Når pølser er pærer, lever janteloven
Make Me Dance er et norsk nettsted for hitmusikk på nettet. Daglig leder Espen Bergh melder seg her på i debatten om popkritikk, og mener at det er på høy tid at de beste musikkskribentene i Norge slår seg sammen. Selv stiller Make Me Dance gjerne med både utstyr og tjenester, og tilbyr seg å hjelpe aktører som sliter opp på danseføttene.
Etter å ha lest innleggene rundt musikkjournalistikk kan jeg ikke annet enn å bøye meg i kne - og gråte. Det kan jo ikke være nødvendig å melde seg inn i skrikekoret mot tabloidpressen og manglende betaling for musikkjournalistikk.
Jeg har bare et innstendig ønske til alle sammen: FOREN DERE!
Norge er et filleland med 4 millioner innbyggere, like mye som en storby i Europa. Vi kan derfor ikke forvente at det er annet enn middelmådighet som gjeldende standard. Det er jo begrenset hvor mye kunnskap to/tre personer i en redaksjon kan ha av kompetanse på et så stort område som musikk. Og det er nettopp summen av alle dere engasjerte som er den kunnskapen disse mangler.
Da vi startet MakeMeDance i februar hadde vi en klar filosofi: Vi skal ikke omtale Britneys pupper, eller anmelde plater/artister der vi ikke har god kunnskap om sjangeren. Kort sagt: Vi skal omtale musikk og gleden ved musikk. Dette var et klart verdivalg, og jeg tror nettopp at det er slike verdivalg som gir grobunn for varige verdier. De skaper kvalitet, og med litt stø kurs (les: is i magen) inntekter i fremtiden.
Med et "verdensbilde" som preges av ydmykhet mot en bransje som er totalt blottet for ydmykhet, lever Sandemoses lov i beste velgående. Det er nemlig ikke "glamour" å stå på gjestelister, motta en promo-CD eller kanskje få et intervju med en artist hvis "de store" har sagt nei. Det er "glamour" å kunne se tilbake på det man formidlet for ti år siden med stolthet - helt ned i tærne. Det er nemlig kvalitet, og det har en enorm verdi, både for deg som formidler og de fremtidige generasjoner. Historie er jo det vi lever av og for.
Så til alle som ikke er opptatt av å pisse på stolper eller opphøye seg selv, har jeg følgende forslag: La oss lage Norges beste nettverk av musikknettsteder hvor de med kunnskap om en sjanger og interesse for en artist er guder, og vi andre holder kjeft - det er jo ikke nødvendig å mene noe om alt. Rikssynsere har vi nok av!
Jeg mener det er på tide å ta et skippertak for musikknorge, og sammen kan vi løfte dette til nye høyder.
Derfor stiller vi følgende til fri disposisjon for de som er villige til å ta et tak: