EMIs kopisperrer virker ikke
At Lene Marlins siste utgivelse havnet på Internett før den nådde butikkhyllene er allment kjent. At EMIs kopibeskyttede plater enkelt kan avspilles, kopieres, og brennes i verdens mest utbredte operativsystem - Windows - kan, sammen med den provokasjonen kopisperrer representerer for rettighetsbevisste forbrukere, kanskje ha hatt noe med saken å gjøre. EMI, som dermed har brukt millioner på å utvikle en "beskyttelse" som åpenbart ikke virker, henter for øvrig inn hundretusener i kopieringskompensasjon fra Fond For Lyd og Bilde, mens de i tillegg ønsker avgiftspenger for tomme CD-plater - også dette som kompensasjon for uønsket kopiering.

Av Knut Steen

Er dette et kalkulert forsøk på å melke forbrukerne og støtteordningene samtidig, eller bare ren udugelighet?

- Det høres ut som noen har dummet seg skikkelig ut, sier Digi.no-journalist Einar Ryvarden, som ikke tror at det ligger noen skumle hensikter hos programleverandøren.

- Microsoft har forsøkt å hjelpe plateselskapene med å begrense kopieringen, så det at det skulle ligge noen ”kodeknekkere” i Windows XP, virker veldig usannsynlig. Samtidig er det rart at det skal gå an å kopiere og brenne plater så enkelt i XP, sier Ryvarden til Ballade.

Det går uansett lekende lett å kopiere både Lene Marlins siste single, ”You weren’t there” og for så vidt også storselger Iron Maidens nyeste utgivelse, ”Dance Of Death”. Begge er kopisperrede EMI-utgivelser. Windows XP, som er versjonen Ballade brukte i sin test, har vært i salg i tre år, og er et av verdens desidert mest brukte operativsystem. Så enkelt kan man gå frem, dersom man vil lage en ekstra kopi til eget bruk:

· Sett platen inn i CD-stasjonen, venter på at Windows Media Player skal dukke opp.
· Trykk ”avbryt” når det kommer spørsmål om å laste inn ekstra programvare.
· Velg ”kopier fra CD” fra menyen til venstre. Slik laster man inn musikken til sitt eget ”mediabibliotek”.
· Gå til menyen ”kopier til CD eller annen enhet”. Her velges musikken som er lagret i ”biblioteket”, som konverteres og kopieres, før den brennes over på CD.

Med andre ord: Ingen bryting av kopisperrer er nødvendig - man går rett og slett frem på samme måte som med en usperret CD.

EMI har tidligere beklaget at de taper millioner på ulovlig kopiering, uten å legge frem andre bevis enn diverse overslag over hvor mye musikk som lastes ned fra internett. Når de samtidig synes å se bort fra elementære økonomiske begreper som priselastisitet, kan argumentasjonen fort fortone seg som nokså meningsløs: At man kan tenke seg å høre en EMI-artist i MP3-format, betyr ikke at man automatisk hadde betalt penger for å kjøpe den samme artistens plate.

Allikevel er EMI det selskapet som mest konsekvent benytter seg av kopibeskyttelser, og som mest konsekvent søker kopieringserstatninger for tapte inntekter på kopibeskyttede plater. VG-journalist Stein Østbø oppsummerte i sin spalte ”Helt Stein” hva EMI har søkt seg til av ”oppreisninger” for kopiering av kopibeskyttede plater i det siste. Madrugada fikk 80 000, Sondre Lerche fikk 70 000, og Bertine Zetlitz fikk 30 000. Østbø beskrev situasjonen slik i sin artikkel ”Dåremi..” tidligere i år: ”I plateselskapet EMI går noen lure fyrer lystig rundt i gangene og plystrer skalaen over dårene i Kulturdepartementet." Han omtalte videre den internasjonale plateindustrien som "en bransje som ikke klarer å løse sine egne problemer, men som må gå tiggergang til Europas regjeringskontorer for å be om kompensasjon for antatte øknomiske tap".

Når det samtidig lobbyeres hardt for at plateselskapene skal kunne trekke inn avgifter på alle blanke avspillingsmedier, vil nok mange synes at det er på sin plass å etterlyse en forklaring: Har EMI rett og slett kastet bort millioner på et ubrukelig produkt, eller er en ineffektiv kopibeskyttelse en anerkjennelse av forbrukerens rett til å kopiere en legitimt kjøpt plate til eget bruk?

At kopibeskyttelsesprogrammene har kostet millioner, er det i alle fall ingen tvil om. At kopibeskyttelser, eller kopisperrer som det het før plateselskapene innså at forbrukerne faktisk har lov til å kopiere plater til eget bruk, ikke virker, er heller ingen nyhet. Man kan derfor lure på om EMI har innsett kopibeskyttelsens tekniske falitt, og simpelthen tillater at platene kopieres, samtidig som de stempler de som faktisk gjør det som lovbrytere.

Dette er selvfølgelig bare spekulasjoner, men i den grad de er gale, presser et annet spørsmål seg frem: Hvis EMI, som pengesterkt internasjonalt plateselskap, mener alvor med at kopisperrer hindrer folk i å kopiere musikk – hvorfor fortsetter de å kreve inn penger fra Fond For Lyd Og Bilde? Svaret er trolig at ”en kopisperre vil forhindre noe kopiering, men ikke alt. Det kopisperren ikke demmer opp for, må kompenseres for på andre måter.”

Dette hadde vært en litt mer forståelig argumentasjon hvis vi snakket om kyndig konstruerte piratprogrammer, som ødelegger eller forbipasserer kopibeskyttelsen. Når den kopisperrede platen fint kan kopieres og brennes på verdens mest brukte operativsystem, som var på plass lenge før den siste versjonen av EMIs kopibeskyttelsesprogram, er det kanskje på tide å erkjenne at kopisperrer ikke er gode for annet enn å gjøre plater uspillbare på en rekke plattformer, og tirre kundene som plateselskapene, deriblant EMI, lever av.

Bertine-saken, som fikk bred dekning på Ballade og i media ellers, er et godt eksempel på dette. ”Sweet Injections” ble raskt lagt ut på nett, samtidig som artistens gjestebok ble fylt opp av meldinger fra sinte fans, som fortalte at de ikke fikk spilt platen, eller ikke ønsket å kjøpe en plate med kopibeskyttelse. Mange ville heller sette inn penger på kontoen til Bertine, og laste ned platen på Internett.

Et annet problem platebransjen blir nødt til å ta stilling til før eller siden, er nemlig kundenes mentalitet. Når folk i dag kopierer plater de ikke har kjøpt selv i stedet for å kjøpe musikken, er det med vitende om at artisten blir skadelidende. Mange bruker antakelig brente eller nedlastede eksemplarer som lyttereksemplarer, slik at de kan høre seg frem til hvilken musikk de vil kjøpe. EMI og andre aktører bør kan hende ha i mente at det vell av avgifter og kompensasjoner de krever, vil sørge for at denne lojaliteten til artisten blir skadelidende, ved at forbrukerne føler seg forhåndsdømte, og ved at de føler at artisten allikevel får betalt. For som kjent: Om man gjentatte ganger blir stemplet og bøtelagt som om man var en tyv, kan det bli lettere å stjele.

Nå som det er etablert at EMIs kopisperrer har store hull, blir det spennende å se hva selskapet akter å gjøre videre. Skal man pumpe ytterligere millioner inn i nye kopisperrer, som høyst sannsynligvis kommer til å være brutte uken etter? Skal man beholde den eksisterende kopisperren, som ikke virker? Eller skal man saksøke Microsoft, som har gjort kopieringen mulig, slik man tidligere har gjort med Napster og KaZaa?

At EMIs kopisperre i dette tilfelle i praksis bare er et klistremerke, kommer overraskende på Microsoft Norge, som likevel velger å ta situasjonen med stor ro.

- Dette er ikke noe Microsoft Norge er bekymret for, forteller informasjonssekretær Jannik Lindbæk, som på det sterkeste benekter at Microsoft har lagt inn "kopisperreknekkere" i Windows XP.

- Det er overhodet ikke tilfellet. Det er produsentene som legger inn kopisperrer, og det er deres ansvar at disse virker. Det er de, og ikke Microsoft, som forvalter opphavsrettighetene til musikken. Microsoft tar ikke ansvar for om folk brenner legitime kopier eller tyvgods, det har vi ingen mulighet til å kontrollere.

EMI har varslet millionsøksmål mot den eller de som var ansvarlige for at det nye Lene Marlin-albumet ble gjort tilgjengelig på Internett.IFPI og EMI la ned store ressurser i å finne synderne, og sporet en av lekkasjene til Postens datterselskap ErgoGroup i Norge, som nå selv har politianmeldt saken.

- Eventuelle spørsmål om søksmål mot Microsoft kan jeg ikke uttale meg om uten samråd med en juridisk ekspert, kommenterer Lindbæk. - For meg er uansett det mest aktuelle spørsmålet - hvorfor virker ikke kopisperringen?

Ballade forsøkte i går og i dag å få i tale representanter for EMI og IFPI, men uten å lykkes i få tak i "rette vedkommende". Vi regner likevel med å følge opp saken med uttalelser fra de impliserte partene.