Statsstipend til Egil Kapstad
- Egil Kapstad er en av våre fremste kunstnere innenfor jazzmusikken, uttaler kultur- og kirkeminister Valgferd Svarstad Haugland, i forbindelse med at Kultur- og kirkedepartementet denne helgen foreslo et nytt statsstipend til den høyt respekterte jazzmusikeren, komponisten og pedagogen. Her kan du lese mer om Kapstads lange liv og virke i norsk jazz' tjeneste.
- Egil Kapstad er en av våre fremste kunstnere innenfor jazzmusikk. Han er en aktet pianist, arrangør og komponist både nasjonalt og internasjonalt. Som pedagog har han gjennom mange år delt sine kunnskaper og vært til stor inspirasjon for andre musikere som har preget utviklingen av norsk jazzmusikk, heter det i begrunnelsen fra kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland. Stipendet er på 276 100 kroner.
Egil Kapstad er født i Oslo i 1940, og omtales i Jazzbasen.no som "en av landets fremste pianister, og et beskjedent menneske som aldri stresser". Han ble yrkesmusiker først i 1973, etter å ha samarbeidet med folk som Frode Thingnæs, Karin Krogh, Bjørn Johansen og Thorleif Østerberg på 60-tallet. Han medvirket som pianist på flere plater, og debuterte som soloartist med LPen "Syner" i 1967. Som musiker er han særlig inspirert av Bill Evans, som han så sent som i fjor hyllet under konsertserien Jazz Tribute på Drammens Teater og Kulturhus.
Egil Kapstad har studert kontrapunkt, harmonilære og tolvtoneteknikk med Bjørn Fongård og instrumentasjon med Sigurd Berge - og var en periode daglig leder i Ny Musikk. På 70-tallet spiltye han mye med bl.a. Bjørn Johansen kvartett, Karin Krog og Bjarne Nerem), samtidig som han ledet sitt eget band i perioden 1975-77. ledet eget band 1975-77, og fikk omsider Buddy-prisen i 1977. Fra 1977 har han vært med i Magni Wentzels kvintetter og kvartetter, og dannet året etter Bjørn Johansen/Egil Kapstad kvartett, som bl.a. sto bak platene "Friends" (1980) og "Epilog - Bill Evans in Memorian" (1984). Fra 1985 har han vært fast medlem av Laila Dalseth kvintett.
Fra midten av 80-tallet har Kapstad videre hatt jazzpoetiske samarbeid med Jan Erik Vold, noe som har resultert i en rekke festivaloppdrag og plater ("Den dagen Lady døde" (1986), "Blåmann! Blåmann!" med Chet Baker (1988), "Sannheten om trikken er at den brenner" (1990), "Pytt Pytt Blues" (1992), "Obstfelder Live på Rebekka West" (1993) og "Her er huset som Per bygde" (1996). Kapstad er også blitt huspianist i plateselskapet Gemini, og har på 80- og 90-tallet gjort innspillinger med bl.a. Totti Bergh, Laila Dalseth, Al Cohn og Staffan William-Olsson, samt hentet seg Spellemannspriser i både 1989 og 1993 for sine egne plater "Cherokee" og "Rememberance". I 1977 fikk han Buddyprixsen - norsk jazzlivs høyeste utmerkelse.
Kapstad har videre utmerket seg både som komponist og arrangør, og har ellers jobbet med jazzprosjekter for ungdom. Fra 1995 har han vært bosatt i Kristiansand, der han også har undervist ved Agder Musikkonservatorium. I 1997 ble han invitert til å gi solokonsert under Molde-festivalen. Hans foreløpig siste plateinnspillinger er "'Round Chet's midnight" med Hilde Hefte (1999), "First song" med Bodil Niska (2000), "Violin" med Ola Kvernberg (2000) og "Playsong" med Hilde Hefte (2001). I 2001 ble han tildelt "Sildajazzprisen" ved jazzfestivalen i Haugesund. I disse dager er han aktuell med den rykende ferske "Al Cohn Live With Laila Dalseth & Totti Bergh" på Gemini. Denne konsert-CDen ble opprinnelig spilt inn på Oslo Jazzhus i august 1986.
Opplysningene til denne artikkelen er hentet fra den svært anbefalelsesverdige Jazzbasen, som er et prosjektsamarbeid mellom Norsk Jazzarkiv og Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana. Prosjektet er støttet med midler fra Kulturnett Norge, Norsk Kassettavgiftsfond og Gramo.