Norsk verdensmusikk til Frankrike
Etnisk Musikklubb er for alvor i ferd med å etablere seg som plateselskap. I løpet av et kvartal har selskapet sluppet fire nye plater, mens artister som Jai Shankar (bildet), Svein Westad og Gunhild Tømmerås nå distribueres i Frankrike.

Etnisk musikklubb startet opp som distribusjonsselskap og postordreselskap for musikk fra alle verdenshjørner, men har den siste tida brukt stadig mer tid og ressurser på å gi ut plater. Nå opplever selskapet økende interesse utenfra; både den norsk-indiske tablas-spilleren Jai Shankars "Shankar of Norway", Svein Westads "Munnharpas verden" og Gunhild Tømmerås' "Nu vil jeg blått fortelle" distribueres nå av franske Socadisc.

- Vi arbeider også med å få distribusjon i Tyskland og USA, men det er ikke tilfeldig at Frankrike er først ute. I Frankrike er sjangeren verdensmusikk, som jeg velger å kalle den for enkelhets skyld, blitt stadig mer populær. Målt i rene salgstall har den passert jazz og klassisk i popularitet, og det er bare popmusikk som selger mer, forteller Arne Fredriksen, daglig leder i Etnisk Musikklubb.

Fredriksen startet plateselskapet Etnisk Musikklubb med samleplata "Combinations" i samarbeid med Du store verden og Norges Fredskorpssamband i 1998. I 2000 fulgte han opp med en plate av den firedoble vinneren av Landskappleiken i vokal klasse A, Gunhild Tømmerås, som nå faktisk er utsolgt. Nytt opplag er under planlegging.

Like før jul kom det 20 år gamle tablas-fenomenet Jai Shankar med sin "Shankar of Norway" og Svein Westad med venner ga ut "Munnharpas verden". I 2001 har Etnisk Musikklubb nettopp utgitt den norsk-iranske gruppa Karvan i et konsertopptak fra Verden i Norden-festivalen i 1998, og "Myllarspel" - en samling slåtter i anledning Myllargutens 200-årsjubileum.

- Vi satser både på norsk folkemusikk og musikk fra det flerkulturelle Norge. Vi har flere spennende prosjekter på gang, men nå kommer det neppe noen nye utgivelser før vi har vår nettbutikk i boks. Rammen for den satsningen ligger på 1,5 millioner kroner; og vi håper å være oppe i juni. Men dessverre har dette ført til at vi har vært tvunget til å si nei til flere artister av høy kvalitet.

Fredriksen er også rimelig oppgitt over det han mener er neglisjering av folkemusikk og verdensmusikk i pressen.

- Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen har gode anmeldere, men de fleste andre norske aviser ser ut til å definere bort disse sjangrene. Tabloidavisene mener det er marginalt og ikke kommersielt nok, mens verdensmusikken øker volumet i omsetning ute i verden. Her hjemme er det mest nostalgien som regjerer, sier Fredriksen, og peker på den enorme mediedekningen av Bob Dylans planlagte norgeskonserter.

Om Jai Shankar:
- Jai Shankar har spilt innen alle sjangre, han har spilt med DJer og jazzgrupper som Element. Men han har hele tiden vært målbevisst om at hans første plate skulle være en klassisk indisk tabla-utgivelse. Men selv om plata er tradisjonell, rommer den også et spennende verk som "Griegraga", skrevet som bestillingsverk til Festspillene i Bergen. "Shankar of Norway" har allerede vakt stor oppmerksomhet i det engelsk/indiske miljøet.

Om "Munnharpas verden":
- Dette er en innspilling av Svein Westad og hans internasjonale venner; John Wright fra Storbritannia, Trân Quang Hai fra Vietnam og Leo Tadagawa fra Japan. Munnharpe-plater kan fort bli monotont, men her har vi dratt inn instrumenter som vietnamesisk sitar, hardingfele, langeleik, tablas og sang, samt munnharper fra Vietnam, Bali, Japan, Kina og Kirgizstan. John Wright er jo et stort navn innen britisk folkemusikk, så jeg venter en del internasjonal oppmerksomhet. Vi har allerede sendt 100 CD-plater til Japan.

Om Karvan:
- Dette er hybridmusikk. Javid Afsari Rad og Abdulrahman Surizehi er begge fra Iran, men siden de har utspring i forskjellige kulturer i hjemlandet ville de neppe ha spilt sammen der. Men siden begge bor i Oslo, kom de sammen her og resultatet er blitt svært spennende. Plata er et konsertopptak fra Gamle Aker kirke under Verden i Norden-festivalen i Oslo i 1998, og Surizehi sa selv at musikken ble tatt opp da han var på høyden som musiker.

Om "Myllarspel":
- Plata er gitt ut i forbindelse med jubileet til Myllarguten, og jeg er spesielt godt fornøyd med lydkvaliteten. Hardingfeleproduksjoner lider ofte av for mye romklang, synes jeg, men her har vi gjort de fleste av innspillingene utenfor studio. Felespillerne er blitt tatt opp på hytta og hjemme på kjøkkenet, og resultatet er blitt en tørr, god lyd. Spesielt Øystein Romtveit har en ekstra glans over seg, men alle de fem felespillerne har gjort en flott innsats.