KrF: Statlig mp3kompensasjon er urealistisk
POLITISK RUNDSPØRRING: Er fri fildeling verneverdig? Bør i så fall åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate på nettet? Ballade har fått de politiske partienes synspunkter på fildeling, regelverk og håndhevelse. I dag er det May-Helen Molvær Grimstad i Kristelig Folkeparti sin tur.

Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim

Ballade har foretatt en rundspørring på Stortinget for å lodde dybden i kunnskapen og avdekke holdningene til åndsverk og fildeling. Er fildelingen verneverdig? Bør i så fall åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate? Debatten på dette feltet har vært preget av skyttergravsmentalitet. Kan vi håpe på et bedre debattklima der både prinsipper og konkrete tiltak kan vurderes nøkternt?

Den rød-grønne regjeringen har sagt at den skal ta opp åndsverkloven til revisjon i løpet av 2009. Kanskje kommer saken til Stortinget i høst, men ikke før valget. Det har ikke kommet signaler på hvor omfattende revisjonen vil bli eller om sentrale prinsipper som eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring skal endres.

Partiene har hittil hovedsaklig møtt utfordringen med åpne seminarer og rådslag. Noen få har markert seg konkret. Men hvor går de politiske skillelinjene i fildelingssaken? Mener partiene i bunn og grunn det samme bak fernisset av politisk retorikk? Eller vil holdningene til disse problemstillingene, som skal veie opphavspersonens rettigheter mot fri deling av kultur, avtegnes etter tradisjonelle politiske akser, med fokus på eiendomsretten og kommersielle næringsaspekter til høyre for sentrum, og de kollektive rettene til venstre?

Tirsdag svarte Venstre på våre spørsmål, onsdag slapp Høyre til, og torsdag var det Senterpartiets tur. I dag svarer May-Helen Molvær Grimstad, leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Mener partiet at fri fildeling er en positiv kraft i utviklingen av Internett?

- Det sentrale må være å sikre rettighetsinnehavernes interesser slik at disse ivaretas på en god måte. Det er ikke akseptabelt å stjele andres eiendom. Åndsverksloven må håndheves på samme måte som man håndhever andre lover. Det er ingen prinsipiell forskjell på å eie et åndsverk og å eie en gjenstand. Mister vi respekten for retten til å eie et åndsverk, svekkes grunnlaget for produksjon av kunst og kultur. Det sentrale prinsipp må fremdeles være at det er rettighetsinnehaverne som eier et åndsverk.

(Ballade definerer i denne sammenheng fildeling som brukerstyrt opp- og nedlasting av både rettighetsbelagte og "frie" mediafiler. En artist eller opphavsmanns gratis tilgjengeliggjøring, for eksempel på egen hjemmeside, holdes utenfor.)

Er verdien av fildelingen i så fall så stor at man ikke bør begrense den?

- Problemstillingen er helt feil. Fildeling uten rettighetsinnehavers tillatelse og/eller uten at rettighetsinnehaver får kompensert for åndsverk er og skal være ulovlig.

Flere undersøkelser, blant annet de foretatt av det svenske TONO (STIM) og Handelshøyskolen BI tyder på at det er betalingsvilje der ute, også blant fildelerne. Hvordan vil partiet stimulere til videre innovasjon av betalingstjenester som kan overflødiggjøre den ulovlige delingen av opphavsbeskyttet materiale?

- Ny teknologi utfordrer rettighetsinnehaveres rett til godtgjørelse for sine produkt, men samtidig åpner ny teknologi for store muligheter. Det utvikles nå tjenester der fildeling og nedlasting av digitalt materiale foregår i lovlige former. Vi har reklame- og/eller abonnementsfinansierte tjenester som gir brukerne tilgang til store mengder materiale – helt lovlig. Dette vil øke i omfang. Vi ser at streamingtjenester er i ferd med å ta av.

- Økt båndbredde og større prosessorkraft åpner for helt nye tjenester som er attraktive for sluttbruker. Dette er bra, og teknologiutviklingen gir nye muligheter til å sikre rettighetsinnehaverne på en god måte. Det bør ligge et stort potensial for bransjen i å utvikle attraktive tjenester på nettet som ivaretar både brukernes og rettighetsinnehavernes interesser innenfor lovverket.

Kan man/bør man etablere et system for kompensasjon/avregning av musikkfiler som brukerne selv velger å distribuere i nettverk, gjennom for eksempel å belaste den enkelte fildeler pr. nedlasting gjennom internettabonnementet, en generell avgift på alle internettabonnementer, eller en kollektiv kompensasjonsordning finansiert over skatteseddelen, med en størrelse som er fastsatt av Stortinget, på samme måte som kopiering til privat bruk kompenseres i dag?

- Det sentrale er at bransjen utvikler gode og brukervennlige tjenester som gjør det attraktivt å laste ned lovlig. Utspill som vi har hørt fra for eksempel statsråd Solhjell, om å gjøre fildeling lovlig ”mot at man finner en måte å betale opphavsmenn på”, er i beste fall naivt.

- Det er dessuten svært uklart hvordan dette skal gjennomføres. Utspillet har skapt uklarhet om hva som er regjeringens politikk på dette området, all den tid kunnskapsministeren og kulturministeren sender ulike signaler. Dette er nok et eksempel på at SV snakker med flere tunger. Kunnskapsministerens forslag om at staten skal gå inn å betale for all nedlasting, er både urealistisk og en prinsipiell kortslutning. Det kan ikke være slik at alle skal betale for noe andre har misbrukt.

- Jeg er enig med kulturministeren i at rettighetsinnehavernes interesser må ivaretas på en god måte. Det er ikke akseptabelt å stjele andres eiendom. Åndsverksloven må håndheves på samme måte som man håndhever andre lover.

Er Kristelig Folkeparti villige til å ta opp enerettene i åndsverkloven, nærmere bestemt eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring, til ny diskusjon, så fremt dette kan bidra til en styrking av balansen mellom rettighetshaverne og internettbrukernes interesser?

- Det haster med en revisjon av åndsverksloven, og det er heilt nødvendig å tilpasse regelverket til den nye digitale virkeligheten. For KrF er det viktig å sikre grunnlaget for skapende kunstnerne og rettighetsinnehavernes legitime rett til betaling. Dette vil også være i nettbrukernes interesse.

Det er bred enighet om at opphavsretten også gjelder på Internett. Hvordan bør vi i så fall prioritere håndhevingen av åndsverkloven, og hva må til for å gjøre denne håndhevingen effektiv?

- Det er ikke akseptabelt å stjele andres eiendom. Åndsverksloven må håndheves på samme måte som man håndhever andre lover. Vi må ha særlig fokus på de som laster opp med overlegg, og på de som lager systemer for å gjøre piratkopiering lett tilgjengelig.

Hvor langt bør vi være villige til å gå i håndheving av åndsverkloven på Internett i forhold til personvernet?

- KrF er opptatt av personvernet og er blant annet av den grunn svært kritisk til f eks EUs datalagringsdirektiv. Åndsverksloven kan håndheves uten å bryte viktig personvernhensyn.

I en utredning fra Personvernkommisjonen ( NOU 2009: 1 "Individ og integritet") foreslås det en nemd for Internett. Denne nemden skal være forpliktende for nettleverandører, og det skisseres at nemden skal kunne jobbe raskt, effektivt og sørge for tilstrekkelig vern av opphavsmennenes interesser og prinsippet om fri utveksling av kultur på Internett. Hva mener Kristelig Folkeparti om etableringen av en slik nemd?

- Vi har registrert at det blant annet tas til orde for et lavterskeltilbud, der man rapporterer at man opplever seg krenket ved å henvise til den aktuelle nettsiden. Deretter får man en tilbakemelding fra blant andre fagjurister om det er snakk om en overtredelse av personvernet. I arbeidet mot ulovlig innhold på Internett kan dette være et nyttig redskap, men vi må skille ved hva som er politiets og domstolenes ansvar og hva som skal være ansvaret til en slik nemd.
Venstre ønsker seg en offentlig utredning av fildeling og opphavsrett på Internett i form av en NOU for så raskt som mulig å skape et felles kunnskapsgrunnlag, og foreslå politiske løsninger. Hva mener partiet om en slik utredning, og hvilke problemstillinger bør i så fall inn i en slik NOU?

- KrF er ikke fremmed for at det kan gjøres en NOU, men vårt standpunkt hva gjelder rettighetsinnehavernes stilling i åndsverksloven står fast.

Hva mener partiet om dagens situasjon når det kommer til forvaltningen av opphavsrett i fildelingens tidsalder?

- KrF ser svært positivt på utviklingen av nye medietjenester som på en enkel og brukervennlig måte gjør fildeling mulig på en lovlig måte. Dette er viktige tilbud i den digitaliserte tidsalder som kan bidra til kreativitet og en styrket innholdsproduksjon. At det på denne måten blir kortere vei fra den som produserer innholdet til den som kjøper og forbruker kan ha positive effekter.

Både platebransjen, i Norge representert av IFPI og FONO, samt TONO og NOPA, som forvalter opphavsrettighetene, er entydige på at fildeling ikke autorisert av opphavsmann er årsaken til fallet i omsetning siden 2000. Forbruker/konsumentundersøkelser, for eksempel en fersk BI-rapport, tyder imidlertid på at fildelere er den gruppen som kjøper mest musikk. Det samme gjør en rapport i regi av Universitetet i Uppsala/EU fra 2007, (Musiclesson, som hevder at fildeling stimulerer til mer interesse og mer salg av musikk). Har partiet noen oppfatning av hvorvidt det stemmer at fildelingen fører til fall i platesalget?

- Dersom dette er tilfelle forsterkes behovet for at det utvikles gode digitale kommersielle tjenester. Det bør kunne gi nye og effektive inntjeningsmuligheter for selskapene selv om det tradisjonelle platesalget skulle synke. I fremtiden vil formatene og medieplattformene endre seg og det er viktig å være åpen for nye teknologiske løsninger, såfremt vi ikke kompromisser på innholdsprodusentenes og rettighetsinnehavernes rett til betaling.

Hvor viktig er det at vi kommer fram til, for eksempel i nevnte NOU, en begrunnet oppfatning av hvor skadelig fildelingen er?

- Ulovlig fildeling er som sagt ulovlig, og fokus fremover må heller være på hvordan vi kan sikre gode lovlige tjenester som er attraktive for brukerne og kommersielt drivverdige.