Hellstenius forsvarer NoTAM
"Hvordan kan man la være å satse på NOTAM?", spør komponist Henrik Hellstenius i dette åpne brevet, skrevet i forbindelse med nedleggelsen som truer senteret. Han stiller spørsmålstegn ved om Norges kulturelle styringssystem i det hele tatt er interessert i å gi såkalt marginal kunst skikkelige vilkår, og avslutter sitt innlegg slik: "Vi aner at det vil ta mange tiår til før Kulturdepartmenet oppdager hvilken tid vi lever i, i 2001. Og da kan man jo alltids planlegge å bygge et museum over den elektroniske musikken."

Hvordan kan man la være å satse på NOTAM?

Man blir truffet av en uendelig tristhet med jevne mellomrom. Det er ikke til å unngå når man er jevnlig tilskuer til hvordan ny kunst blir behandlet i dette landet.

De latterliggjørelsene Dagsrevyen forleden presterte å lage av presentasjonen av Museet for Samtidskunst nye utstilling, kan anskueliggjøre det til enhver tid anstrengte forhold det offisielle Norge har til den nye kunsten. Her virker folks fordommer parallelle med medias fordommer, og dessverre også kulturbyråkratenes fordommer.

For hva annet kan ligge i bunn enn ignorans og fordommer når Kulturdepartementet ikke klarer å skaffe Norges eneste musikkteknologiske senter, NoTAM, penger nok til å betale husleien sin (departementet bevilger NoTAM 600.000 kr i året!). Dette på tross av de evinnelige taler og fraser om viktighet av det nyskapende, og viktighet av å satse på teknologi.

Sannheten er at vårt kulturelle styringssystem ikke er interessert i å gi denne formen for kunstuttrykk noe som helst, de sier det bare ikke offentlig. Man kan ikke bli overrasket over denne behandlingen NoTAM får. Den elektroakustiske musikken står ikke sterkt i Norge. Den føyer seg inn i rekken av «marginale» kunstuttrykk som det ikke finnes øye for der penger forvaltes. Det er derfor ingen undring at NoTAM har fått den samme pengesum fra departementet siden 1993.Det sier noe om oppfølging og satsing.

Jeg er en av mange komponister som har nytt godt av NoTAM. NoTAM er et sted hvor man helt gratis kan komme for å arbeide med elektronisk lyd. Her kan man få hjelp, delta på kurs eller benytte de mange teknologiske fasilitetene til å skape musikk. Det er klart at dette ikke gir gjenklang i departementet. Vi snakker tross alt om en marginal musikk og en marginal teknologi. Men kan man svare meg hvor man ellers går i dette forblåste landet og får gratis tilgang og hjelp til sine musikalske prosjekter? Skal man forstå det slik at alle som arbeider med musikk og teknologi må kjøpe alt utstyret selv? Ja, det er jo god samfunnsøkonomi!

Eller kanskje man skal få et slikt senter til å «lønne seg»? Til det er dessverre NOTAMs område for lite interessant for de som kunne tenkes å prøve. Man tjener ikke noe på det, bare i form av kunstverk som skapes og nye muligheter i musikk og teknologi som åpnes opp. Men, oops, det er det jo liksom det de statlige kulturfunsjonærer er ansatt for å ta vare på. De som ikke i løpet av 8 år har klart å få ut fingeren for å finne ut hvor NoTAM skal ligge og hvordan man skal satse på det. Når man har stillstand i 8 år, så er det noe som tyder på at man rett og slett ikke er interessert. Og når man ikke er interessert i denne kunsten som skapes i spennet mellom musikere/komponister og teknologi i år 2001, så er det noe alvorlig feil i ens forståelse av ens egen tid.

Vi lever nemlig ikke i en tid hvor musikk som utrykk står svakt. Og vi lever heller ikke i en tid hvor teknologien står svakt. Man skal være mer enn alminnelig svaksynt for ikke å oppdage den eksplosive kraft det er i den kunsten skapes i samhandling med ny teknologi om dagen. Vi snakker ikke om å satse på bevaring og museum når vi snakker om NOTAM. Vi snakker om å satse på det som alle med den minste interesse for feltet musikk ser; en eksplosiv økning i antall komponister og musikere som arbeider med teknologi. Men det er klart: Det er sikkert slik at man setter de lusne ekstrabevilgninger NoTAM trengerfor å kunne betale husleia, opp mot en sykehjemsplass eller et bygdemuseum.

Lykke til med forvaltningen av den nye kunsten i det nye årtusen, Norges Kulturdepartement. Vi aner at det vil ta mange tiår til før departementet oppdager hvilken tid vi lever i, i 2001. Og da kan man jo alltids planlegge å bygge et museum over den elektroniske musikken.

Om du ønsker å kommentere den vanskelige situasjonen NoTAM nå er havnet i, kan ditt bidrag sendes til ballade@mic.no.