Jazzen, livet og døden
I anledning Jazzforums 50års jublileum tok Ballade en prat med daglig leder Tore Flesjø om jazz, Åse Kleveland og plateskapenes rolle. Særlig fremhevet han betydningen av at sammenslåingen mellom Norsk Jazzforbund og Foreningen Norske Jazzmusikere i 1997 som utslagsgivende for den sterke stillingen norsk jazz har i dag. Han benyttet også intervjuet i sammenheng med jubiléet til å komme med et jubileumsønske på strak arm. - Mitt ønske fremover er at politikerne i Kulturkomitéen på Stortinget legger inn støtte til Nasjonal Jazzscene. Det er bare å trykke på bevilgningsknappen, vi er klare fra januar, proklamerer han.

Av Kyrre Tromm Lindvig

- Det var faktisk daværende kulturminister Åse Kleveland som anbefalte sammenslåingen av Norsk Jazzforbund og Foreningen Norske Jazzmusikere. Hun mente at vi samlet ville stå sterkere, og det har hun fått rett i, sier Flesjø. Ellers forteller han at det ikke har vært noen problemer med å ha både konsertarrangørene og musikerne i samme forbund.

- Vi jobber preventivt i forhold til konflikter, vi legger vekt på begges rolle. Vi merker at det er enkelte forskjeller mellom oss og rocke-miljøet. Norsk Rockforbund er en organisasjon som primært er til for arrangørene, men vi føler at jazzen som helhet har fått mye større gjennomslag kulturpolitisk, strukturelt og økonomisk ved å være samlet, poengterer Flesjø.

I sammenheng med 50årsjubiléet utga Jazzforums eget organ, Jazznytt, ut en større utgave med over 100 sider. Hovedfokuset lå i stor grad på hvor norsk jazz står i dag, og særlig ble viktigheten av at man i dag høster mye lovord i utlandet påpekt som en viktig faktor.

Men hvor viktig er det egentlig at vi får blest i utlandet, er vi ikke sikre nok på at vi faktisk leverer og produserer bra nok ting her i landet? Trenger vi et "godkjent"- stempel fra utlandet før vi tror at det vi gjør er bra?

- Det avgjørende er at det er et relativt lite marked for jazz, tross alt. Derfor trenger vi å komme ut for å kunne nå frem til nok publikummere. Dessuten er det ingen tvil om at norske musikere blir bedre av å komme ut og sammenligne seg med det beste av det beste der ute, sier Flesjø.

Han vil ellers ikke være med på at norske jazzmusikeres omdømme i utlandet er oppskrytt her hjemme. - Man må huske på at når det ofte er glissent når et norsk band spiller i New York, for eksempel, så er det rett og slett fordi det ikke alltid er fullt på klubbene der borte heller. Men vi er på kartet innen nisjene, særlig de mange norske plateselskap som har kommet i det siste finner et stort publikum over hele verden, om enn noe spredt, forklarer Flesjø.

Det er i det siste særlig den elektroniske jazzen, med Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft som de fremste eksponenter, som har fått mest oppmerksomhet i utlandet. Flesjø er helt overbevist om at denne relativt nye stilen kommer til å bli like viktig som for eksempel det jazz-rocken var.

- I dag er vi kommet inn i en litt mer mangfoldig periode igjen, men den elektroniske jazzen kommer til å fortsette lenge enda, og der er vi i Norge ledende. Samlet sett kan man si at vi her i landet er mest innovative innen jazz i Europa i dag, sier han og fremhever viktigheten av jazzlinjen i Trondhjem for den sunne tilstanden norsk jazz er i dag.

- Der har de fremhevet orginalitet og selvstendighet fremfor å slavisk følge lærere. Etter hvert er det også kommet mange andre gode utdannelsesinstitusjoner, blant annet har Musikkhøyskolen i Oslo et meget godt tilbud innen jazz. Lærerne skal ha all mulig honnør for den jobben de gjør, sier Flesjø med ettertrykk.

Selv om Jazzforum nå fyller 50, er det ingenting som tyder på at de kommer til å hvile på sine laurbær. Flesjø selv er særlig opptatt av at det må jobbes mer med å bygge opp klubbsystemet, slik at jazzmusikerne får flere steder å spille. - Dette er meget viktig, det vil gi flere jobber til musikerne og et mye bedre tilbud til publikum, sier han.

- Vi organiserer i dag over 65 klubber, disse må trenger penger for å kunne opprettholde et godt tilbud. Og av særlig viktighet er etableringen av en Nasjonal Jazzscene. Der har vi fått positive signaler, blant annet via kulturmeldingen og hvis jeg i anledning av jubiléet kan komme med et ønske vil jeg gi en klar og tydelig beskjed til politikerne i Kulturkomitéen: Jazz-Norge er klare til å begynne i Januar, det er bare å trykke på bevilgningsknappen!