Aparte samtidskunstner i Oslo Konserthus
Multikunstneren Jon Andeas Håtun gir tilsvar til alle kritikkere når han i kveld opptrer i Oslo Konserthus sammen med sitt The Jono El Grande Orchestra i Oslo konserthus med bestillingsverker "Sentrifuge i d-moll".
Pantomimedanser, dirigenten og musikeren får i aften sjansen til å bevise sitt musikalkske talent for mer enn en håndfull kritikere.
I dag er han mer kjent for sitt vennskapsforhold til poeten av de få ordene som vant prinsessen og halve kongeriket. Nå skal han gjøre rett for et arbeidsstipend fra Komponistenes Vederlagsfond ved hjelp fra åtte nyutdannede musikere fra Norges Musikkhøgskole.
Første gang nasjonale medier og musikkinteresserte ble kjent med Hårtun var da han slapp skiva "Utopiske Danser" i 1999 på det den gang relativt fremtredende plateselskapet Krusedull (Påsan, Martine & Mirejam med mer). En rekke ustyrtelig morsomme eksempler på performance-art i grenselandet mellom dans, pantomime, samtidsmusikk og elektronisk musikk ble fremført på Oslos scener. Den skallede fattigmannsdandyen med pornobart lover også høydepunkter fra "samtidsmusikkens død", diverse nye komposisjoner og utopisk dans. Med andre ord kan vi vente oss både dadaistiske dirigentopptredener og en forening av pop, jazz, klassisk og kunstmusikk.
Ambisiøst nok vil Grande ikke referere til tidligere tiders musikk, men ønsker å skape ett nytt rom bakenfor den triviale populærmusikken uten kunst- og samtidsmusikkens seriøsitet eller pretensiøse overflate. Han bruker betegnelsen Jono El Grande Musikk om en ny type popmusikk som er inspirert av hans store forbilde Frank Zappa, samt Burt Bacharach, Johan Sebastian Bach og Igor Stravinskij. I kveld kan du selv gjøre deg opp en mening om han farer med fjant, er på det jevne med norsk populærmusikk, eller er en fornyer og kunstner med noe på hjertet. Til våren skal han uansett komme med en oppfølgerplate på velrespekterte Rune Grammofon.
- Dette er konseptet jeg har jobbet med i syv år, uttalte han nylig til Aftenposten Aften. - Om fem år skal jeg ha bygget opp et Jono el Grande Symphony Orchestra med mange nyutdannede, sprudlende unge solister som er hyppe på en karrière. Med orkesteret skal jeg bli et nasjonalt ikon som eksporteres ut i verden.