget program. Men det er en tid for alt. Norsk rocks historie er en serie som skal trekke de store linjene, identifisere de viktigste vendepunktene og gjøre pop og rock interessant som kunnskapstema i en større sammenheng. Da blir det noe komisk når Cool Cats etterlyser at vi skal sette søkelys på grupper som Gamblers som aldri var et rockeband. Bare så det er sagt Gamblers var et utmerket orkester men pop og rock var det definivt ikke. Dert er bare å høre på platene med titler som "Hestehandler jenka", Kalle Schewen" og "Alexander Ragtime Twist".

Den altoverveiende del av tilbakemeldingene tyder på at vi har lyktes med det det vi har satt oss fore. Jeg fastholder at sett under ett med fjernsyn, radio og CD-utgivelse så har Cool Cats fått en god dekning hvor det er redegjort for hva slags band det var og hva de oppnådde.

Av Per Kristian Olsen Foto/illustrasjon:
Music Industry, Debate, Genre\Popular Music, Media