Trangere nåløye og smalere medievirkelighet
INTERVJU: Musikksjef Håkon Moslet i NRK P3 og Asbjørn Slettemark fra FaroJournalen kritiserer både de store og de små plateselskapenes satsning på norsk musikk, og mener blant annet at norske plateselskaper er på defensiven i det som har vært et ”sjeldent dårlig plateår med få lyspunkter.” Larry Bringsjord i FONO (interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper) påpeker på at nåløyet for å komme i medias søkelys har blitt trangere - og har samtidig en oppfordring til de andre radiokanalene i Norge.

Av Bjørn Hammershaug

Hvordan stiller FONO seg til debatten med utgangspunkt i platebransjens evne til å hente frem nye spennende artister i 2007 og om NRK P3 sin rolle i dette?

- Jeg støtter fullt ut de kommentarene Rune Kristoffersen, Karl Seglem og Marit Karlsen har kommet ut med i Ballade, sier FONO-sjef Larry Bringsjord til Ballade i dag på spørsmål om hvordan FONO stiller seg til debatten med utgangspunkt i platebransjens evne til å hente frem nye spennende artister i 2007 og om NRK P3 sin rolle i dette.

- I P3 har det blitt et veldig trangt nåløye for nye norske artister. De presenteres, men listes ikke i særlig grad. Om en plate selger mye eller lite er egentlig helt irrelevant. En debutant som selger 290 plater kan komme som et skudd og ende opp med å selge 10 000 plater, sier Bringsjord.

Ikke selvgode

Moslet skriver i Ballade at ”det har bredd seg en selvgodhet og en selvtilfredshet som det lukter litt vondt av.” Hva er din kommentar til det?

- Jeg kjenner ikke igjen mine kollegaer i dette utsagnet. De er ydmyke, lite selvhøytidelige og arbeider hardt med å lete opp nye norske artister hvert år. Det skal sies at hvert plateår er forskjellig, og 2007 er nok kanskje ikke det beste året vi har hatt.

Bringsjord mener utsagnet om at norske plateselskaper på defensiven og ”så kraftløse at de knapt nok gjør en forskjell” bare er vas, og man må se utviklingen i et større perspektiv enn på halvårsbasis. Han peker blant annet på at selskapene er signert kontrakter til mange nye artister for neste år.

Trangere nåløye

Håkon Moslet spør om media faktisk har overdrevet fokus på norsk undergrunn, mens Rune Kristoffersen forteller om en hverdag der mindre artister blir oversett. Hvordan ser du på dette?

- Det er overhodet ikke noe overdrevet fokus på norsk undergrunn i mediene. Mange artister blir oversett i media, og spesielt de som ikke inngår i pop/rock-segmentet. Enkelte medier utviser en snever genreforståelse, og bryr seg stort sett om pop og rock. Av de 625 norske utgivelsene fra 2007 - derav ca. 75 debutanter - er det derfor mange som ikke blir presentert. Det gjelder genre som folkemusikk, gospel, danseband, samtidsmusikk, black metal og hiphop. Jeg har holdt på med dette siden 1990, og det er merkbart trangere å komme inn i media nå.

Kan det rett og slett skyldes at antall utgivelser har blitt så høyt de siste årene?

- Det er utgitt flere plater enn tidligere, men jeg vil ikke akkurat kalle det en eksplosjon. Det var riktignok rekord i antall påmeldte til årets Spellemann, men bare med 20 flere enn i fjor. Det skyldes nok snarere en utbredt kommersialisering i media kombinert med nedgangstider i avisene. Som debutant blir du akkurat ikke lagt øverst på hylla.

Rune Kristoffersen trekker frem at småselskapene er prisgitt dagsavisene og ”mette og fornøyde journalister” mens Marit Karlsen mener at ”NRK misbruker begrepet om allmennkringkasting” og at ”P3s smakskonsensus oppfattes av mange som krampeaktig og konservativ”. Hvor er det skoen egentlig trykker?

- NRK kan gjøre noe med dette ved å helt enkelt spille et bredere repertoar og liste flere debutanter. Vi kan selvsagt ikke styre det, men NRK som allmennkringkaster har en forpliktelse og jeg tror de kommer til å gjøre noe med det i fremtiden. De har rett og slett ikke noe valg.

Bringsjord er også kritisk til det anglo-amerikanske fokuset i norske medier:

- Dagsavisene og radio er stappfulle av engelske og amerikanske artister. Det er nesten så man skulle tro man bodde i Chicago. Jeg vil derfor anmode om å jobbe for mer norsk i radio og i avisene. Sammenlignet med europeiske radiokanaler har faktisk ikke norsk radio mye å klappe seg på bryster for. Vi bør våge å elske våre egne og fremme norsk musikk i langt større grad.

Utfordrer radiokanalene

Bringsjord ønsker å utfordre de andre norske radiokanalene for å høre om de synes norske plateutgivelser er for dårlige.

- Jeg synes det er bra at Håkon Moslet står frem med sine synspunkter. Han er ikke redd for å si fra, og det er positivt at NRK P3 er på banen. Men de andre radiokanalene slipper ganske lett unna. Hva mener P4, Kanal 24 eller Radio 1? Synes de vi gir ut for dårlig musikk her i Norge?

- Jeg vil også utfordre de andre stasjonene på NRK. Det har blitt et mye trangere nåløye for norske artister også på NRK P1. De er riktignok flinke til å presentere artister, men det har blitt komplisert å bli a- eller b-listet der. Kulturkanalen P2 er faktisk den kanalen som spiller minst norsk musikk av alle. Jeg vil gjerne utfordre disse også: Lages det for lite eller for dårlig norsk musikk?

Hvilken rolle spiller andre medier, som magasinene eller TV?

- Når det gjelder TV ser vi en forrykende utvikling med mange nye muligheter. Der må vi være på hugget. Slik det er nå med få programmer er det veldig vanskelig for norske artister å komme inn.

- Musikkmagasinene er en interessant debatt. De som finnes i dag er genrebestemte eller knyttet til en bestemt organisasjon. Det folk skriker etter er et generelt musikkblad i pop/rock-segmentet. Akkurat det er en stor mangelvare som det hadde vært flott om vi hadde hatt i Norge.