Mute overlever og bytter utgiver
Det ble en nervepirrende jul for Mute-redaktør Marianne Jemtegård, som midt i ferien fikk beskjed om at utgiver Gekko Publishing var slått konkurs. Mens det fremdeles var romjul, gikk Gekkos eiere inn og tok over ansvaret for Mute, Filmmagasinet og 2003, som alle skal videreføres under nytt lederskap. Taperne er de av Mutes skribenter som ikke hadde fått betalt før konkursen. I følge Jemtegård beløper dette seg likevel ikke til mer enn "noen tusenlapper".

- Jeg hadde ingen anelse om dette før det skjedde, så Gekko-konkursen kom som en bombe, forteller Jemtegård til Ballade: - Vi har hatt et par ekstremt hektiske og nervepirrende uker, hvor vi har gått fra ett lederskap, til ingen ledelse, til en ny. Det er godt å vite at vi får fortsette, så nå fokuserer vi på å produsere et enda bedre musikkblad i 2003.

I motsetning til Mutek, som har lagt ned sin papirutgave, og nettmagasinet Panorama, som akkurat har stablet seg på bena med ekstern hjelp, sier Jemtegård at Mute tjener og har tjent penger siden første nummer. Jemtegård er heller ikke bekymret for annonseinntektene, til tross for at antall annonsesider i Mute har sunket til under halvparten av antallet man kunne finne i Mutes første nummer. At Gekko dumpet prisene på annonser i gratisbladet City, har ikke hatt noe med Mute å gjøre, sier Jemtegård:

- Du skal huske på at det er stor forskjell på gratisaviser og løssalgsblader. Gratisavisene sliter på annonsemarkedet, mens Mute er et nisjeblad uten naturlige konkurrenter. Vi er det eneste genre-brede musikkmagasinet i Norge for tiden, og har sånn sett ingen naturlige konkurrenter. Mute har alltid vært harde på prisen på reklamesider, fordi det lønner seg i lengden. Jeg ser relativt sjeldent plateselskaps-annonser i dagsavisene, så de vi reelt sett konkurrerer med er TV-reklamen - og i de tilfellene har selskapene stort sett bestemt seg for om de vil reklamere i trykt presse eller på TV, sier Jemtegård, som forklarer annonsenedgangen med utskiftninger i staben:

- Vi har gått fra en annonseselger til en annen, så derfor har det blitt færre annonser i det siste nummeret. At annonseandelen i nummer en var høyere enn det vi har hatt siden, er dessuten helt naturlig. I første utgave fikk vi gledelig nok en del støtteanonser og "velkommen"-annonser fra blant annet Artistpartner og Fono. Fra og med nummer to har annonseandelen ligget stabilt på litt under femten sider. Men vi har uansett ikke et fast antall annonsesider som må fylles, så det er ingen krise.

Det er det altså heller ikke for hverken Mute, Filmmagasinet eller 2003, som skal drives videre av selskapet som hadde 50% eierskap i Gekko Publications, og til slutt begjærte selskapet konkurs: Nemlig HOD A/S. På spørsmål om hvorfor HOD ikke gikk inn før Gekko hadde et underskudd på 20 millioner, svarer HOD-direktør Trond Kittilsen:

- Godt spørsmål. Vi burde nok ha gått inn før, men det er vanskelig å ta de riktige beslutningene når man ikke får de riktige opplysningene. Hadde vi fått skikkelige opplysninger på et tidligere tidspunkt, ville vi heller ikke gått inn og betalt Gekkos offentlige gjeld i november - dette gjorde vi i forvissning om at Gekko skulle drive videre. Etter å ha tatt forholdene nærmere i øyesyn, fant vi ut at den eneste måten å redde bladene og arbeidsplassene på, var å starte om igjen med blanke ark, og ta veien om en konkurs.

Onde tunger hevder at HOD bevisst har brukt Gekko som en buffer for å lettere kunne kvitte seg med utestående fordringer i tilfelle problemer?

- Dette faller på sin egen urimelighet. HOD har tapt mellom 15 og 20 millioner på Gekko. Hadde vi kunnet redde de pengene, så hadde vi naturligvis gjort det i stedet for å avskrive dem.

Hva med de som har skrevet for Mute, og enda ikke fått sine skarve slanter - vil HOD ta ansvar og sørge for at de får sitt?

- Det skulle vi gjerne ha gjort, men desverre har vi ikke muligheten. Det er bo-bestyrer som forvalter restene av Gekko, og skulle vi betalt noen, måtte vi betalt alle. Vi har ikke lov til å forfordele kreditorene, selv om vi gjerne skulle ha betalt Mutes skribenter. De som har levert skattekort til Mute vil få sine penger igjennom lønnsgarantifondet, mens freelancere som har levert faktura må komme med sine krav til konkursboet. Jeg er veldig lei meg for at det må være på denne måten, og innser at det skaper en del problemer for Marianne, men det er altså ingen annen måte å gjøre det på, sier Kittilsen, som bare har lovord å komme med overfor Mute og redaktør Jemtegård:

- Mute virker som et svært løfterikt konsept, og Marianne Jemtegård er et fantastisk menneske, med en arbeidskapasitet som kan ta pusten fra de fleste.

- Vi kommer til å stevne frem som tidligere, sier Jemtegård, som forsikrer leserne om at Mute vil beholde sin redaksjonelle linje, og at ingen av abonnentene vil bli bedt om å betale en gang til.

- Har man betalt for abonnement, må man selvfølgelig ikke gjøre det om igjen. Det nye eierskapet kommer heller ikke til å legge noen føringer på hvordan Mute kommer til å se ut eller innholdet, der står vi like fritt som vi alltid har gjort, sier Jemtegård.

I følge Jemtegård skylder ikke Mutes gamle utgiver skribenter og fotografer mer enn "noen tusenlapper" til sammen, men hvor mange bnidragsytere dette gjelder, har hun for øyeblikket ikke oversikt over. I neste utgave av Mute, som er planlagt utgitt i februar, vil det komme et eget, eksternt produsert annonsebilag om de nominerte til årets Spellemannspris.