Janne Stang Dahl om Blå: - Oslo Bystyre må gripe inn i kveld!
I dette engasjerte innlegget tar PNEKs Janne Stang Dahl Osloklubben Blå varmt i forsvar. Hun mener at Blå har posisjonert seg som en av de viktigste og tydeligste aktørene i norsk musikkliv, og ikke minst som den viktigste av dagens arenaer for nye musikk- og kulturuttrykk. - Når Bystyret behandler budsjettet i kveld, må vi ta det som en selvfølge at den foreslåtte støtten økes til minimum 500 000, skriver hun.

Av Janne Stang Dal, koordinator for PNEK

Dersom Blå legges ned, får det store konsekvenser for hele musikklivet. Konkret betyr dette at vi må vinker farvel til den viktigste arenaen for nye musikkuttrykk. Dette innebærer ikke bare at vi mister et fysisk sted, men også apparatet rundt: Et miljø som består av ildsjeler med tentaklene ute, klare til å fange opp og presentere musikk og lyder i alle retninger. BLÅs samarbeidspartnere og arrangører mister en åpen og særdeles sjenerøs medspiller som gir tillit og er med på å ta sjanser. Artistene mister et kreativt rom med takhøyde. Publikum i alle aldere mister opplevelser. De ansatte mister jobben. Til sammen mister vi også et sosialt rom og en møteplass. BLÅ har kort og godt posisjonert seg som en av de viktigste og tydeligste aktørene i norsk musikkliv. BLÅ er et begrep.

Jeg sier det som til en god venn: Hadde det ikke vært for deg, BLÅ, ville nok livet mitt sett (hørt) annerledes ut i dag. Og det er også et faktum for Oslo. Byen trenger BLÅ. BLÅs virksomhet har vært med å befeste Oslo som en potent og innovativ musikkby, noe som selvsagt også har gitt gjenklang, inspirasjon og kredd langt ut over Oslos - og Norges- grenser. Og ikke minst i kultur- og musikkproduksjonen. Da BLÅ åpnet i 98' som en klubb for "jazz og beslekta musikkuttrykk", hilste de kjærkomment velkommen til nettopp også de beslekta uttrykkene.

I Ny Musikk startet vi for eksempel med BLÅsamarbeidet "Blålyd", som bl.a. parret samtidsmusikk og jazz/improv/elektronika i ulike konstellasjoner - et prosjekt som den gangen var et viktig initiativ med ringvirkninger: Musikere og komponister fra ulike sjangere som aldri før hadde spilt sammen møttes, "komprovisasjon" ble gjerne resultatet, og noen samarbeider fortsatt den dag i dag. Dette prosjektet hadde kanskje vært utdatert i dag, men nødvendig den gang. Og samtidsmusikken ble trukket ut i Oslo. Eksempelet er bare nåla i høystakken i forhold til det vellet av musikalske hendelser som er oppstått - og ikke minst oppstår - på BLÅ. Selv om økonomien på BLÅ er laber, kan ikke det samme sies om aktiviteten.

Det er for øvrig med forundring jeg observerer at sentrale aktører fra Norsk Jazzforum og Jazznytt uttaler at BLÅ har mistet fokus og spiller for lite jazz. Hvorfor må hovedfokus være "jazz" - eller "hva er jazz" - er ikke det også å åpne opp? En annen sak er at BLÅ de siste årene har vært nødt til å også handle mer kommersielt fordi klubben faktisk trenger økonomisk kapital for å overleve. Og nettopp her må Oslo kommune inn å vise ansvar. Kultur er næring, men skal ikke gå på bekostning av den smalere kulturproduksjonen - snarere med den. For å være med å utvikle den nye musikken og slik øke hovedstadens kulturelle kapital, er man også avhengig av offentlig støtte der ikke nødvendigvis antall publikum og billettinntekter er et kriterium for kvalitet og lønnsomhet. Samtidig er det også slik at musikkmiljøene- og aktørene selv har et ansvar for å melde seg på - initiativ, energi, samarbeidsklima og ny vilje er både et spørsmål om økonomi og om aktiv handling fra aktørene selv.

Med sitt kriseutspill viser BLÅ og miljøet rundt at energien ikke er død, at man fortsatt har viljen og troen på at BLÅ også i fremtiden vil spille en aktiv rolle i musikklivet. Og etter nærmere syv års hard drift, har klubben utvetydig vist retten til eksistens. Først og fremt: Oslo kommune må gi BLÅ bunnsolid driftsstøtte, minst like mye som ligger i føringen fra Departementets side. Da kan klubben få mulighet til å arbeide langsiktig i planleggingen av sin virksomhet og aktivitet. Når Bystyret behandler budsjettet i kveld, må vi ta det som enselvfølge at den foreslåtte støtten økes til minimum 500 000.

Oslo trenger klubber som BLÅ. BLÅ har allerede skrevet en sterk samtidshistorie om stedet som tok den musikalske pulsen på ordet, satte den ut i praksis og skapte nye impulser. Men la det nå ikke bare bli historie. La BLÅ fremdeles være stedet man oppsøker for udefinerbar og grensesprengende musikk!

Vennlig hilsen Janne Stang Dahl, koordinator PNEK
Medarrangør i BLÅserien Fritt Fall og medlem av Oslo Byforum

Av Janne Stang Dahl Foto/illustrasjon:
Music Industry, Debate, Organizations, Politics