Begeistring over nytt kulturløfte
- Vi har lenge spilt variasjoner over de samme melodiene, men denne utgivelsen er tilrettelagt for trio. Slik åpnet SVs Magnar Bergo presentasjonen av det nye kulturløftet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som ble presentert på Osloklubben Blå i går. - Dette er et løfte, og samtidig et realt løft for kulturlivet. Utgangspunktet er at 1%, eller 1.3 milliarder av statsbudsjettet skal gå til kultur, supplerte APs Trond Giske.

Av Knut Steen

Etter vakre musikalske innslag fra Øyonn Groven Myhren, Peter Wettre og Sondre Lerche, inntok Trond Giske, Magnar Bergo og Eli Solleid Øveraas (SP) podiet, til stor applaus fra et Blå fullsatt av journalister, musikkorganisasjonsfolk, og musikere.

Bergo åpnet presentasjonen med å beskrive det nye kulturløftet som et potensielt hit-album, med mange sterke momenter, satt sammen av en trio som hadde funnet ut at de likte de samme tonene.

- Det går rykter om en lengre turné fra 2005, men det avgjør vel responsen fra publikum, fleipet han.

Giske påpekte at det neppe fantes noe område hvor man fikk så mye igjen for pengene som ved investeringer i kulturlivet. Han beskrev også det han kalte et vannskille i norsk kulturpolitikk:

- Kulturmeldingen har stort sett vært en konsensusmelding, med røkla mot FrP. Nå ser vi ikke den samme konsensusen lengre. Det er på tide at man innser at kulturlivet er utsatt for samme press som resten av velferdsstaten, og at man vil gjøre noe med det, sa Giske, som også påpekte det han så som faresignaler i den norske kulturtenkningen.

- Noen mener at reklame i skolebøker, betaling for bibliotektjenester og kutt i innkjøpsordningen for bøker er gode forslag. Alene og hver for seg kan disse kuttene se tilforlatelige ut, men kombinasjonen av dem danner en helhet som verken AP, SP eller SV liker. Derfor trenger vi en annen og mer offensiv kulturpolitikk enn den regjeringen legger opp til, slo Giske fast.

Det viktigste punktet ble presentert først: Nemlig et massivt monetært tilskudd til kulturlivet.

Trioen foreslo at en prosent av statsbudsjettet skal øremerkes kultur, og understreket at dette skulle være friske penger, og ikke omposteringer.

- Hadde vi samlet alle beløpene ulike kulturorganisasjoner søkte på i fjor, hadde vi allikevel ikke rundet 500 millioner, så med 1.3 mrd. i økning skulle man kunne gi hele det norske kulturlivet et realt løft, svarte Bergo på spørsmål om hvordan pengene skulle prioriteres i forhold til de ulike punktene.

Partiene ønsker også en ny kulturlov, som skal understreke det offentliges ansvar for å legge til rette et godt kulturtilbud.

De 15 punktene (som den interesserte leser kan finne presentert i sin helhet på denne lenken), ble svært godt mottatt i salen, og beskrivelser som "fødselsdag, jul og påske samtidig" satt løst.

Det var allikevel spørsmål til denne summariske versjonen av kulturløftet, fra parter som ikke følte seg prioritert i henhold til de femten punktene.

Norsk Komponistforenings leder, Synne Skouen, rettet spørsmål til partiene om hvilke planer kulturløftet hadde for de frie ensemblene.

- Jeg er litt engstelig fordi man bare snakker om symfoniorkestrene når den klassiske musikken nevnes. Det er faktisk i de frie ensemblene det produseres mest ny musikk, påpekte Skouen.

- Jeg er enig i at de frie ensemblene har stått "på stedet hvil" i alt for mange år nå, og jeg kan bekrefte at det definitivt skal satses på å løfte disse også, svarte Trond Giske.

Norsk Musikkråds Morten Hagevik fikk et langt vagere svar fra Giske. Spørsmålet gjaldt det foreslåtte instrumentfondet for korps - kunne dette også kunne utvides til andre ensembler, som slet med like trange kår?

- Vi har stått sammen om retningen, og dette vil bli en dynamisk prosess, sa Giske.

Noe krystallklart svar fikk heller ikke Ballades utsendte, på spørsmål om hvilke planer partiene hadde for et utvidet populærmusikkarkiv, og et populærmusikkinstitutt:

- Slik det står i dag, er det ingen som tar vare på norsk populærmusikk. Mange utgivelser, som gjerne produseres i små opplag på mindre selskaper, står hvert år i fare for å gå tapt for all fremtid. Hvordan ser partiene på å opprette et populærmusikkarkiv, som kan ta vare på denne delen av norsk kulturarv? Og hva sier kulturløftet om et institutt for populærmusikk, lød spørsmålet.

Etter en del latter fra podiet bekreftet Giske at man nok ikke var enige om absolutt alt.

- Alle er for opprettelsen av et institutt for populærmusikk, men lokaliseringsspørsmålet er ikke avklart, svarte Giske, før han understreket betydningen av at pengene var på plass før man kunne begynne på det reelle løftet.

For de tre partiene har ikke flertall i Stortinget. Inntil dettes sammensetning er justert ved stortingsvalg, er det lite sannsynlig at partiene vil få gjennomslag for 1% til kultur, som er nødvendig for å få iverksatt arbeidet.

Kulturløftet kan dermed foreløpig sees på som en god, detaljert og smakfull porsjon valgflesk overfor hele det norske kulturlivet - med en prislapp kun et mindretall foreløpig er villige til å forsvare.

Høyres Olemic Thommessen, som i denne sammenheng representer både regjering og stortingsflertall, er mindre imponert over det nye kulturløftet fra de tre opposisjonspartiene.

I en uttalelse til NRK.no i dag, sier Thommessen at "opposisjonens utspill dreier seg for mye om kroner og øre, og for lite om de store visjoner."

- Bruken av penger er bare ett av mange viktige perspektiver. Hele dette utspillet gjør at diskusjonen lander litt på det årlige budsjettstrevet som vi har hver eneste høst. Meldingen skulle nettopp gi oss mulighet til å diskutere saker som vårt forhold til utlandet, statlig styring, vårt forhold til markedet og slikt. Det er dette utspillet helt fritt for, sier Thommessen.