Stavanger konserthus melder at kalkylene holder
Nye kostnadsberegninger viser at konserthuset kan realiseres innenfor den vedtatte kostnadsrammen på 1 225 mill. kroner heter det fra nye Stavanger konserthus.

Kostnadsberegningene er gjort av prosjektets arkitekt og spesialrådgivere, og er basert på skisseprosjektet som nå legges fram.

- Vi er tilfreds med at kostnadsrammen holder, og at vi kan gå videre med prosjekteringen uten å gå på akkord med kvaliteten i prosjektet, sier direktør i Nytt konserthus IKS, Ole Hetland.

Grunnlaget for skisseprosjektet er programmet, juryens merknader og innspill fra brukerne.

- Vi har hele tiden hatt en konstruktiv dialog, og jeg føler at vi sammen med brukere, arkitekt og rådgivere har funnet fram til gode løsninger, sier Hetland.

Stramt budsjett

I kalkylen gjenstår det nå en buffer for prisstigning og marginreserve på 245 mill. kroner. Da er 50 mill. kroner disponert til styrking av kalkylen og til forventet prisstigning. Budsjettet er stramt, og det må i fortsettelsen søkes etter gode løsninger som kan gi besparelser, sier prosjektsjef Arve Madland

I skisseprosjektet som nå legges fram er hovedgrepene fra arkitektkonkurransen beholdt og videreutviklet. Konserthuset er bygget opp omkring to komplementære saler: Orkestersalen og flerbrukssalen. Orkestersalen blir liggende som et instrument inne i et tungt, tett prisme i rød betong, mens flerbrukssalen blir liggende inne i et lett og transparent glassprisme.

Orkestersalen

De to salene begynner nå å ta form. Orkestersalen, spesialdesignet for akustisk musikk, har i utgangspunktet form som en skoeske. Dette er den beste form for konsertsaler av denne størrelse. Det er lagt vekt på å skape en intim sal som skal fungere godt både med et mindre og et stort publikum. Salen har nå fått avrundede former, og det er lagt vekt på å skape nærhet mellom publikum og utøvere. Det blir ca. 600 plasser i parkett. Dette gjør at salen vil føles godt besatt ved en kammerkonsert med 400 tilhørere i parkett, og mørklagte gallerier. Ved stort orkester og alle gallerier i bruk vil det være plass til 1500.

Salen vil få tre gallerier. Sidegalleriene vil bli fristilt fra veggene gjennom en smekker bærekonstruksjon. Gallerienes utforming er et viktig element for å oppnå optimale akustiske forhold i salen.

Orkestresalen vil få en himling som kan heves og senkes. Volumet, og dermed etterklangstiden i salen, kan på denne måten reguleres i forhold til den musikken som skal framføres. For presisjonen i et orkester er det viktig med tidlige lydrefleksjoner. Dette skal sikres ved at det innstalleres bevegelige reflektorer over scenen.

Orkestersalen vil også bli brukt til konserter med lettere forsterket musikk og til konferanser. For at salen skal fungere godt i slike sammenhenger er det behov for å dempe salen (redusere etterklangstiden). Dette vil skje ved at lydabsorberende tepper bringes inn på veggene.

Flerbrukssalen

Flerbrukssalen blir orkestersalens motpol. Den blir designet for forsterket musikk og musikkteater. I programmet er det beskrevet en sal med fleksibel publikumskapasitet, som raskt kan omstilles fra en sal med amfi til en sal med flatt golv. I skisseprosjektet er dette løst ved at golvet i salen bygges opp av store løftepodier. Ved flatt golv og stående publikum lagres stolene under golvet. Salen blir teknisk avansert, og skal av et par medarbeidere kunne rigges til forskjellige oppsett på mindre enn en time.

Salen får en hovedscene der sceneåpningen kan varieres i størrelse. Salen får to gallerier. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse vil bakscenen bli benyttet som scene, mens hovedscenen blir en del av det flate golvet. Salen får ett sidegalleri og to faste gallerier i bakkant. Ved amfioppstilling får salen i underkant av 900 sitteplasser. Ved flatt golv, og stående publikum, vil det være plass til 1900 i salen.

Akustikken i flerbrukssalen skal kunne tilpasses ulike former for forsterket musikk. Den vil bli regulert ved hjelp av lydabsorberende tepper på veggene og i rommet.

Foaje blir liggende i front av flerbrukssalen. Fra foajeområdet, som blir fordelt på flere plan, blir det utsyn mot sjøen, fjellene og byen. Fra de ulike planene blir det innganger til konsertsalen og til flerbrukssalen. Restaurant er flyttet fra orkesterområdet og inn i foajeområdet og vil sammen med kafe og barer utgjøre serveringstilbudet. Serveringsopplegget er under utredning.

VIP-området er flyttet fra fojeområdet og blir nå liggende på 4. plan i forkant av orkestersalen. Dermed frigjøres et område på øverste plan i foajeen. Det blir et sted der det blant annet kan framføres mindre foajekonserter.

Konserthuset og uteområdet vil få universell utforming. Det innebærer blant annet tilgjengelighet for alle via heiser eller ramper. Rullestolsbrukere får plass i soner nær inngangene til salene. Skranker og disker blir utformet med forskjellig høyder, tilpasset alle brukere.

Det er foreløpig ikke tatt stilling til farge- og materialvalg inne i konserthust. Dette vil skje i løpet av forprosjektfasen. Forprosjektet skal være klart i februar 2008.

Styret for Nytt konserthus IKS skal behandle skisseprosjektet og kalkylen onsdag 19. september.

Konserthuset får byggestart høsten 2008, og skal stå klart sent i 2011.

Det er Stavanger konserthus som melder dette.