Time Warner/EMI fusjonen avblåst - norske opphavsmenn jubler
Time Warner og EMI kunngjorde i dag at de legger planene om å slå de to selskapene sammen på is. Under høringene som fant sted i Brüssel 6. og 7. september, var Gunda Djupvik fra Norsk Komponistforening og Bendik Hofseth fra NOPA til stede, og sammen med Roger Wallis fra de svenske populærautorene, SKAP var de de eneste som fikk legge fram de skapende og utøvende kunstnernes syn på fusjonen overfor EU-kommisjonens panel.

Grunnen til at de norske foreningene deltok er at formannsskapet for begge foreningenes nordiske organer (Nordisk Komponistråd og Nordisk Populærautorunion) for tiden ligger hos henholdsvis NKF og NOPA.

- Vi er svært fornøyde med at partene har slått fra seg sammenslåingsplanene, sier Gunda Djupvik.

- Dersom disse to aktørene hadde slått seg sammen, ville de i enkelte land fått over 90 % markedsandel, og de ville dermed kunne presse TONO-selskapene til å endre sine avregningsssystemer på en måte som ville virke ødeleggende for nyskapende musikk.

- Utfallet av denne saken er en smekk over fingrene på de store multinasjonale forlagene, som utnytter opphavsmenns utvitenhet om hva de skriver under på slik at de blir fanget i livstidskontrakter, sier Bendik Hofseth. - Standard praksis i denne bransjen er å inngå avtaler om at forlagene skal få minst 33,3 % av TONO-inntektene til en opphavsmann i 70 år etter at han eller hun er død, og disse avtalene er til alt overmål uoppsigelige for opphavsmannen. Samtidig krever de ofte at opphavsmenn som spiller sine egne låter skal skrive under forlagskontrakt for å få platekontrakt. Husmannskontrakter blir jo direkte humane, sammenlignet med de avtalevilkårene som internasjonale musikkforlag tilbyr sine opphavsmenn.

I tillegg til den dominerende rollen de internasjonale forlagene har når forlagskontrakter skal inngås, har plateselskapene som er eid av samme konsern en sentral rolle når det gjelder å hindre lovlig musikkdistribusjon på Internett.

Slik det er i dag, kan ingen andre enn plateselskapene selv gi tillatelse til slik bruk, og de har som policy å si nei til alle andre enn nettsider de selv har kontroll med. Dette blir et problem for opphavsmenn som vil ha sin musikk ut på Internett, fordi plateselskapene stikker kjepper i hjulene ved å nekte å gi tillatelse.

- De internasjonale plateselskapene må klare å finne en lettvint og brukervennlig måte å si ja til musikk på internett på, som for eksempel gjennom GRAMO-selskapene. Inntil det skjer, må de tåle å høre at de misbruker sin dominerende stilling ved å hindre en lovlig, brukervennlig og effektiv musikkdistribusjon på Internett, sier Gunda Djupvik.

- Det eneste beklagelige med at saken blir trukket, er at en ikke får en dom der kommisjonen går nærmere inn på saksforholdene, og vi får vite hvilke momenter de har tillagt vekt, sier Bendik Hofseth.

- Dette viser at det nytter for norske opphavsmenn å engasjere seg i de politiske forholdene rundt den internasjonale musikkindustrien, sier formann i NKF, Glenn Erik Haugland.