Nita Kapoor: - Også en allmennkringkaster må kunne betale regningene
Kulturavdelingen kutter i disse dager ni medarbeidere fra sine rekker - fem av dem er direkte tilknyttet musikkavdelingen. Forklaringen fra kultursjef Nita Kapoor er at det i flere år har vært for mange kulturjournalister i kanalen. Til tross for dette har Kapoor ansatt flere nye journalister det siste året, som nå må gå. Ingen av disse kan loves nye jobber i NRK, men Kapoor insisterer allikevel på at "ingen har blitt sagt opp i NRK". Mye av skylden legges på et politisk vedtak om at 10% av alle TV-produksjoner skal utsettes til eksterne aktører - som nå har blitt implementert også i kulturavdelingen. I dette intervjuet forklarer Nita Kapoor om bakgrunnen for kuttene, og hvorfor TV-kravet har gjort at alle de fem musikk-ansatte har blitt tatt fra radioens dekning av klassisk-, jazz og samtidsmusikk.

Av Knut Steen

Da Gro Holm ble ansatt som Nyhetsdirektør tidligere denne måneden, sa hun at det ikke kom til å bli oppsigelser i NRK; fordi kanalen gikk så godt. Tok Holm feil, eller har det skjedd noe drastisk i løpet av de siste tre ukene?

- Det er ingen som er blitt sagt opp i NRK, men enkelte funksjoner blir gjort overtallige i Kulturavdelingen i denne prosessen. Derfor er det er teknisk feil å si at det er oppsigelser. Men det er riktig at vi må kutte ned, og de som rammes er faste stillinger i kulturavdelingen, bekrefter Kultursjef i NRK, Nita Kapoor.

Hvem rammes?

I begynnelsen av denne prosessen var det snakk om at 10 årsverk skulle skjæres bort. Kan du fortelle litt mer om hvor mange stillinger skal kuttes, og hvor skal de kuttes fra?

- Jeg har sett meg nødt til å redusere med i alt ni årsverk av totalt 150 i kulturavdelingen, som har en generell overtallighet på tvers i organisasjonen. Det har blitt kuttet jevnt i hele kulturavdelingen: tre årsverk vil forsvinne fra musikk, det vil også tas tre årsverk fra kultur og samfunn, som dekker film, kunst, litteratur og kultur i vid forstand. I tillegg forsvinner tre årsverk fra nyhet og aktualitet, og et halvt årsverk fra administrasjonen. Vi jobber nå hardt med å finne alternative løsninger for de som er overtallige.

"Overtallighet" - et pent ord for "sparken"?

Men uansett hva man velger å kalle det – de ”overtallige” må forlate stillingene de ble ansatte i, og står for øyeblikket uten jobb. Forstår du at mange oppfatter det du kaller overtallighet som en oppsigelse?

- At det oppfattes slik, må jeg bare registrere. At denne situasjonen er fortvilende har jeg ingen problemer med å forstå – de det gjelder har en kompetanse som vi gjerne skulle ha beholdt. Jeg må bare understreke at dette skyldes forhold utenfor den enkelte medarbeider. Vi har blant annet måttet etterkomme politiske krav om økt utsetting til eksterne produsenter.

Siden du skiller så klart mellom overtallighet og oppsigelser – kan du i det minste garantere at de som blir gjort overtallige får en ny jobb i NRK som er relevant for deres kompetanse?

- Vi har en del alternative funksjoner i NRK, som vikariater, engasjementer og stillinger av ulik sort. Vi gjør vårt aller beste for å sikre at de det gjelder får mulighet til å jobbe andre steder i NRK, men jeg kan ikke garantere at de får et alternativt tilbud.

Farvel per telefon

VG skrev forrige uke om fotografen Klaus Sandvik, som fikk den triste beskjeden over telefon, mens han var ute på oppdrag. Litt senere fikk Kristin Kverndokk en liknende telefon, fem minutter før hun skulle på lufta som reporter i Midt i Musikken. Synes du dette er å behandle ansatte på en respektfull måte?

- De ble oppringt for å bli invitert til en samtale, det var ikke slikt at de ble oppsagt over telefonen. Ingen er oppsagt.

Men Sandvik selv sier jo til VG at han ble sparket over telefon, tar han feil?

- Jeg har selv snakket med ham i etterkant av oppslaget, og understreket for ham at han ikke er sparket, vi jobber med alternativer for ham. Vi ble uansett enige om at de det gjaldt ikke bare skulle få en innkalling i posten, de skulle også bli oppringt. Jeg kan bare beklage at oppringningene skjedde på en måte som gjorde at de følte situasjonen ekstra ubehagelig, men det er også viktig at man får beskjed direkte fra ledelsen så fort som mulig når noe slikt skjer.

For mange journalister, for få oppdrag

Til ulike avisintervjuer sier du at kuttene skyldes krav om effektivisering og ekstern utsetting. Er NRKs medarbeidere for dyre i drift eller for lite effektive i forhold til de kravene som stilles til dere i dag?

- Nei, men vi har et for stort volum på bemanningen i forhold til det vi har vi har bestillinger til [fra kringkaster, red anm.]. Vi har hatt en overtallighet i radio i noen år allerede, som vi har forsøkt å jobbe rundt. Når overtalligheten også rammer TV, blir avstanden i lønnsmidler så stor at vi ikke hadde noe annet valg enn å gjøre en permanent bemanningsreduksjon i avdelingen.

Betyr dette at også NRK ønsker å legge seg på den samme linjen som flere av dagsavisene, med flere vikarer i stedet for faste stillinger?

- Nei, i utgangspunktet ikke. NRK har alltid hatt vikarer. En organisasjon på over 3000 ansatte må nødvendigvis ha folk som kan tre inn når folk blir syke, går ut i permisjon, eller har annet fravær. Men hos meg er det ikke noen policy å øke bemanningen med vikarer.

- Ansiennitet var viktigst

Etter det Ballade har fått opplyst, har en av retningslinjene for oppsigelsene vært at man skulle skjerme de som har såkalt ”kritisk kompetanse” i kanalen. Samtidig ser det ut som svært mange av de ansatte har blitt sparket på grunnlag av manglende ansiennitet – selv om de sitter på spesialkompetanse innenfor felt som jazz, klassisk og samtidsmusikk. Hvordan forklarer du dette?

- Vi har fulgt to prinsipper. Det første og viktigste, som vi har blitt enige om i samarbeid med de ansattes fagforeninger, er ansiennitet. Men det er riktig at vi også ser dette i sammenheng med kritisk kompetanse – altså kompetanse vi trenger for å levere de programmene som er bestilt fra oss. Så de tunge avgjørelsene om hvem som har måttet gå, har blitt tatt på grunnlag av begge disse prinsippene.

Tung opplæring - og rett ut

Jazzavdelingen rammes spesielt hardt av disse oppsigelsene. De sist ansatte medarbeiderne der har i lengre tid blitt bekostet med en masse skolering og opplæring, samtidig som de har bygget opp et kontaktnett, gjort seg kjent i musikkmiljøet, undervisningsmiljøet og bransjen. Nå, et halvt år etter, skal de ut. Er ikke dette fryktelig dårlig økonomi for NRK?

- Det er ikke en ønsket situasjon. NRK har Norges største og beste kulturavdeling, og alle våre medarbeidere er ansatte i vår avdeling fordi de er dyktige. Mange av dem har jobbet med kulturstoff i flere tiår, og vi ønsker ikke å miste dem. Men samtidig har vi vært nødt til å gjøre noen tøffe valg.

Radiosmell for TV-krav

Grunnlaget for denne overtalligheten er et politisk vedtak på at 10% av produksjonene skal lyses ut på det private markedet – men dette gjelder kun TV. Da Ballade snakket med musikksjef i kringkasterorganisasjonen, Jorun Hope, fortalte hun at det ikke var noen nedgang i bestillingene fra kringkaster til Radio – allikevel har du valgt å kvitte deg med en rekke unge radiofolk. Hvorfor kutter du i radiostillinger når det er TV som har nedgang i produksjonen?

- Det skyldes for det første at vi har hatt overtallighet på radio i noen år, i tillegg til at det er økt krav om effektivisering også på radiosiden. Det er ulike typer stillinger i avdelingen, men den aller største posten er journalistene – det er først og fremst her overtalligheten finnes. Mange av journalistene er multimediale, så kuttene rammer både radio og TV. I alt er det åtte journalister som må gå, forteller Kapoor.

Men i denne perioden hvor det altså har vært overtall, har dere allikevel ansatt flere journalister i radio. Hvis disse ikke har hatt det dere selv kaller ”kritisk kompetanse” – hvorfor har dere da ansatt dem i det hele tatt?

- De medarbeiderne som ble sist tilsatt har også meget høy kompetanse, og det er derfor de ble tilsatt når det ble ledige stillinger, f.eks på basis av nye programbestillinger eller at andre medarbeidere sluttet.

Hva skjer med musikkdekningen?

Tre årsverk fordelt på fem personer kuttes fra musikkavdelingen. Betyr dette at NRK nå er mindre opptatte av å dekke musikkfeltet – og særlig genrene klassisk, jazz og samtidsmusikk, som heller ikke får noen særlig dekning ellers i pressen?

- Nei. Som jeg nevnte har vi tatt tre årsverk fra hver av våre tre avdelinger. Avdelingen for kulturnyheter og aktualitet er mye mindre, men mister også tre personer. Dette er noe vi gjør fordi vi må, ikke fordi vi vil ha en dårligere musikkdekning.

Betyr den varslede nedgangen i egenproduksjoner at også NRK vil satse mer på underholdningsstoff fra utlandet?

- Ansvaret for innkjøp og programsetting i NRKs sendeskjema ligger hos Kringkasterne. Dette er ikke et spørsmål jeg kan ta stilling til. For Kulturavdelingens del har vi løpende hatt kulturdekning fra utlandet i våre programmer på radio og tv i mange år.

- Ingen NRK-munnkurv

Selv om NRK dekket Dagbladets nedskjæringer med interesse, har dere enda ikke skrevet ett ord om kuttene i egne rekker. Er dette noe dere helst ikke vil snakke om, eller har journalistene deres fått munnkurv?
- Ingen har fått munnkurv, men vi jobber etter vanlige prinsipper om dekning av egen bedrift. I så måte må man være litt forsiktige av habilitetshensyn – her er våre journalister part i saken. Men det har vært omtalt på NRK.no. [Red. anm: Ballade fant etter grundige søk en notis på seks linjer.]

Solidaritet eller soliditet

Nåværende leder i komponistforeningen, Synne Skouen, gikk i sin tid av som kultursjef fordi hun mente at det var uakseptable forhold for kultur i NRK. Du ser i stedet ut til å stille deg på ledelsens side når de ber om kutt i NRKs menneskelige ressurser. Burde du ikke heller stilt deg solidarisk med de ansatte i denne saken?

- Jeg er en del av ledelsen, så det er mitt ansvar å ta slike avgjørelser når de kommer. Det er fryktelig trist å måtte fortelle flinke folk at vi ikke lenger har råd til å ha dem her, men det er altså min jobbe å sørge for at kulturavdelingen har en bærekraftig og trygg fremtid. Når man blir tvunget til å nedbemanne, er det selvfølgelig viktig å gjøre det med så mye kjærlighet og empati som mulig, men jeg må også tenke på de resterende 95% av våre ansatte, og trygge deres fremtid så godt det lar seg gjøre.

Svarer på bransjekritikk: - Vi må også kunne betale regningene

Både Foreningen Norske Plateselskaper og Musikernes Fellesorganisasjon har reagert sterkt på kuttene i kulturredaksjonen. Til Ballade har de to organisasjonene sagt at NRK synes i stigende grad å være nærmest hysterisk opptatt av lønnsomhet og rating, og at denne stadige markedstilpassingen er et sykdomstegn for en lisensbetalt allmennkringkaster. Er dette en kritikk du kan forstå?

- ”Lønnsomhet” oppstår gjennom mange former for verdiskaping, kunnskapsmessig og menneskelig, ikke bare økonomisk. Dette mener jeg at NRK er opptatt av og viser i sine resultater. Men vi må også kunne betale regningene og forholde oss til en økonomisk virkelighet, ellers vil vi ikke være profesjonelle. Det du kaller ”markedstilpasning” høres kynisk og kaldt ut, men det handler også om å forholde oss til vårt publikum, som tross alt er de som betaler lisensen og dem vi lager programmer for. Å få stadig økt kunnskap om vårt mangfoldige publikum, deres ønsker og behov, er en viktig oppgave – også for en allmennkringkaster.

Ung og tung - eller tom og dum?

Da NRK2 ble lansert, skulle kanalen være ”ung og tung”. Nå har de aller fleste ”tunge” programmene forsvunnet fra kanalen, mens store sendeflater dekkes av Svisj, Karaoke-TV, David Letterman og Sport Jukebox. Er John G. Bernanders stadig økende markedsfokus i ferd med å rasere kulturtilbudet i NRK?

- Nei! NRK har, og skal fortsette å ha, Norges beste programmer og journalistiske miljøer for kultur, drama, dokumentar, nyheter, naturprogrammer, barneprogrammer, underholdningstilbud - både for smale og brede interessegrupper. Jeg opplever at Bernander er kontinuerlig opptatt av mangfoldet og kvaliteten i vårt totale tilbud, og av å styrke NRKs posisjon som allmenkringkaster, avslutter Nita Kapoor.